– De mest voldelige pasientene har hatt det svært vondt

De mest voldelige psykiatriske pasientene er ofte selv blant de mest traumatiserte. Det bekrefter ny forskning.

– Dette er en pasientgruppe som ikke får den behandlingen de fortjener, sier klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Gunnar Eidhammer.

Han jobber på sikkerhetsavdelingen på Blakstad sykehus i Vestre Viken.

Pasientene der har alvorlige psykiske lidelser. Nesten alle pasientene har utøvd vold mot andre.

Eidhammer og to kolleger har undersøkt om de mest voldelige pasientene er blant dem som har vært mest utsatt for vold og traumer i oppveksten.

Det har de altså fått bekreftet.

Forskningen er nylig publisert i Frontiers in Psychiatry.

Jo flere traumer, jo mer vold

Dette fant forskerne:

• Pasientene som oftest hadde utøvd vold, var de som selv hadde vært utsatt for fysiske eller emosjonelle overgrep, neglisjering, trakassering eller mobbing i oppveksten.
• Jo flere former for traumer pasientene hadde vært utsatt for, jo oftere hadde de selv utøvd vold.

– Dette er en gruppe pasienter som har hatt det svært vondt i sin oppvekst. Og de som har hatt det vondest, har selv utøvd mest vold, sier Eidhammer.

– Hva slags vold snakker vi om?

– Det kan være fysisk vold, som slag og spark. Og verbale trusler om å skade eller drepe.

Eidhammer mener at disse pasientene må bli bedre ivaretatt og få bedre behandling.

– Er det lett å hjelpe dem?

– De trenger ofte sammensatte tiltak for å bli bedre. De er ikke så mange, men uten hjelp kan atferden ha betydelige følger, både for pasienten selv, ofrene og pårørende. De fleste i vår studie har diagnosen paranoid schizofreni.

En av fire er dømt til behandling

– Vi har kartlagt pasientenes traume- og voldshistorikk fra de var 18 år, inkludert vold på institusjon ved tidligere innleggelser, forteller Eidhammer.

Fem kvinner var blant dem som ble innlagt i perioden, men disse ble tatt ut av studien for å unngå skjevfordeling.

– Har pasientene voldsdommer?

– Rundt én av fire i studien er dømt til behandling. Resten er tvangsinnlagt etter loven om psykisk helsevern. For dem med dom er det et lovfestet krav om samfunnsvern og oppfølging etter oppholdet på sikkerhetsavdelingen.

– Pasientene på sikkerhetsavdelinger er ofte utsatt for stigmatisering. Det er viktig å ha et balansert bilde for å forstå dem og gi dem en god behandling, sier Eidhammer.

– Kan være litt skummelt når man er ny

– Hvordan er det å jobbe med disse pasientene?

– Er man ny, kan det være litt skummelt å være i situasjoner hvor man blir truet eller angrepet. Det syntes i hvert fall jeg. Det trengs både kompetanse og erfaring for å være trygg sammen med pasienter som har utøvd vold mot andre.

Det er lite om risikovurdering og håndtering av vold i både grunn- og videreutdanningen i sykepleie, påpeker han.

– Derfor er man prisgitt internundervisning, kursing og kollegaveiledning, sier Eidhammer, som også jobber ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Helse Sør-Øst.

– Mange blir svingdørspasienter

– Disse pasientene er blitt marginalisert. I den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatri var ikke sikkerhetspsykiatrien med i det hele tatt, påpeker Eidhammer.

– Pasientene vi snakker om er kanskje det noen kaller «tikkende bomber»?

– Ja, men det er et forferdelig nedverdigende begrep, som jeg aldri bruker. Mange blir såkalte svingdørspasienter. Mange som ender på en sikkerhetsavdeling, har hatt mange korte innleggelser på akuttavdeling og så blitt tilbakeført til sin kommune. Ved nytt tilbakefall ender det for ofte med politi og ny akuttinnleggelse, i stedet for at de kunne ha vært på ett sted over tid.

Dette kjennetegner pasientene på sikkerhetsavdelingene, ifølge de tre forskerne:

• Forstyrret tilknytning til andre og lav selvfølelse
• Økt stress-sensitivitet og økt mistenksomhet
• En forventning om fare, unngåelsesatferd og dissosiasjon
• Posttraumatiske stress og manglende kontroll over egne følelser

– Pasientene trenger tid og rammer

– Det er ikke politisk korrekt å si at pasienter trenger tid og rammer rundt seg. Men mange på sikkerhetsavdelinger trenger nettopp det, sier Eidhammer.

– Hvor er disse personene ellers?

– Vår studie er jo fra sikkerhetsavdelingen på Blakstad, og mange av dem vi snakker om, har historisk sett levd i slike avdelinger. Men i dag skal jo behandlingen helst foregå i distriktspsykiatriske sentre (dps-er) og i kommunene.

Han påpeker at kapasiteten for dem som driver med trygg rehabilitering, er blitt dårligere og dårligere.

– Det var bedre før, på de gamle asylene. Der gikk pasientene på skole og var ute i arbeid, samtidig som de var innlagt og hadde trygge relasjoner til ansatte, sier Eidhammer.

I dag er det fire regionale og om lag 20 lokale sikkerhetsavdelinger i Norge. Antallet sengeplasser har gradvis blitt færre.

– Vi kunne ha intervenert mer

– Har du selv erfart voldelige pasienter?

– Ja, etter over 30 år i sikkerhetspsykiatrien har jeg jobbet med mange pasienter som har opplevd traumer. Og både jeg selv og mine kolleger har blitt utsatt for vold og trusler.

– Har du fått noen aha-opplevelser etter funnene deres?

– Hadde vi visst det vi vet i dag, ville vi kunne møtt dem på annen måte. I stedet for å se dem som syke og farlige, ville vi i større grad sett dem som syke og retraumatiserte. Vi kunne tenkt at mange har lært denne måten å oppføre seg på ut fra traumene. Basert på den kunnskapen kunne vi ha intervenert mer, sier Gunnar Eidhammer.

Les også:Hva gjør du når pasienten er fly forbanna?

Krigstraumer, familietraumer og mobbing

Pasientene han snakker om, har alt fra krigstraumer til familietraumer. De kan ha opplevd vold og trusler fra sine foreldre, seksuelle overgrep, slag og neglisjering. Eller de kan ha blitt mobbet og trakassert i nærmiljøet.

– Det er ikke rart at etter det de har vært gjennom, så har de vold som handlingsrepertoar når de selv får det vanskelig. Jeg tenker at vi i miljøet må være mer oppmerksomme på dette enn det vi har vært, sier Eidhammer.

– Hvordan har forskningen deres blitt mottatt?

– Veldig godt. Den kan gi et løft for å inkludere pasientens egen traumehistorie.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Vet ikke de ansatte hva de traumatiserte pasientene deres bakser med?

– Vi sykepleiere har ikke vært gode nok til å inkludere traumeperspektivet i behandlingen av dem som skader andre. Det er ofte overlatt til psykologene. Det klassiske er at for pasienter som skader seg selv, er traumebehandling innlysende.

Vrangforestillinger med sterkt emosjonelt ubehag

– Det trengs mer kunnskap om hvordan traumer påvirker pasientene, sier Eidhammer.

– Det er mange grunner til at pasientene utøver vold. For eksempel forfølgelsesvrangforestillinger med sterkt emosjonelt ubehag, avmaktsfølelse eller fordi de vil oppnå noe. Volden kan også være et handlingsmønster de har lært seg.

– Hva kan man gjøre med det?

– Pasienter som er voldelige, har også rolige perioder, der de er mottakelige for sykepleie. Med veiledning kan pasientene bearbeide det de har vært utsatt for, så de får innsikt i egen situasjon.

– Selv om far slo meg, trenger ikke jeg slå andre

– På sikt kan de endre måten de håndterer indre uro og stress på. Kanskje klarer de å få andre handlingsrepertoarer enn å utøve vold og dermed få det bedre med seg selv. «Selv om far slo meg, trenger ikke jeg slå andre».

Ingen pasienter liker verken å bli sett på som farlige eller gjøre vondt mot andre, er Eidhammers erfaring:

– Mange er svært redde når de er psykotiske. Føler de seg truet, kan det føre til lavere impulskontroll, som igjen kan føre til voldelig atferd. Vår oppgave er å være trygge hjelpere og sammen med pasienten bidra til at de utvikler prososiale ferdigheter, sier Eidhammer.

«Hvilke holdninger har vi til dem som utøver vold?»

– Kommer forskningen deres til nytte, tror du?

– Vi håper det. Det er ikke nytt at voldelige pasienter har opplevd traumer, men det har ikke vært forsket om dette i Norge. Denne studien kan bidra til nye innfallsvinkler. For eksempel: Hvilke holdninger har vi til dem som utøver vold? sier Gunnar Eidhammer.

Mens det er lite om temaet i de norske lærebøkene, fant Eidhammer og medforskerne mer i internasjonal litteratur om det som kalles «traumainformed care». 

Han forteller at kolleger i Danmark har integrert teorien i arbeidet med denne typen pasienter.

– Men skreddersydde opplegg for disse pasientene er det ikke så mye av i Norge.