fbpx – Betryggende at sykepleiere etterlyser informasjon om dose to Hopp til hovedinnhold

Koronavaksine: – Betryggende at sykepleiere etterlyser informasjon om dose to

Bildet viser to hetteglass, ett med vaksine fra Pfizer/Biontech og et med vaksine fra Moderna.
NÅ ER DET BARE M-RNA-VAKSINER SOM TILBYS: Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke registrert alvorlige bivirkninger med blodpropper og blødninger ved vaksinene til Moderna eller Biontech/Pfizer, som nå tilbys helsepersonell som tidligere har fått vaksine fra Astrazeneca. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB

Sara Viksmoen Watle i Folkehelseinstituttet (FHI) forstår godt behovet for mer kunnskap hos sykepleiere som har fått Astrazeneca-vaksinen, og som nå skal ta mRNA-vaksine.

De som har fått første dose med koronavaksinen til Astrazeneca, tilbys nå andre dose med vaksine fra Biontech/Pfizer eller Moderna.

Flere enn 130 000 Astrazeneca-doser er satt, mange på helsepersonell, og FHI erfarer at mange har behov for mer informasjon. Derfor er det blant annet arrangert et webinar som kan ses i opptak her: Webinar for dem som har fått første dose med Astrazeneca-vaksinen

Sara Viksmoen Watle, overlege i FHI, synes det er veldig forståelig at helsepersonell har spørsmål.

– Men jeg erfarer at mange av dem som er skeptiske, ofte ikke har fått nok informasjon, sier hun.

– Det er et stort behov for kunnskap.

Les om skepsis i Sandnes:
Over 30 helsearbeidere avslår tilbudet om dose 2

Kombinere, ikke blande

Mange lurer på om det går an å blande to ulike vaksiner. Her vil Watle gjerne rydde i begrepsbruken.

– Jeg vil ikke si at vi «blander» vaksiner, men at vi kombinerer dem. De blir gitt hver for seg, med mange ukers mellomrom, presiserer hun.

Å kombinere to ulike vaksinetyper er heller ikke noe nytt.

– Fra andre vaksiner vet vi at det går fint, og at det ikke gir andre typer bivirkninger, sier Watle.

Hun trekker frem kikhoste som eksempel, der man både har brukt en helcellevaksine og en acellulær vaksine.

– Også mot polio har man brukt ulike typer vaksine, sier hun.

– Og vi har sett at det gir samme booster-respons fra immunforsvaret.

Hun peker på at de som har gjennomgått infeksjon med covid-19, også får en forsterket immunrespons når de i etterkant vaksineres.

– Immunforsvaret reagerer godt, selv om det blir stimulert på to ulike måter.

Vaksinene er ulike, målet er det samme

Koronavaksinene er enten virusvektorvaksiner eller mRNA-vaksiner.

– Men begge vaksinetypene er laget for å få kroppen til å reagere på det samme antigenet, nærmere bestemt spikeproteinet på koronaviruset, forklarer Sara Viksmoen Watle.

– Det betyr at selv om vaksinene er ulike, er målet det samme: Å få kroppen til å produsere antistoffer og forsvarsceller mot spikeproteinet.

– Men dere sa selv, før Astrazeneca ble satt på pause, at man ikke skulle kombinere ulike koronavaksiner?

– Ja, for det er det vaksinene er godkjent for. Men når vi ikke kan forsvare å bruke Astrazeneca lenger, mener vi det beste valget er å kombinere den med en mRNA-vaksine for å sikre god nok beskyttelse, sier Sara Viksmoen Watle.

Astrazeneca-vaksinen kan gi sjeldne, men alvorlige bivirkninger med blodpropper og blødninger. Sju slike tilfeller er registrert i Norge, fire av dem med dødelig utgang. 

– Hvis man tålte første dose, vil man ikke da også tåle andre dose?

– De alvorlige bivirkningene er rapportert også etter dose nummer to, sier Watle.

– De er færre, men det er også satt færre andredoser enn førstedoser, så vi kan ikke utelukke at risikoen er like stor ved første dose som ved andre. Derfor mener vi det er uforsvarlig å tilby denne vaksinen, også som andre dose.

 

Kan få mer vanlige bivirkninger

Hun understreker at de sjeldne bivirkningen med blodpropper og lavt antall blodplater kun er sett etter virusvektorvaksinene, ikke mRNA-vaksinene, som nå tilbys.

– Men mRNA-vaksinene kan gi de samme ufarlige og forbigående bivirkningene som mange fikk etter første dose med Astrazeneca, som hodepine, tretthet, frysninger, sykdomsfølelse og kroppsverk.

– Astrazeneca ga mest bivirkninger ved første dose, mens mRNA-vaksinene har mest bivirkninger ved andre dose. Risikerer de som får kombinerte vaksiner, å få mye bivirkninger begge gangene?

– Ja, man må være forberedt på at man kan få mer av de vanlige bivirkningene. Men heldigvis vil det for de aller fleste gå over i løpet av ett døgn, sier Sara Viksmoen Watle.

Derfor opprettholder FHI rådet om at man ikke bør vaksinere alle i en avdeling samtidig.

– Skulle man få plagsomme symptomer de første dagene etter vaksinasjon, er det ikke noe i veien for å ta paracetamol, men det er ikke noe vi anbefaler å ta forebyggende, sier hun.

– Hvis symptomene vedvarer over flere dager, eller man blir bekymret, bør man oppsøke lege, slik man vanligvis gjør ved sykdom.

Blåmerker og neseblod

– Hodepine er en vanlig bivirkning, men har også vært et symptom ved de alvorlige, sjeldne bivirkningene sett etter vaksine fra Astrazeneca?

– Ja, men det er som sagt ikke sett slike alvorlige bivirkninger etter mRNA-vaksinene. De som fikk alvorlige bivirkninger etter Astrazeneca-vaksinen, har typisk fått økende symptomer etter noen dager.

– Kan man ta mRNA-vaksinen hvis man fikk blåmerker etter Astrazeneca-vaksinene?

– Ja, hvis man fikk blåmerker som så forsvant igjen. Er det snakk om vedvarende eller flere nyoppståtte blåmerker på uforklarlige steder, eller uvanlige blødninger i slimhinner, bør man kontakte lege. 

– Hva med neseblod?

– Det samme. Hvis man ikke pleier å blø neseblod, og dette blir gjentakende, bør lege kontaktes.

– Hva om man fremdeles opplever bivirkninger etter første dose med Astrazeneca?

– Det spørs litt på hva slags type bivirkninger, men er man bekymret, bør man konferere med lege før neste dose.

Kan vente mer enn tolv uker

– Er dere sikre på at det holder med én dose mRNA-vaksine når man har fått en dose Astrazeneca?

– Ja, vi mener det er tilstrekkelig. Etter den første dosen med Astrazeneca-vaksinen har kroppen lært seg å kjenne igjen spikeproteinet. Når man senere får en dose med mRNA-vaksine, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen man fikk ved første dose.

– Så det er ikke aktuelt å starte på nytt, og gi to doser mRNA-vaksine?

– Nei, vi mener det ikke er nødvendig. Men dette følger vi med på, og hvis det blir nødvendig med enda en dose, vil de det gjelder, få tilbud om dette.

– De som fikk Astrazeneca-vaksinen, skulle etter planen hatt andre dose etter tolv uker. Hvor lenge kan man vente før man tar andre dose med en av mRNA-vaksinene?

– Vi har data på at beskyttelsen mot sykdom varer i tolv uker, utover det vet vi ikke. Men sannsynligheten for at den faller pladask, er liten, sier Sara Viksmoen Watle.

– Men vi vet ikke hvor god beskyttelsen mot asymptomatisk infeksjon, eller å bringe smitte videre, er med Astrazeneca-vaksinen. Denne beskyttelsen kan være dårligere dersom det går mer enn tolv uker.

Er det gått mer enn 14 uker, gjelder ikke koronasertifikatet. Det betyr at man formelt sett er å regne som uvaksinert, og det vil påvirke muligheten for fritak fra testing og karantene.

Så snart man er vaksinert med mRNA-vaksine, og det er gått en uke, gjelder sertifikatet igjen.

– Og da regnes man også som fullvaksinert, sier Watle.

Bildet viser Sara Viksmoen Watle.
SVARER PÅ SPØRSMÅL: Sara Viksmoen Watle er overlege i FHI og jobber blant annet med å informere om vaksinestrategi. Foto: Lise Åserud/NTB

Vant til å jobbe kunnskapsbasert

– Er det noe du vil si til sykepleiere som har spørsmål om vaksinen?

– At det er veldig forståelig. Mitt råd er at de snakker med noen som har kunnskap om vaksine, og som de stoler på, slik at de kan fatte en beslutning som er riktig for dem.

Å ta vaksine er noe FHI anbefaler, men det er frivillig.

At sykepleiere vil ha informasjon, synes Sara Viksmoen Watle er bra.

– I helsevesenet er vi vant til å jobbe kunnskapsbasert, sier hun.

– Så jeg synes det er betryggende at de etterspør kunnskap for å kunne ta et informert valg.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Over 3,5 millioner doser med covid-19-vaksiner er satt i Norge siden 27. desember i 2020. Til sammenlikning var det cirka 2,2 millioner som fikk vaksinen mot svineinfluensa i 2009.

Ifølge utregninger fra Folkehelseinstituttet (FHI) er nå 49,5 prosent av alle over 18 år i Norge vaksinert med en dose. Antakelig vil halve befolkningen ha fått en dose i løpet av helgen eller mandagen neste uke.

33 prosent av hele befolkningen under 18 år har fått to doser.

Nå er det 206 kommuner i Norge hvor en større andel av befolkningen er vaksinert enn i Oslo. Utsira er bare noen nålestikk unna å ha ferdigvaksinert 40 prosent av innbyggerne.

Kommunetallene til Sykepleien regner med hele befolkningen, ikke bare de over 18 år.

Sarpsborg og Alta

Av større byer er det Sarpsborg som ligger høyest i andelen ferdigvaksinerte, med over 35 prosent. Lengst ned finner vi Alta med 21 prosent. Alta ligger blant de tjue med lavest andel vaksinerte med en dose.

2 122 782 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 1 438 004 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 47 731 personer fikk første dose torsdag, og 28 315 personer fikk andre dose.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.