Verdens sepsisdag: Vær obs på symptomer

Bildet viser sykepleier Maria Torpakko, sykepleier Silje Røst Heimlund, sykepleier Tina Eline Johnsen, fagsykepleier Cecilie Johansen, assisterende seksjonssykepleier Eilen Johansen, seksjonsleder Hege Benonisen, overlege Gro Grimnes og administrerende di
VIL STOPPE SEPSIS: Infeksjonsmedisinsk avdeling på UNN har laget T-skjorter for å spre budskapet. Her er sykepleier Maria Torpakko (øverst til venstre), sykepleier Silje Røst Heimlund, sykepleier Tina Eline Johnsen, fagsykepleier Cecilie Johansen, assisterende seksjonssykepleier Eilen Johansen, seksjonsleder Hege Benonisen og overlege Gro Grimnes sammen med administrerende direktør Anita Schumacher.

Sepsis er en snikende, potensielt dødelig tilstand som tar flere tusen liv i Norge hvert år.

På verdensbasis regnes sepsis som den største årsaken til sykdom som kan forebygges. Verdens sepsisdag markeres blant annet på Universitetssykehuset i Nord-Norge 13. september.

Slår sepsisalarm

– Vi står på stand i inngangspartiet mellom sju og åtte, sier fagsykepleier Cecilie Johansen på infeksjonsmedisinsk avdeling i Tromsø

Avdelingen har siden desember implementert tiltakspakken for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis på sengepost. Nå vil de dele kunnskapen med resten av sykehuset.

– Vi tenkte vi kunne sepsis, men har erfart at det er rom for forbedring, sier hun.

– Å innføre tiltakspakken har skjerpet blikket vårt.

Hun trekker frem to tiltak hun mener styrker pasientsikkerheten: Sepsisalarm og sepsistralle.

Egen tralle

– Dersom vi ut fra målinger og observasjoner mistenker sepsis, kontakter vi sykepleierkoordinator, som sender ut sepsisalarm til callingene som sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter går med, forklarer hun.

– Da vet vi alle at det er en dårlig pasient på avdelingen, og primærsykepleieren blir ikke stående alene med ansvaret. Jeg opplever at det har hatt stor effekt. Når vi har en dårlig pasient, er vi flere som passer på. Det er ikke «min» pasient, men «vår».

I tillegg har avdelingen en sepsistralle, som fungerer på samme måte som en stanstralle. Her ligger blant annet utstyr til å legge kateter, gi oksygen- og væskebehandling og ta blodkultur og andre prøver fra pasienten.

– Da slipper vi å løpe frem og tilbake hvis pasientens tilstand plutselig forverres og det haster med tiltak, sier hun.

Bildet viser sepsistrallen med en skuff trukket ut for å vise innholdet.
TAS MED INN PÅ ROMMET: I sepsistrallen ligger blant annet utstyr til å ta prøver.

Blir tryggere

Johansen får tilbakemeldinger om at alarmen og trallen gjør at sykepleierne føler seg tryggere og mer sett.

– Har du hatt noen aha-opplevelser i arbeidet med å innføre tiltakspakken?

– Jeg ser at vi jobber på litt ulike måter, ut fra hvilken erfaring vi har. De nyutdannede ser kanskje ikke de samme tegnene som de som har jobbet en stund, og synes ikke det er like lett å prioritere hva de skal gjøre først. Nå har vi lister, der vi må krysse av for ulike tiltak. Som å ta blodkultur, kontakte lege, gi antibiotika innen en time, frekvens på vitale målinger.

I en hektisk hverdag sier hun det bidrar til å identifisere tiltak som er viktige.

– Selv om jeg har lang erfaring som sykepleier, har listene hjulpet meg til å tenke gjennom og sikre at tiltak blir gjort.

Les også: Slik kan sykepleiere oppdage sepsis tidligere

Deler ut lommekort

På standen skal Johansen og kollegene blant annet dele ut lommekort med de seks hovedpunktene for å oppdage og behandle sepsis tidlig:

  • Observer pasienten etter ABCDE-prinsipper
  • Bruk validerte verktøy for skåring, observasjon og respons
  • Ta blodprøver og prøver til mikrobiologi
  • Gi antibiotika innen én time fra mistanke om sepsis
  • Fastsett videre behandling og behandlingsnivå
  • På sengepost: Revurder valg av antibiotika innen 48 timer

– Og vi vil dele ut kaffe og twist, og tilby oss å komme rundt på sykehuset for å undervise om sepsis, sier Cecilie Johansen.

Bildet viser kortet med tiltak ved siden av et navnekort.
I LOMMEFORMAT: Tiltakene for å oppdage sepsis tidlig er trykket opp i et format som er like stort som navneskiltet.

Les også: Nye tiltak mot sepsis på sengepost

Vil informere folk flest

I Trondheim deltar sykepleier Lise Tuset Gustad på et frokostmøte om sepsis i regi av NTNU. Målgruppen der er allmennheten.

– Folk flest må forstå hvor farlig en infeksjon kan være, sier hun.

– Og de bør vite hva som krever tilsyn av lege.

Bildet viser Lise Tuset Gustad.
VIL FOLK SKAL REAGERE PÅ SEPSIS: Lise Tuset Gustad peker på at mange sepsistilfeller oppstår utenfor sykehus.

Vær obs på tegn

Hun tar et eksempel: En mann gikk til fastlegen og fikk påvist en helt ukomplisert lungebetennelse. Fastlegen forordnet tablettkur med antibiotika og satte opp pasienten til kontrolltime. Men den dagen det var kontroll, følte mannen seg så syk som aldri før og avlyste timen. Fastlegen syntes det var mistenkelig og dro hjem til mannen. Da var mannen så syk at det endte med 13 dager på intensiv.

– Når skal man mistenke sepsis?

– Utfordringen er at tegn på sepsis kan være diffuse. Noen blir sløve og desorienterte, men ikke alle, sier Lise Tuset Gustad.

– Men hvis man ved en infeksjon føler seg så elendig som aldri før, så er det lurt å oppsøke lege. Er man så dårlig at man ikke orker å gå til avtalt legetime, da bør man heller komme til lege i ambulanse.

Gustad lister opp hva folk flest bør se etter: Endret bevissthet, rask respirasjon, veldig rask puls, frostanfall eller at man er vekselvis varm og kald, og at man slutter å tisse.

– Hva er rask respirasjon?

– Friske voksne som ligger i ro, har en frekvens på 12–16 i minuttet. Tell for eksempel hvor mange ganger den som er syk puster inn i løpet av ett minutt. Er det 22 eller flere, er det på tide å ta kontakt med lege.

Forvirres av blodforgiftning

Sepsis blir på folkemunne kalt for blodforgiftning. Det mener Lise Tuset Gustad er en forvirrende begrep.

– Mange tror man må ha et sår som bakterier eller virus kan komme inn i, for så å spre seg med blodet til hele kroppen. Men det er misvisende. Ved sepsis er det immunsystemet som overreagerer på en infeksjon, og denne reaksjonen kan føre til at organer svikter. Det er en alvorlig tilstand, som krever at man raskt kommer til lege.

Ta quiz: Har du kontroll på sepsis?

Sepsis hos eldre kan bli oversett

Bildet viser et stetoskop og medisinsk utstyr.
KAN OVERSE SEPSIS: Hos eldre kan feber og takykardi være mindre fremtredende enn delirium ved sepsis.

Hovedbudskap

Eldre pasienter med sepsis innlegges ofte med problemstillingen «funksjonssvikt». Sykepleiere opplever det som utfordrende å identifisere pasientens hovedproblem. Følgene kan bli at sepsis ikke blir identifisert i tide.

Sepsis utgjør nær én prosent av alle innleggelsene i sykehus. Insidensen er omtrent 150/100 000 innbyggere per år, og øker i takt med at befolkningen blir eldre. Dødeligheten ved sepsis med organsvikt er i Norge omtrent 15 %. Av disse er det 40 % som dør av septisk sjokk (1). Forekomsten av sepsis øker med økende alder, og infeksjon er hovedårsaken til mortalitet hos en tredjedel av personer over 65 år (2).

Forskning viser at eldre over 65 år har færre episoder med takykardi og feber ved sepsis, men at delirium er et mer vanlig symptom. Høy alder gir også økt risiko for multiorgansvikt, komorbide sykdommer og sykehusmortalitet (3, 4). Studier viser at pasienter med sepsis ikke alltid blir identifisert (5, 6). Nyere forskning retter seg mot å utvikle metoder for tidlig identifisering av pasienter med sepsis (7).

Den eldre pasienten

Ranhoff (8) deler den eldre pasienten inn i tre aldersgrupper. Den unge eldre er 65–75 år, og som regel sprek og selvhjulpen. Den typiske