fbpx – Få vet hva operasjonssykepleiere gjør | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

– Få vet hva operasjonssykepleiere gjør

Bildet viser Anne Melaas og Kristin Hjemgaard.
FRA GRØNN SONE: Anne Melaas og Kristin Hjemgaard håper flere vil skjønne hva operasjonssykepleie handler om, når de følger dem og avdelingen på Instagram. Foto: Operasjonssykepleierne

Derfor viser Kristin Hjemgaard og Anne Melaas frem jobbhverdagen på Instagram.

I denne uken, fra 14. oktober, vil de dele bilder fra hverdagen sin på Sykepleiens konto på Instagram.

Til vanlig deler de bilder og videoer med faglig informasjon og skråblikk fra operasjon 3 på Rikshospitalet, fra brukerkontoen operasjonssykepleierne.

Nøtter i luftveiene og lego i øret

Operasjon 3 dekker fagfeltene øre-, nese- og hals, plastikkirurgi og obstetrikk. Det er både planlagte operasjoner og øyeblikkelig hjelp.

– Vi har mange samarbeidsoperasjoner, forteller Anne Melaas.

– Mange operasjoner kan gå ut over kveld eller natt, og krever at alle fra forskjellige fagfelt jobber tett sammen.

– Vi har også øyeblikkelig-hjelp-funksjon for blant annet fødepasienter og pasienter med truende dårlige luftveier, sier Kristin Hjemgaard.

– Ikke sjelden plukker vi blant annet nøtter ut av luftveiene til små barn. I tillegg til perler og legobiter som er puttet i øre eller nese.

Bildet viser oppdekking av sterilt utstyr på operasjonsstuen.
STUEBILDE: «Fine folk i gang med operasjon» er teksten til dette, som er hentet fra operasjonssykepleiernes Instagram-konto. Foto: Operasjonssykepleierne

Et lukket miljø

– Hvorfor Instagram?

– Vi mangler operasjonssykepleiere. Så vi ønsker rett og slett å profilere oss. En utfordring med å vise oss frem, er at vi jobber i et så lukket miljø, sier Kristin Hjemgaard.

– Mange sykepleiere, også de som jobber på sykehus, vet ikke hvordan vi jobber. Man må nesten innenfor den grønne sonen for å ta del i det.

Anne Melaas peker på at mange tror operasjonssykepleiere bare er legenes håndlangere.

– Men vi er mye mer enn det. Vi forbereder til inngrep, noen ganger kan vi bruke halvannen time på å forberede en pasient til operasjon. Vi leirer, minimerer risiko for infeksjon og tar hånd om medisinsk-teknisk utstyr. I tillegg drifter vi avdelingen, og jobber sammen med legene om å sette opp operasjonsprogram og prioritere. Vi blir gode på mange ting.

Bildet viser utstyr på operasjonsstue.
DELHUDSTRANSPLANTASJON: Tynne skiver frisk hud (dermis og epidermis) flyttes fra et område på kroppen til et annet område som mangler hud (brannskade, sårdefekt etter ulykke, infeksjon, kreft). For at hudtransplantatet skal kunne dekke et større sårområde, kjøres det gjennom en «hullemaskin». Foto: Operasjonssykepleierne

En varslet krise

Avdelingen har nesten alltid ledige stillinger.

– Veldig mange operasjonssykepleiere har de siste årene gått av med pensjon. At det er mangel nå, har vært varslet lenge, påpeker Anne Melaas.

Fordi mangelen er så stor, konkurrerer operasjon 3 med andre operasjonsavdelinger både på Rikshospitalet og i Oslo-området om sykepleierne.

– Vi måtte tenke nytt, sier Kristin Hjemgaard.

– Rundt juletider i fjor la vi hodene i bløt og bestemte oss for å gå på nettet.

Anne Melaas sier det var litt skummelt i begynnelsen.

– Vi må eksponere oss selv, og det var ikke det vi hadde mest lyst til.

Ivaretar etikken

På kontoen deres florerer det av helsepersonell i grønt.

– Hva har kollegene deres sagt?

– De har vært positive, og det gjelder alle yrkesgruppene, sier Anne Melaas.

– Det har vært enklere enn vi trodde og har blitt en morsom greie innad i avdelingen.

I begynnelsen fikk de mange spørsmål utenfra om etikken.

– Vi har forankret dette hos ledelsen, hatt tett dialog med kommunikasjonsavdelingen og vi følger Oslo universitetssykehus' retningslinjer for foto og video, understreker Kristin Hjemgaard.

– Vi ivaretar personvernet og taushetsplikten og viser aldri bilder av pasienter. Vi spør også alltid om tillatelse fra personalet før vi tar bilder, og det er kun vi to som har tilgang til å legge ut bilder på kontoen på Instagram.

Bildet viser forberedelser på operasjonsstue.
SNART SKAL FLERE FAGFELT I GANG: Bordene er dekket og klare. Foto: Operasjonssykepleierne

Liker samarbeidet

– Hvorfor ble dere operasjonssykepleiere?

– Jeg har alltid vært fascinert av og interessert i kirurgi, sier Kristin Hjemgaard.

– Og jeg fikk lyst til å utvide horisonten.

– Vi har begge jobbet på kirurgiske sengeposter, sier Anne Melaas.

– Og å jobbe på operasjonsstuen er kjempegøy, spesielt liker jeg det samarbeidet vi har inne på stuene.

Her kan operasjonssykepleierne følges på Instagram: Operasjonssykepleierne

Her kan Sykepleien følges på Instagram: Sykepleien

Les også:

Operasjonssykepleieren: Alt jeg gjør, handler om å ikke skade pasienten

«Mange tror kanskje at operasjonssykepleieren har en liten rolle»

Godt plantet i sykepleien

Bildet viser Anders Røyneberg.
100 PLANTER PÅ 44 KVADRAT: Psykiatrisk sykepleier og sexolog Anders Røyneberg og plantene hans har inntatt Instagram. Nå er han også aktuell med bok. Foto: Anders Røyneberg og Erik Schjerven

Da sykepleier Anders Røyneberg ble singel, tok det av på plantefronten.

Nå omtales sykepleieren som plante-trendsetter av det amerikanske trendmagasinet  Vanity Fair. Han har 46 000 følgere på Instagram. 

– Hvor lenge har du hatt så mye som 100 planter?

– Plantesamlingen har vokst gradvis ettersom interessen min har økt. Men det tok litt av i 2017, da jeg ble singel og flyttet for meg selv. Nå har jeg fått meg kjæreste og til sammen har vi 100 planter på 44 kvadratmeter.

– Utfordringen da vi flyttet sammen, var at kjæresten min hadde 50 planter selv, så da jeg kom med mine 100 planter ble det for mange, og vi måtte gi vekk en del.

Vokste opp i kufjøset

Anders Røyneberg jobber som behandler ved Institutt for klinisk sexologi og terapi i Oslo, og for ung.no, spørsmål- og svartjenesten for unge. I tillegg er han foredragsholder og underviser om hvordan man kan jobbe forebyggende med unges psykiske og seksuell helse.

– Når begynte planteinteressen din?

– Veldig tidlig. Jeg vokste opp i landlige Råde i Østfold, og lærte å bli glad i planter og natur av mine foreldre. Interessen for inneplanter kom da jeg flyttet til Oslo. Jeg tror det også handler om en lengsel etter skogene og kulturlandskapet i Råde. Så istedenfor å flytte tilbake til Råde, tok jeg med det grønne inn i leiligheten og fylte den med planter.

– Du er agronom, i tillegg til psykiatrisk sykepleier og sexolog?

– Jeg har så å si vokst opp i kufjøset til far. Jeg har alltid likt dyrehold og det å få planter til å gro. Sånn sett ble det naturlig for meg å ta agronomutdanningen. Jeg har jobbet som såkalt avløser på jordbruksskole en del, men da jeg ble 18 år, fikk jeg behov for å se mer av verden og møte nye mennesker. Så da reiste jeg rundt, og endte opp i Oslo. Jeg er veldig glad i Oslo, men savner det landlige iblant.

Planter er lidenskapen min, som plutselig har blitt noe mer.

– Er planter hobby, eller er det også blitt jobb?

– Planter er lidenskapen min, som plutselig har blitt noe mer. Nå som boka er her, har det og blitt litt jobb, men jeg gjør det først og fremst fordi jeg er så glad i planter, og jeg håper flere blir inspirert til å lage små grønne oaser i hjemmene sine.

– Hvordan oppsto instagramkontoen @arcticgardener ?

– Jeg er en fyr som satser når jeg går inn for ting, så da jeg bestemte meg for å opprette kontoen, tenkte jeg at den skulle appellere internasjonalt. Det var noe som viste seg å fungere. 

– Hvordan er det å ha så mange som nesten 50 000 følgere?

– Det er utrolig stas. Det gjør meg og bevist på at jeg har et ansvar. Jeg bruker Instagram som plattform for å spre planteglede, men den handler også om viktigheten av å ta vare på planter og natur. Jeg tror interessen for grønne planter er en del av det grønne skiftet og menneskers ønsker å leve tettere på natur og behovet for å ta vare på den.

Bildet viser Anders Røyneberg.
HJEMME HOS PLANTENE: Plantemennesker er sjelden bøller, tror Anders Røyneberg. Det har han sagt til Vanity Fair. Foto: Anders Røyneberg og Erik Schjerven

Glimt av lykke

– Hva tenker du om å komme i Vanity Fair?

– Gøy. Det er jeg er stolt av. Det er også stas å bli intervjuet av Sykepleien, fordi mye av identiteten min er å være sykepleier.

– Du omtales som en plante-trendsetter. Hvordan føles det?

– Jeg syns det er fint. Om jeg kan få folk til å like planter enda bedre, er jeg fornøyd. Jeg tror ikke planter er kun en ny trend, jeg tror bevissthet rundt viktigheten av planter blir viktigere og viktigere i tiden fremover.

Jeg tror pasientene mine setter pris på de grønne omgivelsene på kontoret mitt.

– Har du brukt planter i jobb som sykepleier?

– Jeg har mange planter på kontoret mitt. Det er ikke tilfeldig. Jeg tror planter har en beroligende og positiv effekt, så jeg antar pasientene mine setter pris på de grønne omgivelsene på kontoret mitt. Det er ikke alternativt, det er helt vitenskapelig. Det finnes mye god forskning på planters positive effekt på oss, blant annet fra Universitetet på Ås. Derav navnet på boka, som er  Plantelykk e.

– Jeg har ikke tro på at det er mulig å være så lykkelig hele tiden, men jeg har tro på å gjøre ting som får oss til å føle oss bedre, noen kaller det hverdagslykke, jeg kaller det små glimt av lykke. Disse glimtene kan jeg få når jeg holder på med planter.

Hjertet banker for sykepleien

– Er det noen likheter mellom å stelle planter og å jobbe som sykepleier?

– Hjertet mitt banker for sykepleien, og det er noe jeg alltid vil ha med meg. Det handler om omsorg for alt levende, og en kan jo si at plantestell handler om en viss omsorg. Jeg får en god følelse av å få noe til å spire, gro og leve.

– Har sykepleiere noe å lære av å holde på med planter?

– For meg er det god egenterapi. Jeg stresser ned, flytter fokus og blir roligere av planter. En slags motsats til det hektiske samfunnet vi lever i. Det å jobbe som sykepleier er en hektisk jobb, så jeg tror sykepleiere må finne måter å kople av på. For noen er det å mekke bil eller å bake kaker. For meg er det plantestell.

– Til slutt: Har du en yndlingsplante?

– Calathea orbifolia. Denne colombianske tropiske skjønnheten har et fantastisk fint bladverk og er en blikkfangsplante. Når det gjelder lettstelte favoritter vil jeg slå et slag for smaragdpalme, den trenger du ikke ha så grønne fingre for å klare.

Les også:

Anders Røyneberg har tidligere jobbet hos Sex og samfunn, der han blant annet jobbet med unge transpersoner. Artikkelen Noahs åpenbaring  fra 2015, handler om hvordan han jobbet.

I artikkelen Lærer unge om sex  forteller han om hvordan det er å jobbe som sexologisk sykepleier.

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock