fbpx Hadde trodd flere ville takket nei til Astrazeneca Hopp til hovedinnhold

Hadde trodd flere ville takket nei til Astrazeneca

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket
FORSTÅR SKEPSIS: – Jeg trodde flere ville takket nei, sier Legemiddelverkets Steinar Madsen når han får høre hvordan sykepleiere stiller seg til å få dose to av Astrazeneca-vaksinen. Foto: Mattis Sandblad, VG, NTB

Kun 1 av 3 sykepleiere som har fått første dose Astrazeneca-vaksine, sier de ville takket ja til dose to om de fikk tilbudet. Helsetopper har fortsåelse for skepsisen.

– Sykepleieres holdninger til denne vaksinen er mindre negative enn jeg hadde trodd.

Det sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, når han får presentert resultater fra Sykepleiens ferske spørreundersøkelse om pandemien og vaksinering.

I undersøkelsen svarer 1 av 3 sykepleiere som har fått dose én av Astrazeneca, at de ville takket ja dersom regjeringen videreførte bruken av vaksinen og de fikk tilbud om dose to. 27 prosent ville takket nei, mens rundt 40 prosent er usikre.

Anbefalt av WHO og EMA

Både Verdens helseorganisasjon og EUs legemiddelbyrå EMA anbefaler fortsatt bruk av Astrazeneca-vaksinen, mens den i Norge er satt på pause inntil videre.

Fredag 23. april sendte regjeringen ut en pressemelding om at de som har fått dose én, vil få tilbud om dose to med en annen vaksine. Dette skjer samtidig som et ekspertutvalg skal vurdere videre bruk av Astrazeneca.

Jeg trodde flere ville takket nei, men dette viser vel at sykepleiere i større grad forstår dette med risiko bedre enn andre

Steinar Madsen, Legemiddelverket

Sykepleien har bedt noen sentrale aktører i helsevesenet om kommentarer til undersøkelsen, og ingen av dem er spesielt overrasket over skepsisen blant sykepleiere, snarere tvert imot.

– Jeg trodde flere ville takket nei, men dette viser vel at sykepleiere i større grad forstår dette med risiko bedre enn andre, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

– Jeg tenker det er helt naturlig at det er delte meninger, kommenterer statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc.

Ikke avgjørende med folks holdninger

Heller ikke overlege i Folkehelseinstituttet (FHI), Preben Aavitsland reagerer på sykepleieres svar i undersøkelsen.

– Vi forstår at flertallet av sykepleierne er negative eller avventende til dose to av denne vaksinen. Vi har selv anbefalt at den fortsatt holdes utenfor vaksinasjonsprogrammet, påminner han.

Les også: Sykepleiere delt i synet på Astrazeneca

– Hvor stor betydning har befolkningens skepsis og ønske om å ta ulike vaksiner for FHIs vurderinger?

– Det viktigste for oss er vaksinens virkninger og bivirkninger. Folks holdning til en vaksine er et tilleggsmoment, men ikke avgjørende.

At en tredel fortsatt vil takke ja, viser en tillit til myndighetenes eventuelle beslutning om fortsatt bruk, samt kunnskap om sjeldne bivirkninger

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen mener svarene fra sykepleierne er som forventet.

– At en tredel fortsatt vil takke ja, viser en tillit til myndighetenes eventuelle beslutning om fortsatt bruk, samt kunnskap om sjeldne bivirkninger, sier hun.

– Sykepleiere og annet helsepersonell har blitt prioritert i vaksineprogrammet. Dessverre har vi hatt for få vaksiner, noe som har medført at sykepleiere fortsatt står i kø for vaksine.

Sjeldne, men alvorlige bivirkninger

Bruk av Astrazenecas vaksine mot covid-19 ble satt på pause her i landet 11. mars på grunn av sjeldne, men alvorlige bivirkninger. Flere yngre mottakere av vaksinen fikk en kombinasjon av blodpropp, blødninger og lavt antall blodplater, og det ble meldt om flere dødsfall.

15. april ble det kjent av FHI anbefalte å ta vaksinen helt ut av vaksinasjonsprogrammet. Regjeringen mente derimot at man trengte mer kunnskap. Det ble nedsatt et ekspertutvalg, som innen 10. mai skal komme med sine konklusjoner om Astrazeneca og andre såkalte virusvektorvaksiner.

Steinar Madsen i Legemiddelverket tror sykepleiere som har kjent pandemiens konsekvenser på kroppen, kan vurdere konsekvensene av forsinkelser i vaksineringsprogrammet annerledes enn folk flest.

– Det er jo uansett ytterst få som får alvorlig reaksjon på vaksinen, påpeker han.

– Har du noen tanker om hva som kan gjenopprette tilstrekkelig tillit til Astrazeneca etter at FHI har anbefalt å ta den ut av vaksinasjonsprogrammet?

– Det tror jeg ikke jeg skal svare på, for jeg vil ikke legge noen føringer for ekspertutvalget i deres arbeid, sier Madsen.

Avventer rapport

Ifølge mandatet skal ekspertutvalget for virusvektorvaksiner blant annet vurdere «befolkningens ønske om å få de ulike vaksinene».

Utvalget må vurdere den kunnskapen som er tilgjengelig, og regjeringen vil avvente utvalgets rapport

Saliba Andreas Korkunc

Sykepleien spør statssekretær Saliba Andreas Korkunc skepsisen hos sykepleiere som undersøkelsen avdekker, kan ha betydning for vurderingen av hvorvidt Astrazeneca skal gjenopptas i vaksinasjonsprogrammet.

– Utvalget må vurdere den kunnskapen som er tilgjengelig, og regjeringen vil avvente utvalgets rapport, svarer han.

– Med tanke på FHIs anbefaling om å ta Astrazeneca ut av vaksinasjonsprogrammet, økt leveranse av vaksiner fra Pfizer samt usikkerheten Sykepleiens undersøkelse avdekker – hvilke argumenter kan ekspertutvalget eller andre nå komme med som vil overbevise regjeringen om å gjenoppta bruken av denne vaksinen?

– Vi ser frem til at ekspertutvalget har levert sin rapport og skal vurdere de forslagene de kommer med. Fagfolk over hele verden jobber på spreng for å finne ut hva som kan være problemet med denne typen vaksiner, og jeg mener vi må være åpne for å vente på denne kunnskapen, og vi må være åpne for at den kan føre til at disse vaksinene kan tas i bruk, svarer Korkunc via e-post.

Saliba Andreas Korkunc, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
KAN GJENOPPTA ASTRAZENECA: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc, avventer ekspertutvalgets konklusjoner og ber folk være åpne for at Astrazeneca-vaksinen kan tas i bruk igjen. Foto: Lise Åserud, NTB

– Hva vil dere si til de drøyt 130 000 som har fått dose én av Astrazeneca, og som siden har ventet i uvisshet om veien videre for dem?

– Vi skjønner godt at det er en usikker situasjon. Vi vil komme med informasjon om andre dose i løpet av kort tid.

(Uttalelsen fra Korkunc kom torsdag, og fredag annonserte som nevnt regjeringen at alle som har fått Astrazeneca vil få tilbud om dose to av en annen vaksine.)

12 uker

Det anbefales i utgangspunktet å vente 9–12 uker mellom dose en og dose to av Astrazeneca. Ifølge FHIs informasjon om vaksinen, bør ikke intervallet overskride 12 uker, men dersom går lengre tid, er likevel begge doser tellende. Det har nå gått rundt åtte uker siden de første dosene ble gitt til helsepersonell.

Flere som har fått dose en, har tidligere uttrykt frustrasjon med å leve i uvisshet.

– Det er litt frustrerende å ikke vite hva som skjer. Jeg er jo ikke helt beskyttet av bare en dose, men jeg skulle ikke fått andre dose før 10. mai, så det går bra for meg å vente litt til, sa for eksempel sykepleiestudent Tea Elise Olsen Løkken til Sykepleien tidligere i vår.

De to vaksinene som for tiden benyttes i vaksinasjonsprogrammet her i landet, Pfizer og Moderna, er såkalte mRNA-vaksiner, mens vaksinene fra Astrazeneca og Johnson & Johnson er virusvektorvaksiner.

– Det er behov for en avklaring om dose to før Vorland-utvalget skal levere sin rapport. Derfor vil de som har fått én dose av Astrazeneca-vaksinen få tilbud om at andre dose blir Pfizer-Biontech eller Moderna, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie fredag via en pressemelding.

Les også:

Samordna opptak: Én av ti vil bli sykepleier, men andelen menn går noe ned

Spesialsykepleier i geriatri Bjørg Myhre forbereder intravenøs behandling.
KVINNEDOMINERT: Sykepleie er populært … men først og fremst blant kvinner. Andelen menn som søker seg til yrket, har gått litt ned fra i fjor. (Illustrasjonsfoto) Foto: Erik M. Sundt

– Viktig at skolene ikke overbooker, sier studentleder Edel Marlèn Taraldsen. Sjekk søkertallene ved de forskjellige studiestedene her.

Sykepleiestudiet er populært. Ni prosent av søkerne til høyere utdanning har satt opp sykepleie på søkerlisten. 13 370 søkere har det som førstevalg, det blir derfor konkurranse om de planlagte 5145 studieplassene.

Selv om tallene er høye, er det likevel en liten nedgang fra i fjor – på 1,6 prosent. Men det hører med til historien at søkertallene i 2020 hadde en økning fra 2019 på 5,8 prosent.

Får fasiten i juni

Nedgangen er så liten at den ikke bekymrer lederen i NSF Student, Edel Marlèn Taraldsen.

– Så vidt jeg kan se, er det ingen utdanninger som har færre søkere enn studieplasser. Derfor er det viktig at skolene nå ikke overbooker, sier Taraldsen.

Ifølge henne bør skolene heller sikre at studentene som får plass, kommer seg igjennom studiet.

– Selv om det er langt flere søkere enn studieplasser, får vi ikke fasiten på hvor mange som takker ja til plass, før i juni. Vi får se hvordan det ser ut da, sier hun.

NSF mener lav lønn kan forklare søkernedgang

NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen er også fornøyd med at sykepleierstudiet er populært.

– Sykepleieryrket er det fineste yrket jeg vet. Jeg er glad for at mange er enige med meg i det, sier Larsen.

Søkertallene til sykepleierstudiet har vært stabilt over flere år.

– Jeg registrerer at det er en liten nedgang på 1,6 prosent, til tross for et pandemiår hvor sykepleiernes kompetanse har vært svært synlig, sier hun.

Larsen setter det i sammenheng med at det selv i et pandemiår, hvor sykepleierne har arbeidet med høy risiko, belastning og ansvar, så har ikke lønnsnivået økt.

– Vi vet at problemet er at mange ikke fullfører utdanningen. I tillegg slutter en av fem sykepleiere i yrket i løpet av de første ti årene av sin karriere. Det er derfor vi er vel så opptatt av å beholde livsnødvendig kompetanse, som å rekruttere inn nye til yrket.

Færre mannlige søkere

Studentlederen er også nysgjerrig på kjønnsfordelingen i søkermassen til sykepleierutdanningen. Tallene som Sykepleien har fått fra Samordna opptak, viser at det er lite bevegelse – om noe, er det en liten nedgang i søknader fra menn. De siste årene har andelen mannlige søkere holdt seg stabilt på rundt 18 prosent på landsbasis.

Av de totalt 26 738 som har søkt opptak ved sykepleierstudiet, er 4969 menn. 

13 370 av totaltallet har satt sykepleie som førstevalg. Av disse er 11 251 kvinner og 2119 menn.

Det betyr at av den totale søkermassen til sykepleie, er 18,6 prosent menn. I fjor var tallet 18,9 prosent.

15,8 prosent av søkerne som har satt sykepleie som førstevalg, er menn. I fjor var tallet 16 prosent.

Ønsker seg 20 prosent menn

– Hva tenker du om at ikke flere menn velger sykepleie?

– Jeg synes det er veldig dumt at ikke flere menn velger sykepleie. Vil helst ha så mange menn som mulig. Om vi kommer over 20 prosent menn som studerer sykepleie, og som jobber som sykepleier, hadde jeg blitt veldig glad! Vi trenger mangfold i alle yrker. Spesielt i de yrkene som skal forholde seg til en mangfoldig befolkning, sier Taraldsen.

– Kan lav lønn være en årsak?

– Det kan absolutt være en årsak, men jeg tror det henger sammen med flere ting. Blant annet tenker jeg at sykepleieryrket bør frontes bedre, og gi et mer variert bilde av hva det vil si å være sykepleier i dag, sier hun. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.