fbpx Koronarapporten: NSF-leder frykter samlet belastning blir oversett Hopp til hovedinnhold

Koronarapporten: NSF-leder frykter samlet belastning blir oversett

12. MARS 2020: Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) fra orienteringen 12. mars 2020 om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset, sammen med helsedirektør Bjørn Guldvog og direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Onsdag kommer koronakommisjonens rapport om myndighetenes håndtering av pandemien.

«Me har eit minimalt lager av smittevernutstyr, og eg må innrømme at det skremmer vettet av meg!»

Det svarte en av sykepleierne i en spørreundersøkelse Sykepleien utførte i mars i fjor.

Og hvordan det sto til med beredskapslagre av smittevernutstyr da pandemien brøt ut i Norge, er ett av flere temaer NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen forventer å se mer om i koronakommisjonens rapport som er rett rundt hjørnet.

Beredskap

24. april i fjor, en drøy måned etter at statsminister Erna Solberg orienterte om «de mest inngripende tiltak i fredstid» om de første store koronatiltakene, ble koronakommisjonen oppnevnt av regjeringen.

Mandatet til kommisjonen har vært å kartlegge alle relevante sider ved pandemihåndteringen, for å trekke lærdom av håndteringen både på nasjonalt og kommunalt nivå.

Gransking av beredskapen i forkant av pandemien er et av punktene.

Les også denne saken fra 11. mars 2020: Unngå å bli syk, bruk smittevernutstyr riktig

Dette er mandatet

Kommisjonens mandat er å analysere:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer.
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter.
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg.
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå.
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens atferd og respons.
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene.
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene.
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt. 

    Kommisjonen ledes av Stener Kvinnsland.

Ville ha med sykepleier

Tolv personer, deriblant tre leger, har gransket regjeringens koronahåndtering.

Rett etter oppnevnelsen gikk NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen ut og ba om en plass til sykepleierne også, men statsminister Erna Solberg ville ikke åpne for det.

Les også: Erna Solberg: Ingen sykepleierstol i koronagranskningskommisjonen

I stedet har Lill Sverresdatter Larsen sammen med flere i NSF-ledelsen gitt innspill til granskningskommisjonen.

Dette har de gjort i to omganger, 25. juni og 10. desember 2020.

Møtene med kommisjonen har vært digitale, og innspillene er gitt både muntlig og skriftlig.

Vil se både krise og normalsituasjon

Larsen forventer ikke løsninger på alt i rapporten, som er jobbet frem mens pandemien har pågått.

Men hun venter at rapporten tar opp både krisesituasjon og normalsituasjon:

– Jeg forventer at den peker på nødvendige forbedringspunkter for å rigge helsetjenestenes beredskap i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for både kriser og normalsituasjon.

– Kompetansebehovet for samarbeid og felles oppgaveløsning mellom sykehus og kommuner bør være sentralt, svarer Larsen på e-post til Sykepleien.

– Dypt bekymret for belastning

– Jeg er redd for at de akkumulerte belastningene sykepleierne har blitt utsatt for, blir oversett.

Det svarer Lill Sverresdatter Larsen på hva hun frykter ikke kommer med i koronakommisjonens granskningsrapport.

– Alle har hatt et krevende år, men jeg er dypt bekymret for de ekstreme belastningene som helsepersonell, og særlig sykepleiere, har vært utsatt for med tanke på ansvar, oppgaver, arbeidsmiljøfaktorer og emosjonell belastning, fremhever hun.

Hun håper på et fokus på ansattes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår under en så langvarig krise i rapporten.

– Helsepersonell er vår viktigste ressurs i møte med både denne og senere kriser. Da må vi ta bedre vare på folka våre. Samarbeid med tillitsvalgte og verneombud må derfor være en sentral del av beredskapsplaner og beredskapsarbeidet fremover, mener hun.

Utstyrsmangel og deltid

– Er det noe helt konkret du forventer at blir tatt opp?

– Sammenhengen mellom mangel på livsnødvendig kompetanse som sykepleier- og spesialsykepleier og konsekvenser for helsetjenestenes kapasitet er helt essensielt, svarer Larsen, og kaller prekær mangel på intensivsykepleiere og betydning for intensivkapasitet et soleklart eksempel.

Videre peker hun på at samhandling mellom profesjoner, institusjoner og sektorer er punkter som hun mener må være viet betydelig plass.

Det samme gjelder mangel på beredskapslagre for smittevernutstyr, legemidler og medisinsk-teknisk utstyr.

Konsekvensen av deltidsstillinger og kryssmitte bør også tydelig adresseres, påpeker hun.

– Kommunene bør få ros

– På den positive siden mener jeg den formidable innsatsen som helsepersonell har gjort, bør fremheves. Kommunene bør få særskilt ros for arbeidet med hensyn til testing, smittesporing og nå vaksinering, samtidig som de med svært begrensede ressurser har håndtert et stort antall svært syke pasienter, svarer hun.

Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Sykepleier i smittevernklær
KAN BLI MANKO: Det er særlig åndedrettsvern som det fryktes mangel på.  Illustrasjonsbilde: Line Møller, VG, Scanpix NTB

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Den usikkerheten er ikke god, sier faggruppeleder for intensivsykepleierne.

– Det er mangel på kvalifisert personell fremover vi frykter mest. Men også at det kan bli mangel på smitteutstyr, sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefter at mangel kan oppstå:

– Det er ikke nok smitteutstyr fremover i tid, sa han på en pressekonferanse i dag, 6. mars.

 – Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern. Mer leveranser, eventuelt alternative løsninger på plass, sa Guldvog.

Lykke skjønner at sykepleiere og andre kan bli bekymret over manko på smitteutstyr.

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Eller du skal hjem til barna dine, eller besøke din mor. Den usikkerheten er ikke god, sier hun.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
Marit Fonn Foto: Marit Fonn

Kan gå 98 åndedrettsvern per pasient på en uke

Særlig åndedrettsvern vil bli mangelvare, ifølge Paula Lykke.

Hun lager et lite regnestykke og tar utgangspunkt i at et åndedrettsvern gir full beskyttelse i maks åtte timer:

– En intensivpasient trenger kanskje tre intensivsykepleiere ved sengen, tre skift i døgnet. Det blir ni åndedrettsvern på ett døgn bare på sykepleierne, konstaterer hun, og fortsetter:

– Så skal kanskje røntgenlegen, andre leger og pårørende innom pasienten. På en pasient på ett døgn kan det glatt gå 14 masker.

Det blir 98 på en uke per pasient.

– Hvis man tenker at det kan bli behov for 300 intensivsenger eller mer … Det er så store tall. Og antallet masker er en ting, men tenk på antallet personell?

(Les nederst i saken om mangel på åndedrettsvern på Haukeland sykehus.)

«Alle mann til pumpene»

– Derfor må det være mulig å kalle inn alle mann til pumpene på en effektiv måte. Jeg kjenner mange intensivsykepleiere som gjør andre ting enn å utøve sin spesialitet. Jeg er en av dem, sier Paula Lykke.

Hun viser til utbruddet av svineinfluensa i 2009:

– Det ble kjøpt inn medisinskteknisk utstyr for å øke kapasiteten. Også da manglet det kompetent personell.

– Problemet er at hvis ingen kan håndtere utstyret, er vi like langt. Man kan ikke trene opp hvem som helst. Hvis pasientene er så dårlige at de trenger respirator, trengs det annet medisinskteknisk utstyr i tillegg. Det er de situasjonene vi intensivsykepleiere er utdannet for å stå i. Det holder ikke med et treukers krasjkurs, sier Lykke.

Redd for panikk

– Hva er din aller største bekymring nå?

– At panikken skal spre seg, og at pågangen på intensivplasser blir for stor, sier Lykke, som tidligere har jobbet på intensivavdelingen på Aker sykehus.

– Det vanlige livet går jo sin vante gang. Det er like mange som ellers som får hjerteinfarkt, som krasjer i bil, som får sepsis. Koronautbruddet er et parallellunivers. En pasient med covid-19 er ikke annerledes enn andre pasienter på intensivavdelingen.

Foreløpig er ingen av de koronasmittede innlagt på norske sykehus.

– Hvem må ut, da, hvis de kommer?

– Dette vil være en medisinsk vurdering. slik det alltid er. Intensivavdelingene drifter alltid med beredskapssenger, for å være beredt på akuttpasienter, men ikke i så stort omfang som noen snakker om. Å ha akuttberedskap er dyrt, sier hun.

Vet ikke hvor intensivsykepleierne er

– Du er selv frikjøpt som faggruppeleder i 100 prosent stilling. Stiller du på gulvet hvis det blir behov?

– Hvis jeg blir innkalt, må jeg det, sier faggruppelederen.

– Har du lyst?

– Jeg er ikke noe redd for det, jeg frykter ikke koronaviruset.

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, for vi har ingen nasjonal oversikt eller register over hvor de er.

Alle spesialsykepleiere har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere, påpeker Lykke:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss.

Det samme gjelder for eksempel operasjons- og anestesisykepleierne.

Har 3000 medlemmer

– Blir det behov for hurtig mobilisering, kan ikke myndighetene bare sende sms-er og kalle inn alle spesialsykepleiere. Hadde vi hatt et godt system, kunne vi det.

Hun viser til at det opp til arbeidsgiverne hvordan de vil registrere sine spesialsykepleiere.

– Intensivsykepleier er ingen beskyttet tittel.

Sykepleierforbundet, som ofte har påpekt mangelen på spesialsykepleiere, har heller ingen eksakt oversikt over antallet spesialsykepleiere.

– Men faggruppen din har kanskje en liste?

– Bare over dem som frivillig har meldt seg inn hos oss. Vi er bare 3000 medlemmer.

– Totalt da, hva tror du?

– Vet ikke, vi prøvde å telle da vi laget en rapport om spesialsykepleiere i 2017. Den gir bare en viss pekepinn. Vi måtte ringe rundt, sier Lykke.

– Vi var hos statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet for å snakke om det fremtidige behovet for spesialsykepleiere. Så de er klar over situasjonen, sier Lykke.

– Jeg kan ikke offentliggjøre faggruppens liste, på grunn av personvernet. Jeg kan ikke gå ut med hvem som er fagorganisert. Dette må myndighetene ta tak i.

I 2018 kom den nye personvernlovgivningen der kravene for å behandle personopplysninger ble innskjerpet.

Ikke lett å definere

Lykke tror heller ikke de enkelte sykehusene har oversikt over hvor mange intensivsykepleiere de har ansatt. Dessuten er det ikke alltid lett å definere hva som er en intensivavdeling.

– Nå ser vi viktigheten av å ha en spesialistgodkjenning, som vi lenge har ønsket oss. Da ville vi stått i et register. Vi må kunne mobilisere raskt, ser vi nå, når viruset sprer seg. Men vi vet altså ikke hvor sykepleierne er. Og hvilke kanaler skal man bruke hvis det blir krise?

Tyverier av utstyr

Munnbind er blitt ettertraktet og selges på Finn.no. Tyver har også vært på ferde på Rikshospitalet og forsynt seg.

– Nå har de begynt å låse inn munnbind på medisinrommet, forteller hun.

– I mangel på nasjonale retningslinjer, lager sykehusene sine egne, der gjenbruk kan være et alternativ. Men vi vet ikke hvor sikre metodene er hvis de ikke er prøvd ut. Jeg blir litt usikker. I utgangspunktet er ikke engangsutstyr å anbefale til flergangsvruk, sier Lykke.

På OUS har det for eksempel kommet ny rutine for gjenbruk av åndedrettsvern.

Den heter: Begrensning i bruk av åndedrettsvern ved truende forsyningssvikt

– Når legen, annet personell eller pårørende er ferdig med pasienten, skal han eller hun ta det av seg, legge det i en pose, skrive navn og dato og gjenbruke det, uten å desinfisere det, neste gang. Det skal visstnok være sikkert. Men er det det? lurer Lykke.

Haukeland: – Åndedrettsvern mangler mest

– Det er åndedrettsvern som mangler mest per nå, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Camilla Crone Leinebø på Haukeland universitetssjukehus i en e-post.
– Det finnes en del til sammen i helseregionene og regner med at disse vil bli fordelt etter behov. Vi har også fått tak i noen ekstra som vi får i dag.

– Ellers er det vanskelig å vite om det vil mangle andre kritiske produkter for sykehusdriften fremover, men vi jobber kontinuerlig med å kartlegge vareforsyning, ha oversikt og tilgang på kritisk utstyr og varer, skriver hun i e-posten.

Hva gjør intensivsykepleierne? Hvor jobber de?

Se hvordan Riksrevisjonens beskriver de komplekse arbeidsoppgaver intensivsykepleiere kan ha:

Intensivsykepleiere

Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.

De behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.

Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner. Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og liknende.

Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåknings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.