fbpx – Hver gang vi får et oppdrag, kan det være til en av våre nærmeste Hopp til hovedinnhold

– Hver gang vi får et oppdrag, kan det være til en av våre nærmeste

Bildet viser Karine Larssen og Andreas Ingilæ
PÅ AMBULANSEN I KJØLLEFJORD: Karine Larssen hadde aldri tenkt hun skulle jobbe innenfor helse, før hun fikk praksis i ambulansetjenesten i Kjøllefjord. Andreas Ingilæ jobbet først som helsefagsarbeider på sykehjem, før han fikk tilbud om å bli sommervikar på ambulansen. Foto: @ambulanselivkjollefjord

Karine Larssen og Andreas Ingilæ jobber på ambulansen i Kjøllefjord. Der kjenner de alle.

@ambulanselivkjøllefjord deler Karine Larssen og Andreas Ingilæ fra livet på ambulansestasjonen i Kjøllefjord, helt på toppen av Norge.

Denne uken vil de også dele bilder på Sykepleiens konto på Instagram. Sjekk ut: @sykepleien.no

Når de er på vakt, dekker de hele Lebesby kommune, med totalt 1300 innbyggere. 900 av dem bor i Kjøllefjord.

 

Været stenger veien

Nærmeste sykehus er i Kirkenes. Skal de ta veien, tar det omtrent fem timer. Den foretrukne reisemåten er derfor fly. De er 35 kilometer unna nærmeste flyplass med luftambulanse, men det er ikke alltid det er vær til å kjøre pasienter dit.

Når det er helg, er det en lege som har vakt i både Lebesby og nabokommunen Gamvik.

– Hvis vi er litt uheldige, kommer det et akuttoppdrag når været er dårlig og legen som har vakt, sitter i Gamvik, sier Andreas Ingilæ.

– Er alle fjelloverganger stengt, sånn som de er akkurat nå, så er Karine og jeg alene om ansvaret.

Kjøllefjord har én ambulanse, fire ambulansearbeidere og en lærling. De jobber tett med sykepleieren som har vakt på sykestua.

– Vi er vant til å ta oss av akuttpasientene over tid, sier Karine Larssen.

Sykepleieren på sykestua har ansvar for hele sykehjemmet, pluss dårlige pasienter. Derfor er det ikke sånn at ambulansearbeiderne bare leverer pasienten og drar. De bidrar også i håndteringen inne på sykestua.

De kan også starte for eksempel trombolysebehandling i bilen, dersom pasienten oppfyller kriteriene.

Bildet viser en ambulanse i nordlyset.
AMBULANSE I NORDLYS: Været preger arbeidshverdagen. Foto: @ambulanselivkjollefjord

Knusing og klemming

De jobber i vaktlag på to og to. I snitt har de ett oppdrag om dagen. Mange av pasientene er eldre mennesker, og det er brystsmerter, kols-forverring og ulike tilstander de fleste ambulansearbeidere i Norge er vant med.

– Det som kan være litt spesielt her, er at vi har noen arbeidsulykker på fiskemottaket. Jeg har vært på to–tre som har vært ganske alvorlige, med klemskader og knusninger, sier Andreas Ingilæ.

De går døgnvakter og sover hjemme.

– Vi bor så nærme ambulansestasjonen, sier Karine Larssen.

– Om alarmen går, løper jeg bare ned.

Selv om det bare er to på vakt, vet de at de alltid har noen i ryggen.

– Vi kjenner alle her, sier Larssen.

– Om jeg ikke er på jobb, men telefonen ringer midt på natten og ber meg bistå ved et hjertestans, ville jeg ikke nølt. Det gjelder de andre også.

– Vi hadde en skuterulykke her i fjor, forteller Ingilæ.

– Ambulansetjenesten har ikke snøskuter, og vi var usikre på hvor raskt Røde Kors kunne rykke ut. Men da vi skjønte at ulykken var skjedd på fjellet, ringte vi en kollega som var på påskeferie i nærheten. Vi visste han hadde skuter. Han kjørte ut til pasienten, gjorde primærundersøkelse og nødvendige tiltak. Da vi kom, var alt klart for at vi fikk gitt tilbakemelding til AMK og rekvirert helikopter.

Karine Larssen husker tilbake til en vakt hun gikk på for to uker siden.

– Vi fikk et oppdrag i det forrige vaktlag gikk av. Vi dro ut, etter 20 minutter ringte en av dem som gikk av, og lurte på om vi trengte bærehjelp.

Bildet viser ambulansestasjonen i Kjøllefjord, med 113 og et hjerte laget av lys.
54 METER MED LYS: Da ambulansestasjonen pyntet til jul, ble det lagt merke til. – Utrolig mange gikk forbi og så på, forteller Karine Larssen. Politi og brann ble inspirert og gikk også til innkjøp av lys. Til slutt lyste både 110, 112 og 113 opp vintermørket. Foto: @ambulanselivkjollefjord

Fryktet faren ville bli skutt

Men at alle kjenner alle, har også en pris.

– Hver gang vi får et oppdrag, kan det være til en av våre nærmeste, sier Andreas Ingilæ.

– Det er noe av det mest spesielle med å jobbe her ute. Vi kjenner så å si alltid den vi skal hjelpe.

Han kjente spesielt på det for to år siden. Da fikk de melding om en væpnet aksjon. Han visste at faren, som er lensmann, deltok.

– Vi måtte gå ut fra at det kom til å bli skadde politifolk. Jeg jobbet ganske hardt med meg selv og var forberedt på det verste.

Heldigvis gikk denne aksjonen bra.

– Men vi vet aldri hva dagen bringer, sånn sett, sier han.

– Det er ganske spesielt når vi som familie jobber i ulike etater.

Når flere enn forventet

Det var han som fikk ideen til å vise frem jobben på Instagram.

– Vi slet med å få vikarer i fjor sommer, forteller han.

– Jeg hadde tatt en del bilder og ville prøve å promotere jobben og plassen.

Karine Larssen var ikke direkte negativ til ideen. En dag fikk hun en melding med lenke og pålogging. Kontoen var skapt, og hun ble mer og mer interessert.

– Jeg likte egentlig å være anonym, og ville ikke ha frem ansiktet mitt i begynnelsen. Men det har gått over.

Målet var to til tre hundre følgere. Nå når de over tusen.

– Det er kjente i bygda, og mange ambulansearbeidere og sykepleiere fra andre steder, sier Ingilæ, som også har sett følgere fra Sverige og Tyskland.

– Og Spania, skyter Larssen inn.

En video de laget om å blande antibiotika, er også fanget opp av Finnmarkssykehuset. Nå er de bedt om å lage flere, for eksempel om uttynning av medisiner og klargjøring av CPAP.

– Jeg tror folk synes det er artig at vi som jobber lokalt viser frem jobben vår, sier Andreas Ingilæ.

Bildet viser en ambulansearbeider som holder seg fast i vinden.
AKUTTHJELP I VINDEN: «Blås så hardt at vi må̊ klamre oss fast i fiskegjellan», var ambulansearbeidernes kommentar til dette bildet. Foto: @ambulanselivkjollefjord
Les også:

– Få vet hva operasjonssykepleiere gjør

Bildet viser Anne Melaas og Kristin Hjemgaard.
FRA GRØNN SONE: Anne Melaas og Kristin Hjemgaard håper flere vil skjønne hva operasjonssykepleie handler om, når de følger dem og avdelingen på Instagram. Foto: Operasjonssykepleierne

Derfor viser Kristin Hjemgaard og Anne Melaas frem jobbhverdagen på Instagram.

I denne uken, fra 14. oktober, vil de dele bilder fra hverdagen sin på Sykepleiens konto på Instagram.

Til vanlig deler de bilder og videoer med faglig informasjon og skråblikk fra operasjon 3 på Rikshospitalet, fra brukerkontoen operasjonssykepleierne.

Nøtter i luftveiene og lego i øret

Operasjon 3 dekker fagfeltene øre-, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk. Det er både planlagte operasjoner og øyeblikkelig hjelp.

– Vi har mange samarbeidsoperasjoner, forteller Anne Melaas.

– Mange operasjoner kan gå ut over kveld eller natt, og krever at alle fra forskjellige fagfelt jobber tett sammen.

– Vi har også øyeblikkelig-hjelp-funksjon for blant annet fødepasienter og pasienter med truende dårlige luftveier, sier Kristin Hjemgaard.

– Ikke sjelden plukker vi blant annet nøtter ut av luftveiene til små barn. I tillegg til perler og legobiter som er puttet i øre eller nese.

Bildet viser oppdekking av sterilt utstyr på operasjonsstuen.
STUEBILDE: «Fine folk i gang med operasjon» er teksten til dette, som er hentet fra operasjonssykepleiernes Instagram-konto. Foto: Operasjonssykepleierne

Et lukket miljø

– Hvorfor Instagram?

– Vi mangler operasjonssykepleiere. Så vi ønsker rett og slett å profilere oss. En utfordring med å vise oss frem, er at vi jobber i et så lukket miljø, sier Kristin Hjemgaard.

– Mange sykepleiere, også de som jobber på sykehus, vet ikke hvordan vi jobber. Man må nesten innenfor den grønne sonen for å ta del i det.

Anne Melaas peker på at mange tror operasjonssykepleiere bare er legenes håndlangere.

– Men vi er mye mer enn det. Vi forbereder til inngrep, noen ganger kan vi bruke halvannen time på å forberede en pasient til operasjon. Vi leirer, minimerer risiko for infeksjon og tar hånd om medisinsk-teknisk utstyr. I tillegg drifter vi avdelingen, og jobber sammen med legene om å sette opp operasjonsprogram og prioritere. Vi blir gode på mange ting.

Bildet viser utstyr på operasjonsstue.
DELHUDSTRANSPLANTASJON: Tynne skiver frisk hud (dermis og epidermis) flyttes fra et område på kroppen til et annet område som mangler hud (brannskade, sårdefekt etter ulykke, infeksjon, kreft). For at hudtransplantatet skal kunne dekke et større sårområde, kjøres det gjennom en «hullemaskin». Foto: Operasjonssykepleierne

En varslet krise

Avdelingen har nesten alltid ledige stillinger.

– Veldig mange operasjonssykepleiere har de siste årene gått av med pensjon. At det er mangel nå, har vært varslet lenge, påpeker Anne Melaas.

Fordi mangelen er så stor, konkurrerer operasjon 3 med andre operasjonsavdelinger både på Rikshospitalet og i Oslo-området om sykepleierne.

– Vi måtte tenke nytt, sier Kristin Hjemgaard.

– Rundt juletider i fjor la vi hodene i bløt og bestemte oss for å gå på nettet.

Anne Melaas sier det var litt skummelt i begynnelsen.

– Vi må eksponere oss selv, og det var ikke det vi hadde mest lyst til.

Ivaretar etikken

På kontoen deres florerer det av helsepersonell i grønt.

– Hva har kollegene deres sagt?

– De har vært positive, og det gjelder alle yrkesgruppene, sier Anne Melaas.

– Det har vært enklere enn vi trodde og har blitt en morsom greie innad i avdelingen.

I begynnelsen fikk de mange spørsmål utenfra om etikken.

– Vi har forankret dette hos ledelsen, hatt tett dialog med kommunikasjonsavdelingen og vi følger Oslo universitetssykehus' retningslinjer for foto og video, understreker Kristin Hjemgaard.

– Vi ivaretar personvernet og taushetsplikten og viser aldri bilder av pasienter. Vi spør også alltid om tillatelse fra personalet før vi tar bilder, og det er kun vi to som har tilgang til å legge ut bilder på kontoen på Instagram.

Bildet viser forberedelser på operasjonsstue.
SNART SKAL FLERE FAGFELT I GANG: Bordene er dekket og klare. Foto: Operasjonssykepleierne

Liker samarbeidet

– Hvorfor ble dere operasjonssykepleiere?

– Jeg har alltid vært fascinert av og interessert i kirurgi, sier Kristin Hjemgaard.

– Og jeg fikk lyst til å utvide horisonten.

– Vi har begge jobbet på kirurgiske sengeposter, sier Anne Melaas.

– Og å jobbe på operasjonsstuen er kjempegøy, spesielt liker jeg det samarbeidet vi har inne på stuene.

Her kan operasjonssykepleierne følges på Instagram: Operasjonssykepleierne

Her kan Sykepleien følges på Instagram: Sykepleien

Les også:

Operasjonssykepleieren: Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten

«Mange tror kanskje at operasjonssykepleieren har en liten rolle»

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.