fbpx Barneavdelingene forbereder seg på mange luftveissyke barn Hopp til hovedinnhold

Barneavdelingene forbereder seg på mange luftveissyke barn

Bildet viser Kristian Kjærnes.
15 RS-INNLEGGELSER SÅ LANGT: Seksjonsleder og barnesykepleier Kristian Kjærnes sier det utarbeides beredskapsplaner for at flere luftveissyke barn enn normalt kan trenge behandling på Oslo universitetssykehus. Foto: Samira Elamrani

– Jobben min er ikke å være bekymret, men å være beredt, sier Kristian Kjærnes, seksjonssleder for mottaks- og infeksjonsposten for barn på Ullevål.

Forrige uke økte antall tilfeller med koronasmitte i aldersgruppen 6 til 12 år med 54 prosent, ifølge ukesrapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Samtidig har barn begynt å bli syke av andre typer luftveisinfeksjoner, som RS-virus og metapneumovirus.

– Vi har hatt 15 barn innlagt på grunn av RS-virus så langt i høst, sier Kristian Kjærnes, seksjonssleder for mottaks- og infeksjonsposten for barn på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål.

– Det første RS-barnet kom allerede i juli.

Vet ikke om de må på sykehus

Etter at Norge stengte ned fra 12. mars i 2020 og frem til sommeren i 2021, var det knapt ett barn med luftveisinfeksjon på OUS. Det har vekket en bekymring for at mange barn mangler immunitet mot vanlige forkjølelsesvirus, og at flere enn normalt kan bli alvorlig syke når samfunnet åpner igjen.

Blant annet Danmark har de siste månedene registrert uvanlig mange RS-infeksjoner, og noen frykter at det samme kan skje i Norge.

– Men vi vet ikke om de barna som nesten ikke har vært forkjølet som spedbarn, vil bli så syke at de trenger å legges inn i sykehus, sier Kristian Kjærnes.

– Når de blir eldre, endres de anatomiske forholdene, og de har muligens ikke like stor risiko for alvorlig sykdom som mindre barn har. Dette vet vi ikke.

– Er du bekymret for høsten og vinteren?

– Jeg er bekymret for covid-19-smitten som nå rammer de unge, og de sesongbaserte infeksjonene som RS-virus. Men jobben min er ikke å være bekymret, men å være beredt.

Derfor tar OUS høyde for at det kan bli flere innleggelser enn normalt, både på grunn av covid-19, MIS-C, som er en sjelden følgetilstand av covid-19, og sesongbaserte infeksjoner.

Det utarbeides nå beredskapsplaner i flere trinn.

Kan omdisponere

Kjærnes peker på at barnesenteret, med barneinfeksjon og -mottak, ble bygget i 1998 med tanke på en pandemi. Alle de tolv isolatene på barneinfeksjon er luftsmitteisolater.

– Vi samarbeider med resten av barnesenteret og har mulighet til å opprette kohorter på andre sengeposter, sier han.

– Vi har også et godt samarbeid med resten av barneklinikken og en mulighet er å sende «rene» pasienter, altså de som ikke har luftveisinfeksjoner, til Rikshospitalet.

Han sier barnepostene har god erfaring med å omdisponere personale, og at flere sykepleiere fra barnepostene hjalp til på covidkohorten og lungeavdelingen på Ullevål da det var behov for det.

– Har du kompetansen du trenger?

– Jeg skulle gjerne hatt flere folk. Samtidig får jeg nå to vinterengasjementstillinger, og det samme får de to barnemedisinske postene, sier Kjærnes.

– Våre ansatte har god kompetanse i å pleie og behandle disse barna, om de skulle komme.

Har hatt kritisk MIS-C-syke

Kristian Kjærnes sier at det så langt ikke er lagt inn alvorlig syke barn med covid-19.

– Vi har hatt noen med MIS-C som har vært kritisk syke. Vi har stor oppmerksomhet rundt denne tilstanden og er opptatt av å avdekke den fort.

Kjærnes peker også på det kan ligge barn med covid-19 på sykehus, men der covid-19 ikke er årsaken til at de ligger der.

– Det kan være et sekundærfunn. Altså at barnet legges inn på grunn av en skade og behandles for den. Men så oppdager man at barnet tester positivt for covid-19, og da må barnet i isolat, sier han.

Tøff sommer, uten luftveissyke

I Tromsø uttrykker Jan-Erik Jakobsen bekymring for kompetansen dersom det skulle komme flere luftveissyke barn enn normalt.

Han er snart ferdig utdannet barnesykepleier og sitter i styret til Barnesykepleierforbundet. Han har jobbet på barne- og ungdomsseksjonen på Universitetssykehuset i Nord-Norge siden 2017.

– Vi har hatt en tøff sommer med mange krevende pasienter, og da har det ikke vært noen med luftveisinfeksjoner, sier han.

– Barn som må legges inn på sykehus, og som kanskje trenger ventilasjonsstøtte, er krevende ressursmessig.

Han peker på at koronapandemien gjør at de må iverksette ekstra smitteverntiltak.

– For eksempel kan vi ikke ta imot barn med luftveisinfeksjoner i avdelingen. De kommer til sykehusets akuttmottak, der det er opprettet et eget covid-mottak. Da må en sykepleier og en assistent gå fra avdelingen og ned i mottak og ta innkomsten der. 

På dagtid, når det er mange folk på jobb, går det greit.

– Men på kveld og natt, med færre i avdelingen, er det mer sårbart, sier han.

Bildet viser Universitetssykehuset i Nord-Norge.
KREVENDE Å BEHANDLE LUFTVEISSYKE BARN: I Tromsø er snart ferdig barnesykepleier Jan-Erik Jakobsen bekymret for at det kan komme bli lagt inn langt flere barn med luftveissykdom enn normalt. Foto: Terje Pedersen/NTB

– Stille før eventuell storm

Også på St. Olavs hospital i Trondheim har det vært en ganske hektisk sommer. Det opplyser seksjonsleder på barn intensiv, Marit Follan.

– Nå opplever jeg at det er stille før en eventuell storm, sier hun.

Sykehuset har ikke mange barn innlagt med luftveisinfeksjon nå, men Follan forteller at flere operasjoner på barn er utsatt fordi de er hjemme med luftveisinfeksjon, og derfor ikke kan opereres.

Også helsepersonell er syke med luftveisinfeksjon, og borte fra jobb.

– Er dere bekymret for hva som kan komme?

– Vi er nok litt bekymret for at det kan komme mange samtidig. Det er en situasjon vi egentlig ikke har beredskap for.

– Hva er du bekymret for?

– Kompetansen. Dette er en spesialavdeling, og vi har ikke tilgang på så mange ekstravakter, sier hun.

– De ansatte har store stillingsbrøker og har ikke kapasitet til å jobbe mye ekstra. Men vi har studenter i videreutdanning som tar ekstravakter, sier hun.

– Jeg opplever at de ansatte strekker seg når det er behov for det. Men det er noe man klarer i en kort periode, ikke over lang tid. Da blir man sliten.

Bildet viser kvinne-barn-senteret ved St. Olavs hospital i Trondheim.
TAR FREM PLANER I TRONDHEIM: På barn intensiv sier seksjonsleder Marit Follan at det gjøres forberedelser for å kunne håndtere mange luftveissyke barn. Foto: Gorm Kallestad7NTB

Flere flersengsrom

Nå legges det planer for hvordan en eventuell bølge av luftveissyke barn skal håndteres.

Det innebærer blant annet å friske opp kompetansen på å gi luftveisstøtte som high flow-behandling på sengepost, og lære opp nyansatte på barn intensiv.

Marit Follan sier de legger planer for å kunne omdisponere personell fra nyfødtintensiv og voksenintensiv. 

– For eksempel kan det bli aktuelt å legge de eldste av de dårlige covid-syke barna på voksenintensiv, men at sykepleier fra barneintensiv følger med dem over, sier hun.

Fysisk plass kan bli en utfordring for barn intensiv. Posten er bemannet for fem senger pluss recovery. Flere av sengene er på flersengsrom.

– Vi har tidligere løst det ved å lage egne luftveiskohorter, forklarer Follan.

Det vil si at luftveissyke barn har ligget på samme rom, men hvert barn har hatt egne sykepleiere. Da har det vært mulig å legge for eksempel barn med RS og parainfluensa på samme rom. 

– Men kan et barn med covid-19 legges sammen med et barn med en annen type luftveisinfeksjon?

– Nei, det kan det ikke, sier Marit Follan.

Les mer:

Kan du nok om følgetilstanden MIS-C? Test kunnskapene med quiz: Hva kan du om MIS-C?

Les også:

Kraftig økning i sykefraværet blant sykepleiere

SYKE PLEIERE: Antallet tapte dagsverk økte med over 260 000 i andre kvartal i helsesektoren. Illustrasjon: Nils Kr. Reppen. Foto: Mostphotos

Sykefraværet til sykepleiere økte med 14 prosent fra 2. kvartal (april, mai og juni) i 2020 sammenliknet med samme periode i 2021. De viktigste årsakene er allmenne sykdommer, nerveproblemer og psykiske lidelser.

Statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser et legemeldt sykefravær på 8,7 prosent for alle sykepleiere og spesialsykepleiere. I 2. kvartal i 2020 var sykefraværsprosenten på 7,6.

Det er en økning på 14,1 prosent. Økningen er den kraftigste som er registrert siden 2015, ifølge SSB-tallene. 

Du kan se sykefraværstallene for sykepleiere og leger om du trykker på kurven i grafikken over.

Lærere, lektorer og universitetslærere har enda kraftigere økning i sykefraværet i samme periode. 

Hvilke sykdommer som forårsaker fraværet

Innenfor helse- og sosialtjenester er dette diagnosene med størst økning i tapte dagsverk:

  • Allment og uspesifisert (+36,5 prosent)
  • Sykdommer i nervesystemet (+31,8 prosent)
  • Psykiske lidelser (+20,1 prosent)

Nav anslår at antallet tapte dagsverk i 2. kvartal i 2021 er på 2 195 000 for ansatte i næringen helse- og sosialtjenester. Det er over 263 000 flere enn i samme periode i 2020.

Kraftig økning i mistenkt covid-19 for hele befolkningen

Ifølge Nav var det totale sykefraværet* for alle yrkesaktive på 6,3 prosent i andre kvartal i år. Det er en økning på 7,3 prosent siden forrige kvartal.

Sykefravær for hele befolkningen grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har også steget kraftig (+ 79 prosent), men likevel er sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett redusert (- 14,2 prosent), ifølge Nav

Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3 prosent).

Nerver og psykiske lidelser

Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4 prosent) og psykiske lidelser (+ 12,3 prosent). Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser. 

– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav. 

* Sesongjustert lege- og egenmeldt sykefravær, disse tallene er ikke direkte sammenliknbare med de tallene for bare legemeldt sykefravær.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.