fbpx FHI om koronavaksiner: Anbefaler geografisk målretting Hopp til hovedinnhold

FHI om koronavaksiner: Anbefaler geografisk målretting

Bildet viser Camilla Stoltenberg.
KLAR MED ANBEFALING: FHIs direktør Camilla Stoltenberg har kommet til at det smittevernfaglig er grunn til å målrette vaksinene geografisk for en periode. Foto: Lise Åserud/NTB

Folkehelseinstituttet anbefaler å endre vaksinestrategien.

«Det er betydelige dilemmaer knyttet til denne utredningen», sier direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg på deres nettsider.

For FHI har det vært vanskelig å gi en klar anbefaling basert på målene med vaksinasjon og deres smittevernfaglige vurdering. Likevel anbefaler FHI geografisk målretting av koronavaksinene for en periode.

Høie møter pressen i dag

Helseminister Bent Høie har kalt inn til pressekonferanse om vaksinestrategien i dag klokken 14. På forhånd har flere av landets ordførere advart mot å endre denne strategien, mens en spørreundersøkelse TV 2 har gjort, viser at et flertall av befolkningen er for endring.

Les: Meningene spriker om endret vaksinestrategi

Camilla Stoltenberg sier det er knyttet usikkerhet til den videre utviklingen av pandemien, men legger risikoen for økt smittespredning til grunn for å anbefale geografisk skjevfordeling.

Flere til noen Oslo-bydeler

En geografisk målretting av vaksinene innebærer at noen i en periode får færre doser, på grunn av knapphet på vaksiner. FHI har skissert to løsninger med ulik grad av skjevfordeling, en betydelig og en beskjeden.

En beskjeden skjevfordeling vil innebære at noen kommuner og bydeler i Oslo skal få 20 prosent flere vaksiner enn planlagt. Dette er områder som over tid har vært hardt rammet av koronapandemien.

«Konkret vil en slik løsning innebære at Oslo-bydelene Stovner, Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand samt kommunene Lørenskog, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss tildeles 20 prosent flere doser i en periode», sier Stoltenberg, ifølge FHIs nettsider.

Ved en beskjeden geografisk målretting vil tildelingen av vaksinedoser reduseres med 3 prosent til hver av de 330 kommuner eller bydeler som har hatt fire eller færre innleggelser det siste halve året.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Fredag er totalt 1 325 060 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge. Over en million nordmenn har nå fått første dose. Av disse er over 20 prosent ansatt i helse- og omsorgsyrker, men 130 000 av disse har fått Astrazeneca-vaksinen.

Det er planlagt å vaksinere 375 831 ansatte i helsevesenet. Til nå har 204 299 fått én dose (54,4 prosent) og av disse er totalt 56 313 ferdigvaksinerte, de utgjør 15 prosent, ifølge FHIs ukerapport.

Astrazeneca-vaksinerte

Ifølge FHIs registreringer i Sysvak har 133 735 personer fått første dose av Astrazeneca-vaksinen, som har gitt noen alvorlige bivirkninger og er stoppet. Ingen har fått den andre dosen med Astrazeneca.

– Hvor mange av de ansatte i helsevesenet har fått Astrazeneca-vaksinen?

– Om lag 130 000 helsepersonell har fått én dose Astrazeneca-vaksine, de andre har fått Pfizer eller Modernas vaksine, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet i en e-post til Sykepleien.

– Har noen av dem blitt smittet av covid-19 i perioden etter vaksineringen?

– Vi er i ferd med å analysere om det er noen vaksinesvikt hos vaksinerte, men har ikke noen data nå, skriver Aavitsland.

Godt beskyttet

– Vi regner beskyttelsen etter én dose AZ som meget god. De vaksinerte vil likevel få et tilbud om videre vaksinering med annen vaksine som fortsatt er i vaksinasjonsprogrammet. Vi vil komme tilbake med informasjon om dette, skriver Aavitsland.

Over en million har fått dose 1

1 025 429 personer er vaksinert med første dose av koronavaksinen i Norge, viser FHIs statistikk fredag. 299 631 personer har fått andre dose.

Foreløpig har FHI registrert at 59 797 personer fikk første dose torsdag, og 105 personer fikk andre dose.

Kjøper ikke mere Astrazeneca

EU er i forhandlinger med Pfizer/Biontech og Moderna om nye vaksinekontrakter, mens ny Astrazeneca-bestilling er usannsynlig, ifølge en fransk minister.

– Vi har ikke begynt forhandlinger med Johnson & Johnson eller Astrazeneca, men vi er i gang med Pfizer/Biontech og Moderna, sier Frankrikes industriminister Agnes Pannier-Runacher til AFP.

Hun omtaler det som høyst usannsynlig at det blir bestilt flere Astrazeneca-doser, men understreker at det ikke er tatt noen endelig beslutning.

1,8 milliarder doser skal kjøpes

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen opplyste torsdag at EU forhandler om en stor kontrakt med Pfizer som skal strekke seg til 2023. Den innebærer kjøp av 1,8 milliarder doser.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.