fbpx FHI trenger helsepersonell til vaksineundersøkelse Hopp til hovedinnhold

FHI trenger helsepersonell til vaksineundersøkelse

bildet viser Are Stuwitz Berg
VAKSINEAMBASSADØR ELLER IKKE: Hva avgjør om helsepersonell ser på seg selv som vaksineambassadør eller ikke? Det er blant spørsmålene Are Stuwitz Berg og hans kolleger ved FHI ønsker å få svar på i undersøkelsen. Foto: FHI

Hvilke holdninger har helsepersonell til koronavaksinasjonen og hvordan ser de på sin rolle som informatører om vaksinen? Det vil FHI finne ut for å gjøre vaksineinformasjonen bedre.

I disse dager sendes det ut en anonym spørreundersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) beregnet for all slags helsepersonell, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

FHI benytter seg av helseforetakene, kommunene og fagforeningene til å spre lenken til undersøkelsen.

– Vi ønsker at en bredest mulig gruppe svarer, både sykepleiere, pleiemedhjelpere og leger. Og vi ønsker helsepersonell med ulik etnisk bakgrunn, sier Are Stuwitz Berg, overlege og seksjonsleder ved avdeling for smittevern og vaksine hos FHI.

Helsepersonells holdninger

– Grunnen til at vi vil vite mer om helsepersonells holdninger til vaksinasjonen, er at de er i en målgruppe selv for vaksinasjon siden de er i en utsatt posisjon, og at de har en viktig rolle i å vaksinere og å spre informasjon, sier Berg.

– Hva er hensikten med undersøkelsen?

– Vi ønsker å få bedre kunnskap om hva helsepersonell tenker om egen og andres vaksinasjonsdekning for å kunne spisse vaksinasjonsinformasjonen fra oss. Det er viktig at vi skjønner deres situasjon og hvilken kunnskap de har behov for.

Helsepersonell som vaksineambassadører

– Har dere noen hypoteser om hva dere vil finne?

– Vi har en kunnskapsrik helsetjeneste som står for et enormt arbeid som i disse dager gir en vaksinasjonsdekning i verdenstoppen. Vi forventer at det gjenspeiler seg i resultatene. Men målet er selvsagt å få enda mer kunnskap om helsetjenesten som jobber med vaksinasjon.

– Har du noe konkret i tankene?

– I hvilken grad helsepersonell ser på seg selv som informasjonsgivere. Den rollen de spiller der og hva de tenker om den, vil være interessant å få vite mer om. Mange ser det nok som naturlig at de skal være vaksineambassadører, mens andre ikke vil gjøre det. Er det forskjeller her, avhengig av hvilken gruppe helsepersonell man tilhører og hvilken bakgrunn man selv har, vil være spennende å se på.

14 dagers undersøkelse

– Hva skal dere gjøre med resultatene?

– Det kommer litt an på hva resultatet blir. Det viktigste blir å bruke det internt for informasjonsarbeidet vårt.

– Er det ikke litt seint å ha en slik undersøkelse så langt ut i vaksinasjonsprogrammet?

– Nei. Vi må fortsette å spisse informasjonsarbeidet hvis det viser seg å ikke være høy nok vaksinasjonsgrad noen steder eller i noen grupper. I tillegg vil undersøkelsen gi verdifull informasjon til fremtidig arbeid.

Planen er å ha undersøkelsen åpen i 14 dager, men FHI vil se an datafangsten og kanskje holde den åpen lenger om de ser behov for det.

– Siden det ikke er en formell studie, har vi ikke satt noe bestemt antall deltakere vi må ha med før studien avsluttes. Helsepersonell er jo travle og når det nå er sommerferieavvikling kan man si at timingen ikke er helt perfekt. Når det er sagt så vil jeg gjerne benytte anledningen til å oppfordre alle til å delta. Desto mer vi vet – desto bedre kan vi kommunisere og drifte vaksinasjonsprogram fremover, sier Are Stuwitz Berg.

Les også:

Koronavaksinering: – Vi var godt forberedt

Tommy Martiniussen, sykepleier i Sarpsborg
DREVEN: Sykepleier Tommy Martiniussen har satt vaksiner i nærmere 15 år. Likevel var det litt spesielt med den første koronavaksinen. Foto: Privat

Sykepleier Tommy Martinussen (42) satte kommunens første koronavaksine.

Et par uker har gått siden Ada Løkke (96) på Tingvoll sykehjem i Sarpsborg fikk kommunens første koronavaksine sprøytet inn i høyre skulder.

– Ikke noe gråting en gang, skrøt hun spøkefullt til de fremmøtte, deriblant TV 2 og byens ordfører Sindre Martinsen-Evje.

Det historiske sprøytestikket ble satt av sykepleier Tommy Martiniussen.

– Mye oppstyr

– Hvordan opplevde du å sette den første vaksinen?

– Det mest spesielle var at det ble så mye oppstyr, men generelt har vi jo ventet veldig lenge på dette. Forhåpentlig er det et viktig øyeblikk som er med å forme framtida.

– Hvorfor var det nettopp deg som satte vaksinen?

– Jeg har som regel har hatt ansvar for vaksinering her på hjemmet siden 2007. Etter hvert sammen med en kollega. Primært har det vært influensavaksine, men også andre ting. I fjor var planen å ha kollegavaksinering for hepatitt og annet du kan få via bedriftshelsetjenesten, men det har blitt utsatt.

Var godt forberedt

– Fikk du ekstra opplæring i forbindelse med koronavaksineringen?

– Jeg var på et generelt oppfriskningskurs i vaksinering i begynnelsen av desember. Før jul fikk vi beskjed om at vi skulle få koronavaksinene, og jeg har tatt e-læringskurs skriftlig og med videoer som fulgte med pakningsvedleggene. Selve injeksjonene var det ikke noe spesielt med, men det var litt å sette seg inn i med hensyn til utblanding og opptrekk.

Det mest utfordrende er at det er såpass små doser, 0,3 milliliter

Tommy Martiniussen

– Tidlig på den første vaksinasjonsdagen gikk vi også gjennom videoene og diskuterte om det kunne være noen utfordringer. I det store og hele var vi godt forberedt.

– Er det noe som er spesielt utfordrende med administrering av denne vaksinen?

– Det mest utfordrende er at det er såpass små doser, 0,3 milliliter. Da gjelder det å være nøye, og det er ekstra viktig å ha noen til å dobbeltkontrollere.

Ikke alle som vil ha

– Er alle beboere ved sykehjemmet nå vaksinert?

– Alle som ville ha, har fått koronavaksine. Drøyt 60 stykker. Som i resten av befolkningen, er alltid noen som takker nei, men over 90 prosent har takket ja.

– Hva sier de som takker nei?

– Enten har de ikke tro på vaksinen, eller de tror de vil klare seg fint uten. Skeptikere finnes det overalt. Enkelte mener det ikke er så farlig, siden de likevel innser at de befinner seg på siste steget i livet.

– Gjør dere noe for å overtale dem?

– Vi har informert om at vi gjør dette blant annet for å kunne lette på smitteverntiltak, men det er frivillig å ta vaksinen. For dem med kognitiv svikt har vi hørt med pårørende, men alle som har fått, har sagt seg villige til det, så det har ikke vært noen form for tvang inne bildet.

– Her dere registrert noen bivirkning?

– Nei, ingenting så langt, men bivirkninger for denne vaksinen skal være mildere etter første dose og for personer over 65 år.

Bytter jobb

– Kommer du også til å være med å sette dose to?

– Nei, etter fjorten år har jeg faktisk min siste arbeidsuke her. Så skal jeg begynne å jobbe på legevakten.

– Hvorfor bytter du jobb?

– I fjor var jeg med på å starte opp koronaavdeling i kommunen for å gjøre litt andre ting. Da bisto jeg blant annet på koronalegevakten. Jeg syntes det var såpass interessant at da det ble en ledig stilling, så jeg mitt snitt til ikke å gro helt fast.

Sykehjem er et supert sted å jobbe, men det er ikke et sted å bli gammel

Tommy Martiniussen, sykepleier

– Så du flykter ikke fra en arbeidsplass der du mistrives?

– På ingen måte! Jeg trives veldig godt på sykehjem. Ikke minst har det vært spennende og utfordrende faglig med en rivende utvikling i årene jeg har vært her. Likevel: Sykehjem er et supert sted å jobbe, men det er ikke et sted å bli gammel. Arbeidet er hardt, og det tærer på kroppen.

– Hva har vært mest utfordrende under pandemien?

– At man går rundt og bekymrer seg for å smitte pasienter. Mange går i selvpålagt karantene utenom jobben av den grunn. I tillegg er det varmt og tungt å gå med fullt smittevernutstyr hele dagen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.