fbpx – Et frekt tilbud, sier NSF-lederen etter forhandlingsbrudd om særaldersgrense Hopp til hovedinnhold

– Et frekt tilbud, sier NSF-lederen etter forhandlingsbrudd om særaldersgrense

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
Marit Fonn Foto: Marit Fonn

– Vi kunne ikke si ja til noe som vil innebære betydelige innsparinger i premie for arbeidsgiverne, og som i tillegg ikke sikret yngre årskull, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

12. februar ble det brudd i forhandlingene om pensjon for arbeidstakere som har særaldersgrense.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), hadde håpet på noe atskillig bedre enn det statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) hadde å tilby.

– Det var et frekt tilbud, sier Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien dagen etter bruddet

Arbeidsminister Isaksen så annerledes på det:

– Jeg mener vi la frem et rimelig tilbud, sa han til TV 2.

– Flaut, kommenterer NSF-lederen.

– I Nord-Norge betyr «rimelig» skikkelig billig.

Både Unio, LO og YS brøt forhandlingene.

– Tilbudet var altfor dårlig til at vi kunne skrive under på det, sier Larsen.

Arbeidsministeren: – Ville sikret et godt livsvarig pensjonsnivå

Dette sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding:

– Det er viktig at alle grupper av offentlig ansatte har mulighet til å oppnå et godt livsvarig pensjonsnivå. Jeg mener vårt tilbud ville sikret dette i mange år framover. Vi tilbød et særskilt særalderspåslag som ville økt det livsvarige pensjonsnivået for alle med særaldersgrense, og fleksibel pensjon fra 62 år for de med aldersgrense 65 år.

Se hva arbeidsministeren skriver til Sykepleien nederst i saken.

FØR BRUDDET: Mens det ennå var håp, før forhandlingene startet om morgenen 12. februar: NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen, Unio-leder Ragnhild Lied og Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund Foto: Morten Høylo/Politiets Fellesforbund

Plikter å gå av når de er 65 år

Særalderspåslaget det ble forhandlet om, er altså et livslangt beløp, som skulle gis til personer med særaldersgrense.

Særaldersgrensen er for arbeidstakere i særlig belastende yrker, som sykepleiere, som ikke klarer å stå i yrket til de er 67 år, som er vanlig pensjonsalder.

De fleste sykepleiere har særaldersgrense. Det betyr at de har plikt – og rett – til å gå av når de er 65 år. De har også mulighet til å gå av når de er 62 år, på grunn av 85-årsregelen.

85-årsregelen
  • 85-årsregelen gir noen sykepleiere anledning til å slutte før de er 65 år. Hvis alder pluss antall år som yrkesaktiv sykepleier er minst 85 år, kan du gå av med pensjon når du er 62 år.
  • Dette er mest gunstig for dem som har jobbet mye fulltid.

Nå skal alle år i jobb telle med

Forhandlingene dreide seg om å tilpasse pensjonen for dem med særaldersgrense til pensjonsreformen, som ble vedtatt i 2011. Den førte igjen til den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, som ble vedtatt i 2018.

Ordningen trådte i kraft i 2020, og den gjelder for dem som er født i 1963 og senere.

Et hovedpoeng med den nye pensjonsordningen er at alle år i jobb skal telle med når pensjonen regnes ut.

NSF-lederen: – Sykepleierne kommer sykepleiere dårligere ut

– Med de nye pensjonsreglene kommer sykepleiere dårligere ut. Sykepleierne får en lavere pensjon enn dem som står i yrket til de er 67 år, fordi sykepleierne har færre års inntjening, forklarer Larsen.

Særalderspåslaget skulle komme i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon. Man skulle få tillegget fra man gikk av, eventuelt fra 67 år og livet ut. Det skulle regnes ut fra sluttlønn og kunne ses som en kompensasjon for verditapet knyttet til særaldersgrensen i stedet for dagens ordning.

Særaldersgrensen
  • Sykepleiere som er 65 år, har plikt til å fratre / ikke rett til å fortsette i jobb. Men de som ikke har full opptjening, kan søke om å jobbe til de er 67 år.
  • Aldersgrensen er 65 år for underordnede sykepleiere. Dette er hjemlet i lov om pensjonsordning for sykepleiere. For sykepleiere som er ledere eller har administrative stillinger eller underviser, er aldersgrensen 70 år.
  • Sykepleierpensjonsloven omfatter sykepleiere i kommuner, sykehus og store deler av privat sektor.

Skulle fått 400 000

Torbjørn Røe Isaksen brukte i går sykepleierne som eksempel i en kommentar.

– En gjennomsnittlig sykepleier ville med vårt tilbud fått rundt 400 000 kroner gjennom sin pensjonskarriere, sa han til TV 2.

– Hva betyr egentlig det, Larsen?

– Vi antar han mente at dette beløpet var samlet over pensjonistlivet fra sykepleieren er 67 år til vedkommende dør, sier NSF-lederen.

Det vil si altså si rundt 20 000 kroner per år, for en som blir 87 år. Dette påslaget ville kommet i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon.

Ifølge Larsen er verdien på dagens særaldersgrense langt mer: Kompensasjonen burde vært om lag en million.

Avstanden mellom partene var for stor – det endte med brudd.

– Jo yngre man er, desto mer rammes man

– Det var viktig for oss å sikre langsiktighet. Jo yngre man er, desto mer rammes man av den nye pensjonsordningen og levealdersjusteringen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Hvis vi hadde sagt ja til tilbudet vi fikk, ville vi sviktet dem som kommer etter, sier Larsen.

Hun legger til:

– Ansvarlige politikere bør sørge for at det er penger til en anstendig pensjon for dem i belastende yrker. Hvordan skal vi få unge mennesker til å velge yrket når regjeringen ikke har et bedre tilbud å komme med?

– Men ved å si nei til tilbudet, er sykepleierne uten kompensasjon i det hele tatt. Har ikke NSF og Unio også et ansvar for det?

– Vi kunne ikke si ja til noe som vil innebære betydelige innsparinger i premie for arbeidsgiverne, og som i tillegg ikke sikret yngre årskull, sier NSF-lederen.

Bruddet rammer over 200 000

Det er over 200 000 arbeidstakere som har særaldersgrense.

– Av dem som har særaldersgrense, er den største yrkesgruppen sykepleiere, sier Larsen.

Men bruddet i forhandlingene rammer også for eksempel politi, ansatte i Forsvaret, brannkonstabler og helsefagarbeidere.

– Uheldig for dem som vil jobbe mer

Sykepleiere er i snitt 57 år når de går ut av arbeidslivet. Det vil si at de går ut av arbeidslivet som uføre eller sykmeldte.

Sykepleierne som har særaldersgrense, har ifølge NSF dobbelt så høy uførhetsprosent som de sykepleierne som ikke har særaldersgrense.

– Vi hadde ønsket å få med i forhandlingene en ordning for de få sykepleierne som ønsker å jobbe etter at de er 65 år. Når vi vet at det er mangel på sykepleiere, er det uheldig at de vil tape på det, sier Larsen.

I dag er det slik at hvis pensjonerte sykepleiere jobber mer enn 19,9 prosent, vil det gå ut over pensjonsutbetalingen.

Regjeringen vil vurdere muligheten til jobbe lenger

I pressemeldingen fra Arbeidsdepartementet står det at regjeringen nå vil vurdere hvordan også personer med særaldersgrense kan få mulighet til jobbe lenger dersom de ønsker det, men uten at de mister retten til å gå av tidlig eller retten til en god tidligpensjonsordning.

– Hva syns du om det, Larsen?

– Det gjenstår å se hva regjeringen faktisk har tenkt å gjøre, og om den tenker gjennom hele problemstillingen på nytt, slik at det også i fremtiden vil være mulig å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Torbjørn Røe Isaksen: – Min dør er åpen

Sykepleien sendte dette spørsmålet til arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen:

– Vil du ta initiativ til å ta opp igjen forhandlingene?

Isaksen svarer slik i en e-post:

– Det var arbeidstakerne som brøt forhandlingene, men hvis de ønsker å fortsette, så er min dør åpen.

Han fikk også dette spørsmålet:

– Hvor viktig er pensjon for å rekruttere og beholde sykepleiere i yrket?

Isaksen skriver:

– Ansatte både i offentlig og privat sektor bør ha gode pensjonsordninger. Som arbeidsgiver må staten og kommunene tilby arbeidsvilkår som gjør det attraktivt å jobbe i offentlig sektor. Men det er neppe pensjonsordningene som er viktigst når unge velger yrke.

– Blir stående med et mye dårligere resultat

Torbjørn Røe Isaksen mener tilbudet om 400 000 var «godt og rimelig»:

– Nå blir arbeidstakerne det gjelder stående med en pensjonsordning som gir dem et mye dårligere resultat enn det som var statens tilbud. Det er ikke bra for noen, skriver han i e-posten.

Han skriver videre:

– Vi må ha et pensjonssystem som både har rettferdighet og balanse mellom generasjonene, men også et som skal oppfattes som rimelig og rettferdig både for dem som har særaldersgrenser og for dem som ikke har det.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen legger til i en parentes:

– Underforstått, de som skal være med å betale for dette, er folk som ikke har særaldersgrense og som vil måtte stå i jobb langt lenger enn dem som har særalder.

Les også:

Pensjon: Makter du å jobbe turnus når du blir 60?

Sykepleier med verneutstyr.
MÅ HUN TENKE LANGT FRAM? Sykepleiere i 40-årene må jobbe lenger for å få en god pensjon. Hvem skal sørge for at de får lettere arbeidsoppgaver når de bikker 60?  Foto: erik m sundt

Må sykepleiere som nå er i 40-årene planlegge å omskolere seg? For å slippe turnus og tunge løft når de blir 60?

Vi må jobbe lenger for å få en god pensjon. Det er alle enige om. Men hva med dem som har et yrke med tunge løft og tøff turnus?

 – Er du i 40-årene og har stått i førstelinjen i mange år, så kan du vurdere om du vil makte å jobbe slik videre, eller om du skal forsøke å finne en annen karrierevei.

Dette sa arbeidsminister Anniken Hauglie til NTB 3. mars. Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon var nettopp signert.

Les hvordan avtalen belønner lange yrkeskarrierer

– Start i tide å planlegge for en overgang til en lettere arbeidssituasjon.

Det er arbeidsministerens tips til dem som er født etter 1970. Slik kan du unngå en krevende arbeidssituasjon i 60-årene, mener hun.

Hauglie foreslår også omskolering.

– Kjempeinspirert i 40-årene

Unio-leder Ragnhild Lied lar seg ikke overbevise av arbeidsministeren:

– Når du er 40-årene, er du kjempeinspirert og tenker at dette er noe du skal stå i lenge. Så ser man i 50–60-årene at dette kan bli for krevende. Det er vanskelig å forutsi i tide, sa Lied på Politisk kvarter i NRK 5. mars.

– Vi har jo bruk for alle

NSF-leder Eli Gunhild By mener det er lettere sagt enn gjort for sykepleiere å skaffe seg lettere arbeid med alderen:

– Mange har vanskelig for å ta inn over seg hvor krevende yrket og arbeidsforholdene faktisk er. Sykepleiere har tunge løft og krevende turnus. Å skaffe dem lettere arbeid vil bli en stor utfordring, sier hun til Sykepleien.

Ansvaret for å finne nye arbeidsoppgaver plasserer hun hos arbeidsgiverne.

At sykepleiere skal omskolere seg, syns hun er en farlig tanke:

– Vi har jo bruk for alle som jobber i helsesektoren. Vi har ikke råd til å miste flere til andre områder, sier By.

Les om sykepleielederen som heier på eldre sykepleiere

KS: – I arbeidsgivernes interesse å lykkes

Og hva sier arbeidsgiversiden?

Arbeidsgiverorganisasjonen KS har alle landets kommuner som medlemmer.

– Hva kan dere gjøre for at eldre sykepleiere i kommunene kan tilbys lettere arbeid?

– Det er mange måter å tilrettelegge på slik at man kan stå i jobb lenger, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

– Det er jo i arbeidsgivernes interesse å lykkes med det. Fordi det er behov for arbeidskraft, noe det vil bli mindre av framover.

Les om sykepleieren som jobber lenger enn hun må

– Teknologien kan medført færre tunge løft

Gangsø viser til at den teknologiske utviklingen allerede har medført færre tunge løft for helsearbeidere.

– Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette og kan være med på å løse fysiske utfordringer. I tillegg er det psykiske belastninger i yrket. Å redusere dem krever godt samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, sier han.

– Alle har et individuelt ansvar

– Hva med sykepleiernes individuelle ansvar, som helseministeren antyder? Bør de omskolere seg?

– Sykepleierne trengs i kommunene, sier Gangsø.

Han mener kommunene er relativt flinke til å sørge for at medarbeiderne får anledning til å omskolere og tilpasse seg.

– Likevel – alle har et individuelt ansvar, slik også arbeidgiver har.

Blir hindret av særaldersgrensen

Gangsø legger til:

– Stortinget tok innover seg at vi lever vesentlig lenger og slo i 2009 fast at pensjonene må levealdersjusteres. Derfor er vi nødt til å jobbe lenger. Særaldersgrensene skal vi forhandle om til høsten.

– Vil de bestå?

– Jeg tror ikke de kan bestå i dagens form. Problemet er at de som har lyst til å jobbe lenger, ikke får lov til det, og dermed kan de være forhindret fra å få full pensjonsopptjening, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Spekter: – Må finne løsninger lokalt

Spekter, arbeidsgiverorganisasjonen for sykehusene, er også part i den nye pensjonsavtalen.

– At man må jobbe lenger er helt i tråd med pensjonsforliket på Stortinget i 2005, sier Sylvia Brustad, direktør for Spekter Helse.

Hun var selv helseminister (Ap) fra 2005 til 2008.

– Hva kan Spekter gjøre for at eldre sykepleiere kan tilbys lettere arbeid?

– Det vil være feil av meg å sitte her i Oslo og foreskrive konkrete løsninger for det enkelte sykehus. Jeg har mer tro på at ansatte, tillitsvalgte og ledelse finner fram til løsninger lokalt, sier Brustad.

Vil ikke være konkret

– Er det mulig å tilby lettere arbeid for de eldre sykepleierne, tror du?

– Ja, det har vi tanker om. Det tilrettelegges jo for eldre i dag også.

– Hvordan da?

– Jeg vil ikke trekke fram noe spesielt.

– Hva syns du om utspillet til arbeidsminister Anniken Hauglie?

– Det vil jeg ikke kommentere. Men det er mange veier til Rom, mange muligheter, sier Brustad.

– Har du ett eksempel?

– Jeg har ikke lyst til å komme med det. Det er ute i helseforetakene de må finne ut av det.

– Hele stillinger må sykehusene legge opp til selv

– Vil Spekter be arbeidsgiverne tilby flere hele stillinger til sykepleierne, så de kan jobbe mer?

– Hele stillinger er bra, jeg er ikke uenig i det. Foretakene skal sørge for gode helsetjenester som er fullt forsvarlig hele døgnet. Det er mange muligheter for å få flere hele stillinger, men dette må sykehusene legge opp til selv.

– Noe du vi si til sykepleierne?

– Det er viktig at dialogen skjer på sykehusene, og at den blir så bra som mulig. Jeg opplever at alle er opptatt av det. Partene er jo blitt enige om den nye pensjonsavtalen, sier Sylvia Brustad i Spekter.

Særaldersgrensen
  • Aldersgrensen er 65 år for underordnede sykepleiere. Dette er hjemlet i lov om pensjonsordning for sykepleiere.
  • For sykepleiere som er ledere, eller har administrative stillinger eller underviser, er aldersgrensen 70 år.
  • Sykepleierpensjonsloven omfatter sykepleiere i kommuner, sykehus og store deler av privat sektor.
  • Sykepleiere som er 65 år, har plikt til å fratre / ikke rett til å fortsette i jobb. Men de som ikke har full opptjening, kan søke om å jobbe til de er 67 år.