fbpx Slik ble smittevernlegen eurodance-boy Hopp til hovedinnhold

Slik ble smittevernlegen eurodance-boy

Bildet viser Andreas Radtke som demonstrerer et grep i dr. Radtkes metode.
STRØMMES PÅ SPOTIFY: Smittevernoverlege Andreas Radtke, her flankert av hygienesykepleierne Marit Granås og Tone Mollan, gjør det stort i sosiale medier. Foto: Skjermdump fra videoen

Får du urene hender nok en gang, da må du ikke glemme doktor Radtkes sang.

Andreas Radtke er smittevernoverlegen ved St. Olavs hospital som er blitt et viralt fenomen med «Dr. Radtkes metode». Med sang og eurodans lærer han bort en regle om riktig hånddesinfeksjon.

Han ler litt da han tar telefonen.

Ga grepene navn

– Ideen må jeg innrømme kom fra kommunikasjonsavdelingen, sier Radtke.

– De hadde sett at vi hadde en egen teknikk for å desinfisere hendene, og de ga grepene vi gjorde, navn. 

I deres språkdrakt kan hånddesinfeksjon beskrives slik:

«Karusell, karusell

Snu fingra rundt, som en propell

Hils på deg selv

Hils på meg selv

Hallo dr. Radtke

Hei, hvordan går det?

Tørke støv, masse støv

Rake løv, ikke vær sløv

Tommeltott, tommeltott

Oh, mein gott!»

 

Tysk aksent ble tysk tekno

– Vi klinikere mangler kanskje fantasi for å tenke sånn, sier Andreas Radtke.

Men han var ikke vond å be, da kommunikasjonsavdelingen ville ha ham i hovedrollen.

– De syntes nok det var litt gøy med min tyske aksent, tror han.

Aksenten påvirket også valg av musikksjanger.

– Vi tenkte vi måtte lage en tysk teknolåt, sier Elling Finnanger Snøfugl, låtskriver og kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs hospital. 

Han står bak videoen sammen med kollega Nils Lian. 

– Dr. Radtke visste i lang tid ingenting om at vi planla å spille inn sang med ham, forteller Snøfugl.

– Vi var litt usikker på om han ville være med. 

Han tror det er blandingen av litt klein humor og et seriøst budskap som har truffet.

– I tillegg har det vært et veldig alvorspreget år, og mange satte pris på å få være med på noe fjasete, sier han.

– Forebygging er kanskje litt grått

Videoen har hatt flere hundre tusener avspillinger i sosiale medier, men Andreas Radtke planlegger ikke å bytte karriereløp.

– Jeg sikter meg verken inn på VG-lista eller Rådhusplassen, forsikrer han.

– Men er dette en ny måte å kommunisere smittevern på?

– Hva skal jeg si …, begynner han.

– Smittevern er, bortsett fra nå under koronapandemien, ikke det som regnes som det mest spennende faget innen medisinen. Forebygging er kanskje litt grått.

Å gå utenfor den rene formidling av fakta tror han kan være en vei å gå.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at man må begynne å danse.

Bildet viser Andreas Radtke.
SPRITER OPP SMITTEVERN: Andreas Radtke var lenge uvitende om at det ble planlagt en video med ham i hovedrollen. Foto: Kirsten McDonaugh/St. Olavs hospital

Svikter på etterlevelse

Dr. Radtkes metode har hatt appell langt ut over helsesektoren.

– Jeg tror mange synes det er morsomt å gå gjennom dr. Radtkes regle, sier Elling Finnanger Snøfugl.

– Vi hadde testet den på forhånd og skjønte at låta var smittsom. Men vi hadde ikke forventet sånn respons.

Hovedpersonen selv, dr. Radtke, finner det hele overveldende.

– Hva sier kollegene?

– De synes det er fryktelig artig. Man kunne tenke seg at noen ville funnet det litt usaklig, men jeg har ikke fått noen sånne reaksjoner.

Han sier man innenfor smittevern kan strides om teoretiske detaljer. Men at i det store bildet er det i etterlevelsen det oftest svikter.

– Kanskje er det lettere å huske hvordan man gjør ting med en sånn video, enn med en tørr plakat.

Dr. Radtkes råd: Husk fingertuppene

– Hva er det aller viktigste å huske på når man desinfiserer hendene?

– Å ta nok sprit og fordele den riktig, spesielt på fingertuppene.

Det er dem man bruker til å gripe med, og der bakteriekonsentrasjonen er størst.

Så det kan være et sted å begynne, hvis man skal følge dr. Radtkes oppfordring. Som han sier i videoen:

«For dr. Radtkes metode,

den har en misjon,

at alle står sammen

for riktig hånddesinfeksjon»

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.