fbpx Universitetssykehuset Nord-Norge er ilagt forelegg for brudd på helsepersonelloven Hopp til hovedinnhold

Universitetssykehuset Nord-Norge er ilagt forelegg for brudd på helse­personelloven

Bildet viser Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø
ETTERFORSKNINGEN AVSLUTTET: Påtalemyndigheten har ikke funnet grunnlag for å straffe enkeltpersoner, og sakene mot disse er henlagt. Bildet: UNN Tromsø sett fra luften. Foto: Frode Abrahamsen / UNN

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har blitt ilagt et forelegg på 300 000 kroner etter at en innlagt pasient døde i mars 2017.

Bakgrunnen for forelegget er at den kvinnelige pasienten ifølge politiet ble liggende for lenge uten adekvat behandling, opplyser Troms politidistrikt i en pressemelding.

Pasienten, som hadde blodforgiftning, døde på grunn av at dette ble oppdaget og behandlet for sent. Etter hendelsen ble det klart at UNN hadde sviktende rutiner for å avdekke og behandle slike tilfeller.

UNN opplyser i en pressemelding at de vil ta stilling til forelegget i løpet av kort tid, og de beklager igjen dypt til pasientens familie.

– Først og fremst vil vi igjen beklage tapet og belastningen dette har påført de pårørende. Vi behandler saken nå, og vil fortsette forbedringsarbeidet som vi startet på umiddelbart etter hendelsen, sier forsknings- og utdanningssjef Einar Bugge ved UNN.

Helsetilsynet avdekket avvik

Etter hendelsen avdekket Helsetilsynet at UNN hadde sviktende systemer for behandling av blodforgiftning.

På samme tid gjennomførte Helsetilsynet et landsomfattende tilsyn på mottak av pasienter med blodforgiftning. Tilsynet fant alvorlige avvik ved de fleste norske sykehus, inkludert UNN.

LES: Slik kan sykepleiere oppdage sepsis tidligere
LES: Sepsis kan oppdages tidlig med disse verktøyene

UNN opplyser at de har gjennomført et stort forbedringsarbeid for å sikre tidlig diagnostikk og behandling hos pasienter med blodforgiftning.

Har fått Kripos-bistand

Politiet startet etterforskning av saken i 2019 etter å ha mottatt en vurdering fra Fylkesmannen i Troms. Saken ble anmeldt i mai 2018.

I etterforskningen av saken har politiet fått bistand av Kripos, det er avhørt en rekke vitner og innhentet omfattende dokumentasjon.

Det er utstedt et forelegg på 300 000 kroner for brudd på helsepersonelloven, men påtalemyndigheten har ikke funnet grunnlag for å straffe enkeltpersoner, og sakene mot disse er henlagt.

Les også:

Helse Bergen får 1,5 millioner i bot etter Daniels dødsfall på akuttmottaket

Døde på akuttmottaket
DØDE: Daniel Nicolai Guldberg ble liggende alene i et lukket rom i 90 minutter, til tross for at han var triagert til oransje, nest øverste hastegrad. Det skjedde på akuttmottaket på Haukeland universitetssykehus. Foto: Marit Hommedal/NTBScanpix og Privat

Daniel Nicolai Guldberg døde uventet på akuttmottaket 15. oktober i fjor. Sykepleiere og leger hadde i lengre tid varslet om for lav bemanning. Sykehuset får bot, ingen enkeltpersoner blir straffet.

Statsadvokaten i Hordaland og Sogn og Fjordane ilegger nå Helse Bergen et forelegg på 1,5 million kroner i forbindelse med dødsfallet 15. oktober i 2018. Det er ikke funnet grunnlag for straff mot enkeltpersoner.

Dette melder Vest politidistrikt 1. november. Politiet har etterforsket saken og sendt sin innstilling videre til statsadvokaten.

Det er ikke funnet grunnlag for straff mot enkeltpersoner.

Les om saken her: Daniel (43) døde på akuttmottaket: – Der skjedde det vi advarte om

Ble liggende alene

Daniel Nicolai Guldberg ble innlagt på akuttmottaket på Haukeland med brystsmerter 15. oktober i fjor. Han ble liggende alene i et lukket rom i 90 minutter, til tross for at han var triagert til oransje, nest øverste hastegrad.

Det var en medisinstudent som fant ham liggende livløs på golvet. Livet sto ikke til å redde. Dødsårsaken var akutt hjertesvikt.

Rom i triageområdet
AKUTTMOTTAKET: Det var på dette rommet i triagerommet Daniel Guldberg (43) døde alene. Foto: Marit Fonn

Ble liggende alene

Statsadvokaten skriver dette i en pressemelding:

Pasienten var rutinemessig vurdert ved innkomst (triage) og ville i henhold til den vurderingen trenge legetilsyn i løpet av 10 minutter.

Pasienten ble liggende uten slikt tilsyn på et lukket undersøkelsesrom fra cirka kl. 18.45 til kl. 20.15. I løpet av tiden han lå på undersøkelsesrommet ble anropsfunksjonen fra rommet aktivert og sto ubesvart i 44 minutter før den ble slått av.

Ansatte kunne ikke gi lovbestemt helsehjelp

– Det vi har gitt forelegg for, er at foretaket ikke har organisert virksomheten slik at de som jobber på akuttmottaket, kunne gi den forsvarlige og lovbestemte helsehjelpen de skal, sier førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen til Sykepleien.

– Dette gjelder både bemanning og pasientflyt, og det skjedde til tross for flere avviksmeldinger gitt over lengre tid fra ansatte. Det er et sammenfall av flere omstendigheter som fører til at pasienten blir liggende uten tilsyn og dør.

Eirik Stolt-Nielsen legger til:

– Det skjedde på en veldig stor enhet i et stort sykehus der organiseringen er krevende.

– Var den en vanskelig sak å vurdere?

– Både politiet, Helsetilsynet og Fylkesmannen har gjort en stor jobb. Det har vært et stort materiale å gå gjennom, så det har vært tidkrevende.

Sykehusdirektøren: Innstilt på å vedta straffen

Sykehusdirektør Eivind Hansen beklager hendelsen sterkt overfor de pårørende

– Vi gjør alt for at dette ikke skal skje igjen. Vi har fått påtalemyndighetens beslutning om en foretaksstraff på 1,5 millioner, sier Hansen.

– Vi er innstilte på å vedta foretaksstraffen, sier han.

Ikke tydelige rutiner for innkalling av ekstra personell

Påtalemyndigheten mener at Helse Bergen unnlot å ressurs-sette akuttmottaket tilstrekkelig og hadde ikke tilstrekkelig tydelige rutiner for når eller hvordan ekstra helsepersonell skulle tilkalles, står det i pressemeldingen fra politiet.

Og videre:

Helse Bergen unnlot å sørge for tilstrekkelige rutiner for oppfølging av den enkelte pasient etter konstatert prioritet og risiko. Det var heller ikke tilstrekkelige rutiner for å flytte pasienter videre fra akuttmottaket, slik at nødvendig kapasitet der kunne frigjøres.

Helsetilsynet har begjært påtale mot foretaket.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.