fbpx Pasienter lå over 56 000 døgn ekstra på sykehus i fjor i påvente av et kommunalt tilbud Hopp til hovedinnhold

Pasienter lå over 56 000 døgn ekstra på sykehus i fjor i påvente av et kommunalt tilbud

Gammel manns hånd i sykehusseng
KREFT: Flest dør av kreft. I 2018 døde 10 902 av kreft i Norge. 5752 var menn, 5150 var kvinner. Foto: Mostphotos

De siste tre årene har helseforetakene fakturert norske kommuner nærmere 700 millioner kroner for utskrivingsklare pasienter kommunene ikke klarer å ta imot.

– Det er ikke uvanlig at pasienter blir liggende i flere uker på sykehuset i påvente av et kommunalt tilbud. I verste fall kan det dreie seg om måneder.

Det forteller leder av samhandlingsavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge Helseforetak (UNN), Magne Nicolaisen.

Den viktigste konsekvensen er at pasientene ikke får et fullverdig og godt tilbud

Magne Nicolaisen, avdelingsleder UNN

I 2018 fakturerte UNN alene kommuner for over 5000 såkalte overliggerdøgn.

Siden 2012 har nemlig norske kommuner måttet betale helseforetakene fra dag én dersom de ikke tar imot utskrivingsklare pasienter som har krav på et tilbud fra kommunen.

Ordningen ble innført i forbindelse med samhandlingsreformen og er hjemlet i  Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nærmere beskrevet i  Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.


Saken fortsetter under diagrammet.


Går ut over pasientene

Ifølge Nicolaisen i UNN er ikke pengene det som betyr mest når pasienter blir liggende lenger på sykehus.

– Den viktigste konsekvensen er at pasientene ikke får et fullverdig og godt tilbud, sier han.

– I tider med stort overbelegg må man ty til nødløsninger. Det kan bety korridorpasienter, eller at folk blir kasteballer i systemet.

Les her om kommunen som har flest overliggerdøgn: – Store utfordringer

150 000 ekstra døgn

En kartlegging Sykepleien har gjennomført, viser at norske kommuner de siste tre årene er blitt fakturert for til sammen over 150 000 overliggerdøgn etter denne ordningen.

Totalt dreier det seg om innbetalinger på rundt 700 millioner kroner fra kommunene til sykehusene i denne perioden.

Det må bemerkes at de endelige tallene vil kunne bli noe lavere. Dette blant annet fordi kommuner i ettertid kan klage på faktureringer de mener ikke oppfyller kravene til betalingsplikt.

Da NRK foretok en liknende kartlegging i 2015, konkluderte de med at kommunene hadde betalt inn 466 millioner de tre første årene ordningen var i drift.

– Prisingen for overliggerdøgn fungerte slik den var ment i begynnelsen, og liggetiden sank dramatisk fra 2012, forteller Terje P. Hagen, instituttleder og professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.

Begynte å øke i 2014

Hagen har studert ulike konsekvenser av samhandlingsreformen og blant annet skrevet en rapport om liggetider og reinnleggelser.

En mulig forklaring er at kommunene etter hvert begynte å vurdere kostnadene ved å ta pasienter hjem, opp mot å la dem bli liggende på sykehus

Terje P. Hagen, professor ved Institutt for helse og samfunn

Før dagens betalingsordning ble innført, betalte kommunene 1600 kroner i døgnet for utskrivingsklare pasienter som ble liggende mer enn ti dager.

I 2009 sto utskrivningsklare pasienter for over 400 000 liggedøgn på sykehus, men dette tallet ble kraftig redusert etter at nevnte forskrift trådde i kraft.

Kommunene fikk i sin tid overført ekstra midler for å hjelpe dem å håndtere konsekvensene av samhandlingsreformen, og rundt 560 millioner ble øremerket tiltak for å ta imot utskrivningsklare pasienter.


NB: Kartet er basert på innsamlet data fra norske helseforetak. Det knyttes usikkerhet til enkelte tall, og innbetalte beløp kan ha blitt tilbakebetalt til kommunene i ettertid. Sykepleien tar forbehold om feil og mangler.

Artikkelen fortsetter under kartet.


Ifølge Terje P. Hagen begynte antallet overliggerdøgn å stige igjen fra 2014 og utover. Økningen kunne først ses i Nord-Norge og siden i andre deler av landet.

Hagen forteller at ingen til nå har foretatt noen grundige analyser av årsakene til denne utviklingen.

– En mulig forklaring er at kommunene etter hvert begynte å vurdere kostnadene ved å ta pasienter hjem, opp mot å la dem bli liggende på sykehus, sier han.

– Dette gjelder særlig pasienter som blir utskrevet sent i uka – når det nærmer seg helg, og kommunene risikerer å måtte betale ekstra for overtid. Men dette er som sagt ikke blitt analysert skikkelig.


NB: Tabellen er basert på innsamlet data fra norske helseforetak. Det knyttes usikkerhet til enkelte tall, og innbetalte beløp kan ha blitt tilbakebetalt til kommunene i ettertid. Sykepleien tar forbehold om feil og mangler.

Saken fortsetter under tabellen.


 

Les også:

Tre av ti sykepleiere frykter ukentlig å gjøre feil som skader pasienten

Bildet viser en apoteker/hjemmesykepleier/sykepleier som legger medisiner oppi en dosett. Ved siden av står flere pilleesker.
KAN BLI FEIL: Sykepleierne peker blant annet på for mange oppgaver eller for høyt pasientbelegg når de kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten. Foto: Erik M. Sundt

Skam, skyldfølelse og tap av autorisasjon er noen av konsekvensene sykepleiere er redde for.

Det kommer frem i en undersøkelse Sykepleien har gjort blant sykepleiere som er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund. (Se faktaboks nederst)

I undersøkelsen forteller sykepleierne blant annet om angsten for å gjøre feil og når de sist gjorde en feil som potensielt kunne skadet pasienten.

Flere av sykepleierne forteller også om hendelser som førte til personskade, for noen med døden som følge. 

Frykter skadelige feil

I undersøkelsen svarte 1782 sykepleiere på spørsmålet: «Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier?» 

Slik svarte de:

  • Ukentlig eller oftere: 3 av 10
  • Flere ganger i måneden: Nærmere 2 av 10
  • Månedlig eller sjeldnere: Drøyt 4 av 10
  • Aldri: Rundt 1 av 10

​​​​​​Peker på lav bemanning

Er det så noe spesielt som kjennetegner de situasjonene hvor sykepleierne ofte frykter å gjøre feil? På spørsmålet «Tenk på arbeidssituasjonen din nå. Når du opplever redsel for å gjøre feil, er da noen av følgende forhold til stede?»   kunne sykepleierne krysse av på flere alternativer.

Om lag halvparten krysset av på «for lav bemanning» eller «for høyt pasientbelegg», eller det at de har for mange arbeidsoppgaver som forhold som er til stede når de kjenner på denne redselen. Her kunne sykepleierne sette flere kryss.

1 av 10 svarte at det ikke er noen spesielle forhold til stede.

Drøye 3 av 10 (35 prosent) i utvalget som helhet svarte at det siste året hadde gjort en feil – inkludert forglemmelser – som potensielt kunne påført en pasient skade. Halvparten av sykepleierne svarer at de har gjort en slik feil for mer enn ett år siden, og 15 prosent oppgir at de aldri har gjort dette. 

Halvparten av dem som minst ukentlig ofte kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten, sier også at de selv har gjort en potensielt skadelige feil det siste året.

Les mer: NSF-leder Eli Gunhild By: – Svarene overrasker meg ikke

Hadde for mange arbeidsoppgaver

Sykepleierne ble videre bedt om å tenke tilbake på sist gang de gjorde en feil, inkludert forglemmelse, som potensielt kunne påført en pasient skade.

De fikk så en liste med elleve påstander, samt spørsmålet: «Var noen av disse faktorene til stede da?»

De fleste krysset av på at de hadde for mange arbeidsoppgaver. Deretter at det var for stort pasientbelegg på avdelingen i forhold til bemanningen.

Skyldfølelse, skam og rettslig ansvar

Sykepleierne fikk videre spørsmålet: «Tenk deg at du har gjort en feil som har skadet en pasient. Hva slags konsekvenser for deg selv er du mest redd for?»

Her kunne de med egne ord beskrive konsekvenser de er redde for dersom de hadde gjort en feil og skadet en pasient. Vel 1200 sykepleiere valgte å svare på dette spørsmålet.

Skyldfølelse etter å ha påført noen skade gjentas av mange av sykepleierne. Rettslig ansvar, miste jobben og det å miste autorisasjonen er konsekvenser sykepleierne i undersøkelsen frykter. 

Mange skriver at de er redde for ikke å klare å jobbe mer etter en slik tenkt hendelse og beskriver at de frykter å miste troen på egen vurderingsevne eller egen fagkunnskap.

Noen frykter for eget rykte, dårlig selvtillit, kjeft eller å bli uglesett. «Oppslag i TV med stemme», beskriver en av sykepleierne som den konsekvensen vedkommende er mest redd for dersom pasienten hadde blitt skadet ved en feil.

Flere svarer at de tenker mer på pasienten eller pårørende enn hva det vil ha å si for dem selv.

«I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt»

Dette skriver noen av sykepleierne om konsekvenser de frykter:

  • «Dersom min feil gir pasienten uopprettelige skader, så tror jeg at jeg blir så psykisk knekt at jeg ikke lenger greier å jobbe som sykepleier.»
     
  • «Det verste er å leve videre med visshet om at en har skadet noen. I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt.»
     
  • «Skammen over å være en som har gjort en alvorlig feil. Dårlig samvittighet for å ha påført skade.»
     
  • «Tanken på at dette er noens sønn, bror, venn eller kjæreste. Samtidig er jeg redd for min lisens.»
  • En annen skriver at vedkommende ikke er redd for konsekvenser for seg selv, men peker samtidig på den personlige ansvarsfølelsen:

    • «Er ikke redd for konsekvenser for meg. Jeg ville hatt store problemer med å leve med at jeg har skadet noen fordi jeg var stressa, hadde sovet lite mellom vakter eller fordi vi var for få på jobb. Ville aldri tilgitt meg selv for å ha skadet en pasient på jobb. Om jeg gjør en feil, så skal jeg straffes for det, for det skal ikke skje, og det er mitt ansvar å gi forsvarlig behandling/pleie i det jeg gjør. Om jeg hadde gjort en feil, så hadde jeg nok sluttet i jobben, jeg har ingen tiltro til at arbeidsgiver ville sagt «men det var kanskje fordi vedkommende hadde jobbet lange tunge skift, dårlig bemannet, uten mulighet til å spise, ha flere pauser».

    De som oftest frykter å gjøre feil som kan skade pasienten, oppgir å jobbe i somatiske sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleie. De som oppgir at de jobber i helsestasjon og skolehelsetjeneste, eller med psykisk helsevern og rus, frykter sjeldnere å gjøre slike feil.

Hvor jobber du/Kjenner du ofte frykt

Svarene Hvor jobber du? koplet med spørsmålet med Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier? N=1782

Snakker om feilene på jobben

Blir feil snakket om, og blir pasientene grundig opplyst om feil? Flertallet av sykepleierne mener det. Flertallet mener at de selv er flinkere til å snakke om egne feil enn det andre er.

Ta stilling til påstandene.

Ta stilling til disse påstandene. 1 er helt uenig i påstanden, mens 10 er helt enig. N=1438

Les mer: Direktør i Norsk pasientskadeerstatning: – Bra man forsøker å finne årsakene til feilene

Vurderer de å slutte i jobben?

Sykepleien har også bedt sykepleierne vurdere påstandene: 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, tynger meg psykisk» og 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten får meg til å vurdere å slutte i jobben». 

På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er aldri og 10 er ofte, lå gjennomsnittet for sykepleierne  3,6 på hvor enige de var i påstanden om at tanken  tynget dem psykisk

På påstanden om at tanken om at de kunne gjøre feil som kunne få alvorlige konsekvenser for pasienten, fikk dem til å vurdere å slutte i jobben, var gjennomsnittet  2,6 for sykepleierne på skalaen fra 0 til 10.

Om undersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 10 000 sykepleier fra et randomisert uttrekk av Norsk Sykepleierforbunds medlemsregister.

2008 personer har besvart undersøkelsen, 1410 av dem har besvart den fullstendig.

Undersøkelsen ble sendt ut på e-post. Det ble sendt ut to påminnelser. Det ble gitt informasjon om at undersøkelsen var helt anonym og at redaksjonen tar ansvar for at kommentarer eller fortellinger som blir gjengitt ikke skal kunne føres tilbake til aktørene.