fbpx NSF sterkt imot forslag om å fjerne pensjonsplikt ved særaldersgrensen Hopp til hovedinnhold

NSF sterkt imot forslag om å fjerne pensjonsplikt ved særaldersgrensen

FORESLÅR FJERNING: Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen mener plikten til å fratre ved særaldersgrensen bør fjernes. Foto: Kari Anne Dolonen

Fredag går regjeringen i statsråd inn for å fjerne plikten rundt 200 000 offentlige ansatte har til å gå av tidligere med pensjon. NSF er sterkt imot forslaget.

Den såkalte særaldersgrensen gjør at en del yrkesgrupper, deriblant sykepleiere, i dag har rett og plikt til å gå av med pensjon tidligere enn den ordinære aldersgrensen på 70 år. Nå vil regjeringen fjerne plikten, skriver NRK.

– Folk er friskere og lever mye lengre. Plikten til å fratre ved særaldersgrense er moden for å fjernes, sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NRK.

– Det vi gjør nå, innebærer rett og slett at du kan få gå av ved særalder, men hvis du har lyst til å fortsette, så får du lov til det.

Reagerer kraftig

En rekke aktører fra arbeidstakersiden reagerer kraftig på forslaget, deriblant Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Vi oppfatter forslaget om fjerning av fratredelsesplikten som et forsøk på å unngå en helhetlig forhandlingsløsning om tilpasningen av pensjonssystemet for dem som har særaldersgrensene

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Vi var sterkt imot forslaget fordi plikt til å fratre er grunnlaget for særaldersgrensen, kommenterer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

– I forhandlingene om pensjonsordning for de med særaldersgrense i 2020 – som vi ikke klarte å enes om – var motparten klar på at bare de med fratredelsesplikt skal kompenseres. Vi oppfatter forslaget om fjerning av fratredelsesplikten som et forsøk på å unngå en helhetlig forhandlingsløsning om tilpasningen av pensjonssystemet for dem som har særaldersgrensene.

Mener forslaget kortslutter pensjonsforhandlingene

Forbundsleder i Fagforbundet Mette Nord sier til NRK at forslaget fra regjeringen i praksis kortslutter forhandlingene om pensjon for offentlig ansatte, noe som blir avvist av Torbjørn Røe Isaksen.

– Forhandlingene med partene om pensjon i offentlig sektor vil fortsette på vanlig måte når disse rundene eventuelt kommer i gang igjen, sier arbeidsministeren.

– Da forutsetter jeg at dette snarlig prioriteres, repliserer NSF-leder Larsen overfor Sykepleien.

Hun mener tiden er overmoden for at sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre med særaldersgrense får en avklaring om hvordan pensjonsordningen skal tilpasses.

– NSF var ansvarlig bidragsyter gjennom Unio til avtalen om en tilpasset tjenestepensjon for offentlig ansatte i 2018 og hadde forventet en løsning for særaldersgruppene for lengst. Når regjeringen med sitt forslag kjører sololøp med denne proposisjonen i strid med arbeidstakernes og andre høringsinstansers syn, er det ikke overraskende at vi reagerer.

Frykter valgfriheten vil uthules

– Hvilke konsekvenser vil det få for NSFs medlemmer om forslaget går gjennom i Stortinget?

– Dersom forslaget går igjennom, vil en sykepleier kunne velge å jobbe ut over aldersgrensen på 65 år. Vi oppfatter ikke at problemet ligger der. Det største problemet for hovedtyngden av våre medlemmer er å klare å stå i yrket frem til aldersgrensen på 65 år, eller ved 62 år, når mange kan velge å gå av etter 85-årsregelen.

Det er for enkelt å fremstille forslaget som en ubetinget rett

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Larsen viser med dette til regelen som gir noen sykepleiere anledning til gå av ved pensjon når man er 62 år, hvis alder pluss antall år som yrkesaktiv sykepleier er minst 85 år.

– Det er for enkelt å fremstille forslaget som en ubetinget rett, mener Larsen.

– Vi frykter at den økte valgfriheten til å jobbe ut over 65 år på sikt vil uthules til en plikt til å fortsette eller bære de økonomiske konsekvensene av et belastende yrke selv. Dette vil på sikt ytterligere svekke rekrutteringen til sykepleieryrket.

Les også:

– Dugnadsånden i helsevesenet er over

Bildet viser en mannlig sykepleier som viser håndflaten som et tegn på at nok er nok
NOK ER NOK: – Viruset er vår felles fiende, og skal man komme i mål helskinnet, med minst mulig syke eller døde, må politikere og arbeidsgivere ta ansvar, skriver politisk nestleder i Norsk Sykepleierforbund Vestland. Foto: Mostphotos

– Smittetallene er forventet å stige nå etter påske. Og skal helsevesenet klare å ivareta pasientene er man nødt til å ha sykepleiere på post i heltid med stor nok grunnbemanning til at heltid er mulig å gjennomføre, skriver Karin Bell Trældal.

9. april for 81 år siden ble Norge invadert, og fienden var både synlig og kjent. Det var alle mann på post over hele landet for å stå imot inntrengeren. Det fikk koste hva det ville for å berge liv, helse, befolkning, kongehus og selvråderetten over eget land.

I over ett år nå har fienden invadert hele landet, og den er usynlig for det blotte øyet. Innsatsen blant helsepersonell står til terningkast seks, og om det hadde vært mulig å få høyere score hadde de som har bidratt fått det.

Det har vært prisverdig applaus fra balkongene, men bortsett fra ros og heder har det ikke ført til at man tar på alvor den manglende livsviktige og livsnødvendige kompetansen.

Pandemien har blottlagt uviljen

Krisen i helsevesenet var der før korona, og viruset har fungert som et forstørrelsesglass og blottlagt mankoen på kompetent personale.

Den blottlegger også uviljen hos myndigheter og arbeidsgivere til å gjøre en ansvarlig innsats for å berge befolkningen. Det ansvaret kan de velge å gjøre noe med ved å øke grunnbemanningen, gi konkurransedyktig lønn og sende flere på videreutdanninger for dem som vil bli intensivsykepleiere.

Sykepleiere kan ikke i lengden reise land og strand rundt for å dekke opp for utslitte kolleger.

Sykepleiere kan ikke i lengden reise land og strand rundt for å dekke opp for utslitte kolleger i andre kommuner og sykehus. Det er midlertidig brannslokking, og de må sørge for å ha nok folk ansatt så man unngår dette.

De sykepleiere som hittil har reist og bistått andre sykepleiere, står det virkelig respekt av. De viser solidaritet overfor utslitte og hardt pressa kolleger. De fortjener virkelig ros og heder for en ekstraordinær innsats.

Misnøyen vokser hos befolkningen

Nå er ressursene så knappe at kabalen ikke går opp mange plasser. Det er et økende gap mellom oppgaver og ressurser, og om en ser på all dokumentasjon som er publisert, kommer det til å bli verre. Misnøyen vil med rette vokse hos befolkningen, og det er ingenting per i dag som tilsier at forventningene til kvalitet på helsetjenestene som ytes er mindre.

Det forventes at arbeidsgivere tar kostnaden og setter rammer for utøvelse av sykepleiertjenesten slik at det er mulig for sykepleiere og annet helsepersonell å utføre arbeidsoppgavene.

Viruset er vår felles fiende, og skal man komme i mål helskinnet, med minst mulig syke eller døde, må politikere og arbeidsgivere ta ansvar.

Opp med lønna! Opp med bemanningen, og sett en god bemanningsnorm! Send flere på videreutdanning. Og gi konkurransedyktig lønn nå så vi kan rekruttere og beholde sykepleiere.

Dette skulle vært gjort for ti år siden.

Ta ansvar!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.