fbpx FHI om koronavaksiner: Anbefaler geografisk målretting Hopp til hovedinnhold

FHI om koronavaksiner: Anbefaler geografisk målretting

Bildet viser Camilla Stoltenberg.
KLAR MED ANBEFALING: FHIs direktør Camilla Stoltenberg har kommet til at det smittevernfaglig er grunn til å målrette vaksinene geografisk for en periode. Foto: Lise Åserud/NTB

Folkehelseinstituttet anbefaler å endre vaksinestrategien.

«Det er betydelige dilemmaer knyttet til denne utredningen», sier direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg på deres nettsider.

For FHI har det vært vanskelig å gi en klar anbefaling basert på målene med vaksinasjon og deres smittevernfaglige vurdering. Likevel anbefaler FHI geografisk målretting av koronavaksinene for en periode.

Høie møter pressen i dag

Helseminister Bent Høie har kalt inn til pressekonferanse om vaksinestrategien i dag klokken 14. På forhånd har flere av landets ordførere advart mot å endre denne strategien, mens en spørreundersøkelse TV 2 har gjort, viser at et flertall av befolkningen er for endring.

Les: Meningene spriker om endret vaksinestrategi

Camilla Stoltenberg sier det er knyttet usikkerhet til den videre utviklingen av pandemien, men legger risikoen for økt smittespredning til grunn for å anbefale geografisk skjevfordeling.

Flere til noen Oslo-bydeler

En geografisk målretting av vaksinene innebærer at noen i en periode får færre doser, på grunn av knapphet på vaksiner. FHI har skissert to løsninger med ulik grad av skjevfordeling, en betydelig og en beskjeden.

En beskjeden skjevfordeling vil innebære at noen kommuner og bydeler i Oslo skal få 20 prosent flere vaksiner enn planlagt. Dette er områder som over tid har vært hardt rammet av koronapandemien.

«Konkret vil en slik løsning innebære at Oslo-bydelene Stovner, Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand samt kommunene Lørenskog, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss tildeles 20 prosent flere doser i en periode», sier Stoltenberg, ifølge FHIs nettsider.

Ved en beskjeden geografisk målretting vil tildelingen av vaksinedoser reduseres med 3 prosent til hver av de 330 kommuner eller bydeler som har hatt fire eller færre innleggelser det siste halve året.

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.