fbpx Sykehus på Østlandet ruster opp for alvorlig koronasyke barn Hopp til hovedinnhold

Sykehus på Østlandet ruster opp for alvorlig koronasyke barn

Bildet viser Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus OUS.
BARN: Det har vært innlagt om lag 140 barn med covid-19 siden pandemien brøt ut. Barna har i snitt vært innlagt i to døgn. Foto: Erik M. Sundt

Kapasiteten på barneintensiven er sårbar, ifølge Oslo universitetssykehus (OUS). Sykehusene på Østlandet samarbeider for å kunne ta imot koronasyke barn.

– Vi vet ikke hva dette blir. Det kan bli alt fra en «middels krusning» til en presset situasjon med alvorlig syke voksne og barn, sier klinikksjef Øyvind Skraastad ved Akuttklinikken ved OUS til VG.

Bekymret for intensivkapasiteten

Sykehusene i Helse Sør-Øst forbereder nå et samarbeid dersom man får en økning av koronainnlagte barn utover høsten.

Skraastad sier at intensivkapasiteten er en utfordring, og han peker på at kapasiteten for intensivbehandling av alvorlig covidsyke barn er mer begrenset enn de voksne.

– Sykehusene balanserer hele tiden mellom ulike oppgaver. Drift av intensivavdelinger med gjennomgående knapp kapasitet er en meget krevende arbeidsform for ansatte og ledere. Det er underlig at vi må bruke så mye krefter for å peke på behov for tilstrekkelige og målrettede tiltak, sier han.

Milde symptomer

Det har vært innlagt om lag 140 barn med covid-19 siden pandemien brøt ut. Barna har i snitt vært innlagt i to døgn.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg pekte før helgen på at barn og ungdom som regel får svært milde koronasymptomer.

– Selv for de barna med det mest alvorlige sykdomsbildet, er prognosene gode, sa Stoltenberg.

Les også:

Mange vil vaksinere barna mot covid-19

HVEM SKAL BESTEMME?: Barn ned i 12-årsalderen skal nå vaksineres i Finland. Norge har ikke avgjort hvordan dette skal skje ennå. Illustrasjonsfoto: Nils Kr. Reppen/Mostphothos

I Norge vil 7 av 10 foreldre at barna skal vaksineres. Finland starter vaksineringen av barn ned i 12-årsalderen. Men hvem skal bestemme om et barn skal vaksineres?

7 av 10 foreldre med barn under 18 år sier de er villig til å la sine barn få koronavaksine, viser Opinions koronamonitor.

I alt 3000 foreldre er blitt spurt om de er villig til å vaksinere sine barn dersom en koronavaksine blir godkjent for barn. 71 prosent sier ja, 11 prosent nei og resten vet ikke.

Det er en økning på 7 prosentpoeng fra juli til august.

– Skolestart og smitteøkning kan nok ha fått foreldre til å bli enda mer positive til å vaksinere barna sine, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Flere land, som Danmark, har varslet at de vil tilby vaksinene til barn og unge. I Israel og USA har barn over 12 år fått vaksinen lenge. Finland starter vaksineringen av barn i dag. Det kan du lese mer om lenger ned i saken.

Norge avgjør i september

Norske myndigheter har foreløpig ikke avgjort om barn skal vaksineres. Folkehelseinstituttet jobber med å se på saken og har varslet at de vil komme med en vurdering innen utgangen av september.

Dette er regelverket

Den juridiske siden ved å vaksinere barn i Norge er kommentert av Helsedirektoratet senest i januar 2018. Paragraf 4-4, om «Samtykke på vegne av barn», har et eget kapittel om «Særlig om vaksinasjon av barn».

Hvilke aldersgrenser er det som gjelder for barn om vaksinering?

Ungdommer som har fylt 16 år, er helserettslig myndige og bestemmer selv om de vil ta vaksine (jf. pasientrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b), skriver Mari Vestrheim i avdelingen for helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet til Sykepleien.

 Hvem avgjør om et barn kan vaksineres eller ikke?

Ungdommer som har fylt 16 år, er helserettslig myndige og bestemmer selv om de vil ta vaksine (jf. pasientrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b), ifølge Vestrheim.

– Koronavaksine til barn under 16 år inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet og forutsetter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret til barnet (jf. pasientrettighetsloven § 4-4). Ved delt foreldreansvar kreves det samtykke fra begge foreldre. For barn under 16 år under offentlig omsorg kreves det samtykke fra barnevernstjenesten (jf. pasientrettighetsloven § 4-4 fjerde ledd), forklarer hun.

Hvis foreldrene er skilt og den ene vil at barna skal vaksineres, den andre ikke, hvem avgjør da om barna skal vaksineres?

Det må fremgå av journalen hvem som har gitt samtykke til at vaksinasjon gis, skriver Vestrheim.

Kan helsepersonell avstå å vaksinere barn?

 Hvilke oppgaver helsepersonell skal utføre, følger i hovedsak av arbeidsgivers styringsrett. Det er gitt enkelte unntak fra dette (f.eks. i abortloven). Det er ikke gjort unntak når det gjelder vaksine, avslutter Vestrheim.

 

Mandag begynner Finland å vaksinere barn mellom 12 og 15 år, og det kan skje mot foreldrenes vilje.

Ifølge helsedepartementet i Finland er det vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna som skal brukes. Dette er de to koronavaksinene som benyttes i Finland og er godkjent for bruk på barn ned til 12 år.

Barn og unge i Finland kan selv ta avgjørelser knyttet til sin egen helse så snart de er vurdert til å være i stand til det, ifølge helsedepartementet.

Barna bestemmer

Dersom foreldre ikke støtter en koronavaksinasjon, vil barnets evne til å ta en uavhengig beslutning bli vurdert av fagfolk i helsevesenet som skal diskutere og informere om mulige bivirkninger. Dermed kan barn vaksineres mot foreldrenes vilje.

Det er likevel forventet at de aller fleste foreldre og barn tar beslutningen i fellesskap.

Risikogrupper mellom 12 og 15 år er allerede vaksinert mot covid-19 i Finland.

Sverige senker aldersgrensen

I Sverige har barn over 12 år i risikogrupper kunnet vaksinere seg. Nå senkes aldersgrensen til de født før 2005 og tidligere, ifølge SVT Nyheter.

Argumentet for å vaksinere barn er ifølge Folkehelsemyndigheten å beskytte seg selv og samfunnet mot covid-19 og for å hindre ytterligere spredning, skriver Dagens Nyheter [Krever abonnement]. 

Folkehelsemyndighetens hjemmeside står det at også sykepleiere i Sverige kan godkjenne vaksinering av 16 og 17 åringer.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.