fbpx FHI setter Astrazeneca på vent Hopp til hovedinnhold

FHI setter Astrazeneca på vent

KLOKT: – Vi støtter FHI i deres beslutning. Det er en krevende, men riktig beslutning som viser at de norske kvalitetssystemene fungerer, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Lill Sverresdatter Larsen mener det er en klok beslutning.

På pressekonferansen i dag ble det klart at FHI ikke vil starte opp med Astrazeneca-vaksinen igjen.

«Det europeiske legemiddelbyrået EMA kom med sin vurdering av vaksinen i ettermiddag. Godkjenning av Astrazeneca-vaksinen er ikke endret, men forsiktighetsreglene knyttet til bruk av vaksinen blir oppdatert med en merknad i produktomtalen. EMA vil også fortsette sine undersøkelser», skriver FHI i en pressemelding.

– Vi tar vurderingen fra EMA til etterretning. På grunn av situasjonen med flere alvorlige tilfeller i Norge, ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av dette før vi kan konkludere. Det vil ta noe tid, og vi vil komme med en oppdatering i slutten av neste uke, sier smitteverndirektør Geir Bukholm ved FHI.

Ta kontakt

FHI ber alle som er vaksinert med Astrazeneca-vaksinen og som har vedvarende sykdomsfølelse, uvanlige blåmerker eller tegn til blødninger i huden eller andre tegn på alvorlig sykdom, om å kontakte helsetjenesten for en vurdering.

Pasientene med alvorlig blodpropp, blødninger og lave blodplater har fått symptomer innenfor 14 dager etter vaksinasjon.

Støtter beslutningen

– Vi støtter FHI i deres beslutning. Det er en krevende, men riktig beslutning som viser at de norske kvalitetssystemene fungerer. Samtidig er det nå viktig at vi fortsetter vaksinasjonsprogrammet med de tilgjengelige vaksinene, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sier vaksiner er metoden for å stoppe pandemien.

– Nettopp for å bevare befolkningens tillit til vaksiner, må kopling mellom alvorlige bivirkninger og vaksinen gjøres grundig og transparent ut fra nasjonale og internasjonale registerdata, sier Larsen.

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Etter sommerferien skal FHI vurdere om aldersgruppen 12 til 15 år skal få koronavaksine.

De satser på at denne vurderingen er klar innen utgangen av september, melder NRK.

Professor i anatomi og immunolog Anne Spurkland mener foreldre som ønsker å vaksinere barna sine, burde få lov til det.

– Hvis ikke mener jeg at man tvinger foreldre til å akseptere at barnet blir koronasmittet. Jeg hadde syntes det var helt forferdelig å ikke kunne bestemme det selv – når man ser den blir gitt til barn i andre land, og man anser vaksinen som tryggere enn koronasmitte.

Hun understreker at det er frivillig å ta vaksiner i Norge. Men hun mener valget står mellom vaksine, eller å bli smittet.

– Nå har pandemien kommet til et punkt der viruset vi forholder oss til, er mye mer smittsomt enn det var når vi startet. Derfor anser jeg det sånn at hvis vi lar være å vaksinere barn over 12 år – så kommer de til å bli smittet når samfunnet åpner opp, mener Spurkland.

Seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved barneavdelingen i Universitetssykehuset Nord-Norge påpeker at det har vært veldig lite alvorlig sykdom blant denne aldersgruppen i Norge.

– Derfor har man mulighet til å vente lengre, til man har mer data som viser at vaksinen er trygg. Jeg tenker at så lenge ikke situasjonen tilsier at vi absolutt må begynne å vaksinere barn mellom 12 og 15, så har man tid til å vurdere litt, sier Klingenberg.

3 565 349 nordmenn er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk fredag.

Til sammen 1 800 693 nordmenn er fullvaksinert mot koronaviruset. Dette utgjør 33,4 prosent av befolkningen, eller over en tredel.

Blant personer over 18 år, som er de eneste som foreløpig tilbys vaksine, er andelen 42,1 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 61 456 personer fikk første dose torsdag, og 24 467 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (87,4 prosent) og Vestfold og Telemark (85,5 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (76,3 prosent) og Nordland (78,1 prosent). For andre dose ligger fylkene Innlandet (44,8 prosent) og Vestfold og Telemark (44,4 prosent) best an.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.