fbpx Sykepleiere sterkt uenige om hvor godt samhandlingen fungerer Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere sterkt uenige om hvor godt samhandlingen fungerer

Heidi Gautun, forsker, NOVA
KLUSS I VEKSLINGA: Sykepleiere ansatt på sengepost i somatiske sykehus synes overføringen av eldre pasienter til kommunale tilbud fungerer langt bedre enn kommunalt ansatte sykepleiere, ifølge forskningen til Heidi Gautun (bildet) og Marijke Veenstra. Foto: Marit Fonn

Hvor godt synes egentlig sykepleiere det fungerer når pasienter med store hjelpebehov overføres fra sykehus til kommunal omsorg? Det avhenger i stor grad av hvem du spør.

Et flertall av sykehusansatte sykepleiere mener eldre pasienter blir godt informert når de overføres til kommunal omsorg. Sykepleiere i kommunene er ikke spesielt enige.

Nova-forsker Heidi Gautun og hennes kollegaer har undersøkt hva sykepleiere synes om kvaliteten i overgangen mellom sykehus og kommuner, og meningene viser seg å være svært delte.

2 av 3 sykehusansatte sier seg for eksempel enige i påstanden «pasienter føler seg trygge ved overføring».

Kun 1 av 3 kommunalt ansatte svarer det samme. (Se også diagram nedenfor.)

Sykepleiere ansatt på sykehus sier seg også i langt større grad enige i påstander som:

  • Pasienter er godt informert om tidspunkt for utskriving
  • Pasienter er godt informert om tilbudet de kan forvente fra kommunen
  • Pasienter vet hvor de kan be om hjelp ved komplikasjoner etter utskrivelse

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Hjemmesykepleiere mest kritiske

Undersøkelsen, som ble gjennomført i 2017, fikk inn besvarelser fra 4312 kommunalt ansatte og 2421 sykehusansatte sykepleiere.

Resultatene ble presentert Gautun og Marijke Veenstra som del av den digitale konferansen «Kluss i vekslinga? Samhandling, kontinuitet og kvalitet i eldres tjenesteforløp», arrangert av Oslomet 25. mars.

Her fortalte forskerne at de også hadde sammenliknet svar fra ansatte i ulike deler av den kommunale eldreomsorgen. Det viste seg da at hjemmesykepleiere var mest kritiske til kvaliteten i overgangen mellom sykehus og kommune, mens ansatte på sykehjem var mest fornøyd.

Forslag til forbedring

Forskerne la også frem fire forslag som de mente kunne forbedre pasientforløpene til eldre som skrives ut fra sykehus til kommunene:

  • Mer direkte kontakt
  • Bedre informasjonssystemer
  • Mer ressurser
  • Nye modeller for å organisere samhandling

Slik forskning har betydning for det aller viktigste vi gjør, nemlig å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen var invitert til konferansen for å kommentere funnene fra undersøkelsen.

Hun beskrev dem som alvorlige, men ikke overraskende.

– Slik forskning har betydning for det aller viktigste vi gjør, nemlig å styrke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene, sa Larsen.

Les også:

– Kommunehelsetjenesten trenger mellomledere som er sykepleiere

Bildet viser en familie i silhuett med mynter stablet oppå hverandre i bakgrunnen.
ROLLEMODELLER: – Sykepleielederne som deltok i min studie beskriver en kløkt i å prioritere og fordele begrensede økonomiske ressurser. De sjonglerer mellom budsjettposter slik at innsparing i minst mulig grad går ut over pasientene, skriver forskeren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Ledere på mellomnivå bør primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at lederne tjener økonomien fremfor pasienten, skriver Rita Solbakken.

Sykepleieledere er sentrale for å lede helsereformer i kommunehelsetjenesten, viser en studie som kolleger og jeg har publisert i tidsskriftet Nursing Administration Quarterly.

Målet med studien var å beskrive de store statlige helsereformene og forskriftsendringer som er innført i Norge de senere årene, hvilke utfordringer sykepleieledere møter når de skal iverksette helsereformene, hvilke strategier de velger og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne ha mellomlederposisjoner i kommunehelsetjenesten.

Studiens resultat videreutvikler Bondas teori om karitativ ledelse.

Sykepleieledelse er i endring

Sykepleieledelse i kommunehelsetjenesten utøves i en kompleks kontekst preget av reformer, høyt tempo og stort oppgave- og rapporteringsfokus. Reformer og demografiske endringer medfører at et økende antall eldre mottar helse- og omsorgstjenester i eget hjem. Felles for reformene er at de framhever lederens ansvar.

Bedre ledelse er satsingsområder, og ledelse settes i sammenheng med god kvalitet på tjenestene. Kravet til lederne ble ytterligere skjerpet i ledelsesforskriften. Innføring av New Public Management (NPM) i offentlig sektor har medført økte krav til økonomisk effektivisering, standardisering og rapportering. I tillegg kommer reduserte økonomiske ressurser og sykepleiemangel.

Økte krav til kompetanse

I møte med helsetjenestene kan pasientene forvente faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Ifølge Norsk Sykepleierforbund og de yrkesetiske retningslinjer skal grunnlaget for all sykepleie være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg, respekt for menneskets rettigheter, inkludert retten til ikke å bli krenket.

Mellomledere, som er lederne nærmest pasienten og personalet, har oftest et tredelt ansvar mellom fag, personal og økonomi. I fagansvar inngår blant annet å være ansvarlig for implementering av reformer og for å fremme en kultur som til enhver tid bygger på best tilgjengelig kunnskap (evidens).

Det er helt avgjørende at mellomlederne har god kunnskap om hva som er gode tjenester.

Dette skaper grunnlag for å redusere uønsket variasjon i tjenestetilbudet, forbedre og ta ansvar for faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester der uønskede hendelser og pasientkrenkelse forebygges.

Om dette skal lykkes, er det helt avgjørende at mellomlederne har god kunnskap om hva som er gode tjenester, hvordan ressursene skal prioriteres og hvordan tjenestene skal koordineres og ledes. Her fordres sykepleiebaserte teorimodeller for mellomledelse.

Nødvendige for å ivareta fagansvaret

Historisk har helsefaglige kvalifikasjoner vært en forutsetning for å lede helsetjenester.

Reformene har medført nye arbeidsoppgaver som resulterer i mer administrasjon. Resultatet er at ledelse kan forstås som et eget fag med opphav i management-tradisjonen som vektlegger økonomistyring og rapportering. Stadig oftere sees mellomledere med sosialfaglig eller økonomisk bakgrunn.

Ledere uten sykepleiefaglig utdanning vil muligens kunne fungere som administratorer, men ikke kunne ivareta fagansvaret som ligger hos mellomlederne. Dette kan medføre at omsorgen for pasienten settes i fare. Sykepleieledere har nettopp hatt suksess ved å bygge opp om helhetlig tenkning (pasienten) og ledelse der hensikten med administrasjonen har vært å tjene pasienten.

Sykepleiere er bevisst økonomi

Mine studier viser at med bakgrunn i sin sykepleiekompetanse anser lederne seg som rollemodeller for kunnskapsbasert praksis. De er derfor ofte klinisk til stede i avdelingen og deltar i faglige diskusjoner sammen med personalet. På den måten skaffer de seg et overblikk og kommer i posisjon til å gi personalet faglige råd og praktisk veiledning. Hensikten er å sikre god pasientomsorg. Dette synes særlig viktig i utfordrende pasientsituasjoner.

Sykepleiere er bevisste på å sikre en fornuftig pengebruk i avdelingen.

Samtidig legger de også føringer og ser løsninger som kan påvirke avgjørelser av betydning for økonomien. Sykepleielederne har høyt økonomifokus. De er bevisste på å sikre en fornuftig pengebruk i avdelingen. Sykepleielederne i studien beskriver en kløkt i å prioritere og fordele begrensede økonomiske ressurser. De sjonglerer mellom budsjettposter for å dekke inn et merforbruk basert på faglige prioriteringer slik at innsparinger i minst mulig grad går ut over pasientene og kvaliteten på tjenestetilbudet.

Bør ha administrasjonskompetanse

For å ivareta både fag- og økonomiansvaret bør ledere på mellomnivå derfor primært ha sykepleiefaglig utdanning og deretter administrativ kompetanse. Hvis ikke, kan man risikere at mellomlederne tjener økonomien istedenfor pasienten.

Flere studier viser at utdannelse bidrar til økt bevissthet. Kompetanse fra administrasjon må gjøres til en del av sykepleiefaget og sykepleievitenskapen. Sykepleieledere bør anvende ledelsesteorier som er utviklet innen sykepleieprofesjonen. De bør også ha kjennskap til forskning og teori i sykepleievitenskap og sykepleieledelse for å kunne lede utvikling av helse- og omsorgstjenester i en tverrfaglig kontekst samtidig som de modig lytter til og fremmer den unike pasientens stemme.

Dette vil hjelper sykepleielederne med å oppfylle organisasjonens hovedformål, nemlig å gi pasientene helse- og omsorgstjenester som basert på deres individuelle behov og ønsker, noe som også innebærer omsorg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.