fbpx Regjeringen utsetter avgjørelsen om Astrazeneca-vaksinen Hopp til hovedinnhold

Regjeringen utsetter avgjørelsen om Astrazeneca-vaksinen

bildet viser Bent Høie
NEDSATTE UTVALG: Regjeringen mener det ikke er godt nok grunnlag for å konkludere om koronavaksinene. Helseminister Bent Høie sa på pressekonferansen 15. april at de nedsetter et utvalg som skal se nærmere på saken og komme med en vurdering 10. mai. Foto: Screenshot fra pressekonferansen 15. april

Folkehelseinstituttet anbefaler at Astrazeneca-vaksinen tas ut av vaksineprogrammet mot korona, og at de som allerede har fått en dose av Astrazeneca-vaksinen, vil kunne få dose to av en annen vaksine. Regjeringen nøler med å følge rådet.

Den sjeldne bivirkningen med alvorlige tilfeller av blodpropp, lave blodplater og blødninger blant yngre personer som har fått første dose av Astrazeneca-vaksine, er sett hos totalt seks personer i Norge. Fire av dem er døde.

– Vaksinene ble satt i ulike kommuner, sier Sara Viksmoen Watle, overlege og spesialist i barnesykdommer ved avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Ekspertutvalg nedsatt

11. mars ble Astrazeneca-vaksinen satt på vent. Fredag 26. mars ble vaksinen satt på vent i ytterligere tre uker, for at FHI skulle få mer tid til å undersøke en mulig sammenheng med vaksinen og de alvorlige bivirkningene, samt nytteverdien av vaksinen for ulike aldersgrupper.

15. april kom konklusjonen, annonsert av Bent Høie: FHI anbefaler å ta Astrazeneca-vaksinen ut av det norske vaksinasjonsprogrammet. Også bruk av Janssen-vaksinen anbefalte FHI å avvente med.

Men Høie sa på pressekonferansen at de vil nedsette et utvalg som skal se nærmere på både Astrazeneca-vaksinen og Janssen-vaksinen før regjeringen tar en beslutning. Utvalget skal komme med en anbefaling 10. mai.

Studier pågår

Hittil har 133 735 personer fått første dose av Astrazeneca-vaksinen, men ingen har fått den andre dosen, ifølge FHIs registreringer i Sysvak.

– De som har fått første dose av Astrazeneca-vaksinen, vil få tilbud om annen vaksine. FHI vil gi en anbefaling om videre vaksinasjon for denne gruppen om kort tid, leste Camilla Stoltenberg opp fra anbefalingene fra FHI på pressekonferansen.

Sara Viksmoen Watle bekrefter overfor Sykepleien at det forskes på effekt og sikkerhet ved bytte av vaksine, altså dose en av Astrazeneca-vaksinen og dose to og eventuelt tre av en annen sort.

– Disse studiene pågår i Storbritannia, men resultater foreligger ikke ennå, sier hun.

God effekt etter første dose

På FHIs nettsider står det at «Studiene som ligger til grunn for godkjenningen av Astrazeneca-vaksinen viser en effekt på 60 prosent mot mild sykdom, og svært god effekt mot alvorlig sykdom. I tillegg viser andre studier at beskyttelsen kan være enda høyere, og rundt 76 prosent allerede etter første dose.»

– Er det kun mot alvorlig sykdom man har studier som viser 76 prosent beskyttelse etter første dose?

– Beskyttelse på 76 prosent er mot mild/moderat sykdom. Beskyttelsen mot mer alvorlig sykdom antas å være høyere, og oppfølgingsstudier fra Storbritannia viser beskyttelse på om lag 80–90 prosent mot sykehusinnleggelse blant personer over 80 år, sier Watle.

Sannsynligvis nok med en dose til

– Kan man risikere å få «for mye» vaksine eller at immunsystemet blir overstimulert dersom man får tre doser eller dersom man får en dose Astrazeneca og en dose av en vaksine som man ellers bare trenger én dose av for å være fullvaksinert?

– Vi har ikke grunn til å tro det. Dersom det blir tilbud om en annen vaksine som dose to til de som nå har fått en dose Astrazeneca-vaksine, vil det sannsynligvis være nok med en dose, sier Watle i forkant av pressekonferansen.

Les også:

Usikkerheten forlenget hos de halvt vaksinerte med Astrazeneca

Minken Tveitan og Tea Elise Olsen Løkken
JA OG NEI TIL DOSE TO: Tea Elise Olsen Løkken (til høyre) er sykepleierstudent og vil ta dose to av Astrazeneca-vaksinen hvis FHI går god for den. Det vil ikke sykepleier Minken Tveitan ved akuttmottaket på OUS, Ullevål. (Foto: privat)

Hvordan er det egentlig å gå med første dose Astrazeneca-vaksine i kroppen og vente på at helsemyndighetene skal bestemme seg for hva som skjer med dose to? Vi spurte en sykepleier og en student.

Norge har hatt alvorlige tilfeller av blodpropp, lave blodplater og blødninger blant yngre personer som har fått første dose av Astrazeneca-vaksinen. Fire personer har dødd, men en sikker årsakssammenheng med vaksinen er ikke fastslått.

Fredag 26. mars satt Folkehelseinstituttet (FHI) Astrazeneca-vaksinen på vent i ytterligere tre uker, for å få mer tid til å undersøke en mulig sammenheng med vaksinen og de alvorlige bivirkningene, samt nytteverdien av vaksinen for ulike aldersgrupper.

Det er registrert i SYSVAK at 133.735 personer har fått første dose av Astrazeneca-vaksinen, men ingen har fått den andre dosen, ifølge FHI.

En student og en sykepleier der ute deler sine erfaringer med første dose og sine tanker rundt en eventuell dose to:

Blødde plutselig neseblod

Tea Elise Olsen Løkken (20) er førsteårsstudent ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo og fikk den første dosen med Astrazeneca-vaksine for tre uker siden. Hun fikk vaksinen fordi hun jobber i hjemmetjenesten ved siden av studiene.

– Samme kveld ble jeg dårlig med høy feber, kaldsvette, vondt i hodet og muskelsmerter. Det varte i cirka to dager, sier hun.

Etterpå har Løkken vært stort sett bra, men sier hun har tenkt mye og søkt opp symptomer på blodpropp, etter at de alvorlige bivirkningsmistankene dukket opp i nyhetene.

– Er beina mine hovne eller røde nå, har jeg lurt på.

Etter ti dager våknet hun plutselig av at hun blødde neseblod.

– Det pleier jeg ikke å gjøre, så jeg ble redd og sendte melding til mamma og pappa. Jeg tenkte at nå må jeg sikkert melde fra, for dette kan jo være tegn på lavt blodplatenivå.

Hun gikk inn på helsenorge.no, men syntes det var vanskelig å finne frem, så hun kom ikke videre med bivirkningsmeldingen.

–Fikk du ikke vite hvor du skulle henvende deg hvis det skulle oppstå noe av dem som vaksinerte deg?

– Nei. Men etter det har jeg ikke kjent noen symptomer.

– Stoler på norske helsemyndigheter

– Hva tenker du om at FHI setter vaksinen på vent i tre uker til?

– Det er bra at de undersøker mer. Hvis de kan bruke den på folk over 65, er det jo fint, fordi vaksinene da ikke går til spille.

– Du må gå i uvisshet i tre uker til?

– Det er litt frustrerende å ikke vite hva som skjer. Jeg er jo ikke helt beskyttet av bare en dose, men jeg skulle ikke fått andre dose før 10. mai, så det går bra for meg å vente litt til. Det er verre for dem som skulle fått før. Men det er ikke så mye vi kan gjøre med situasjonen. Det er heldigvis fagfolk som driver på og sjekker dette, og jeg har egentlig tillit til dem.

– Hva gjør du hvis de ender med å anbefale Astrazeneca-vaksinen, da?

– Da tar jeg den. Jeg stoler på de norske helsemyndighetene. Men hvis de sier at det er en liten risiko, og at vi kan bestemme selv, tror jeg at jeg heller vil ta en annen vaksine. De visste jo ikke om blodpropprisikoen etter første dose. Det kan jo hende det er en slik risiko etter andre dose også, som de ikke har sett ennå, sier Løkken.

Ble overrasket over bivirkningene

Minken Tveitan (35) er sykepleier ved akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Hun fikk første dose av Astrazeneca-vaksinen 1. mars.

– Jeg fikk ganske umiddelbare reaksjoner, ved at jeg var sliten da jeg kjørte hjem fra jobb etter å ha blitt vaksinert. Samme kveld fikk jeg blodtrykksfall og ble plutselig sofaliggende med muskelverk, hodepine, kvalme og feber på 38,2.

Dagen etter var hun helt fin og har vært symptomfri siden.

– Jeg trener mye og kjenner kroppen min, så hvis jeg skulle få alvorlige bivirkninger, ville jeg tatt symptomene på alvor, sier hun.

Da de alvorlige bivirkningsmeldingene begynte å omtales i mediene, ble hun overrasket, men valgte først å ikke ta det innover seg.

– Jeg ble ikke så veldig urolig først, men etter hvert har jeg tenkt at det virker sannsynlig at de alvorlige bivirkningene kom på grunn av vaksinen.

Vil ikke ha dose to av Astrazeneca-vaksinen

Det har gjort at hun stiller seg litt skeptisk til håndteringen av dose to.

– Jeg kommer til å velge å avstå fra å bli vaksinert med Astrazeneca-vaksinen igjen, sier Tveitan.

– Selv om FHI skulle anbefale den?

– Jeg stiller meg ikke fremst i køen for en dose to av Astrazeneca-vaksinen, selv om helsemyndighetene vil si at den er trygg. Det er bra at de forsker videre på om det er riktig å fortsette vaksinering med denne, og hvilken aldersgruppe som måtte tåle den. Men jeg kommer ikke til å ta den.

– God beskyttelse allerede fra første dose

– Hva vil du svare hvis du får tilbud om å få dose to av en annen vaksine, da?

– Hvis tilbudet blir å vaksineres med dose to av en annen vaksine, som for eksempel Johnson & Johnson, tror jeg også at jeg avstår fra det. Astrazeneca-vaksinen gir en god beskyttelse allerede fra første dose. Ifølge FHI viser noen studier en beskyttelse på 76 prosent etter første dose.

– Jeg tror at fortgang i vaksinering for andre befolkningsgrupper bør være et hovedfokus fremover. Å vaksinere utsatte yrkesgrupper som barnehagepedagoger, -assistenter og lærere bør være en prioritet. Jeg vet hvordan jeg skal håndtere smitten både på jobb og i hverdagen, og føler meg ikke særlig redd for å bli smittet, selv om jeg selvfølgelig er utsatt.

– Velger å ha litt is i magen

Det er mye vi ikke vet når en annen vaksine skal settes på toppen av en førstedose fra Astrazeneca, viser blant annet denne saken fra NRK, hvor FHIs Preben Aavitsland svarer på spørsmål.

Vil det være interaksjoner mellom ulike typer av vaksiner? Må man starte fra begynnelsen igjen, eller kan man «bygge» på dosen som man allerede har fått? Og hva med de vaksinene man bare trenger én dose av – vil det bli trøblete for immunsystemet å få en endose-vaksine på toppen når man fra før har en dose med Astrazeneca-vaksine?

– Hva tror du?

– Det blir spennende å se fremover hva de finner ut. Jeg har tillit til helsemyndighetene, og til at de gjør alt de kan for å nøste opp i hvordan det skal bli for oss som har fått Astrazeneca-vaksinen. Men jeg velger å ha litt is i magen, og tenke på at jeg gjør en god jobb med å ha holdt meg smittefri det året som er gått. Jeg stoler på min avgjørelse om å vente til jeg føler at det er 100 prosent trygt for meg, sier Tveitan.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.