fbpx Krevende grensependling: – På det verste brukte jeg tre–fire timer til jobb Hopp til hovedinnhold

Utmattende grense­pendling tærer på svenske sykepleiere i Norge

Nina Markendahl paserer grensa
KONTROLLERT: Intensivsykepleier Nina Markendahl har blitt grundig og ofte kontrollert ved grensen mellom Norge og Sverige det siste året. Her fra en grensepassering i fjor sommer.

Mistenkeliggjøring, usikkerhet, null sosialt liv, daglige grensekontroller og hyppige koronatester – mange sykepleiere som dagpendler fra Sverige, begynner å få nok.

I en kort periode hadde Nina Markendahl med seg et laken i bilen. Tanken var at hun kunne gjemme seg bak det i tilfelle hun måtte tisse i veikanten mens hun ventet på å komme over grensen.

– Heldigvis klarte jeg å holde meg, men på det verste brukte jeg tre–fire timer til jobb.

Det forteller intensivsykepleieren som i 25 år har dagpendlet mellom hjemmet i Strømstad og Sykehuset i Østfold.

– Siden mars i fjor har det vært ekstra kontroll ved den norske grensen. Nå er det også kontroll på grensen når vi skal tilbake. Vi må stanse og vise dokumentasjon begge veier.

Slik var det for Markendahl før sommeren: Krysser svenskegrensa karantenefritt for å komme seg på jobb

Daglig registrering

For å komme over grensen til Norge må Markendahl for tiden fremvise pass, identifikasjonskort som viser at hun er helsepersonell, dokumentasjon fra arbeidsgiver om koronatesting, samt bekreftelse på en digital, daglig registrering via entrynorway.no.

Det er krevende å holde orden på to lands restriksjoner, som stadig oppdateres og endres

Nina Markendahl, intensivsykepleier og grensependler

Etter at den gamle Svinesundsbroen ble gjenåpnet for pendlere etter kort tids avstenging, har grensepasseringene gått noenlunde glatt for Markendahl. Likevel har hun vurdert både å flytte permanent over grensen eller ta seg jobb i Sverige.

– Det er krevende å holde orden på to lands restriksjoner, som stadig oppdateres og endres. Som sykepleier på en intensivavdeling er jeg jo særlig utsatt. Det er også min mann, som jobber som ambulansepersonell i Fredrikstad.

Isolert i eget hjem

Markendahl er sliten. Hjemme i Sverige forlater hun ikke huset uten munnbind og visir. Smittevernutstyret er på også når noen av de voksne barna er på besøk. De er de eneste hun og mannen treffer utenom jobb.

– Norge vil jo ikke ha importsmitte fra Sverige, mens Sverige vil ikke ha muterte virus inn fra Norge. Den store frykten er at vi skal spre smitte.

Les også: Intensivkapasiteten er nesten sprengt: – Men de svenske vikarene kommer fortsatt

Rundt 180 medarbeidere ved Sykehuset i Østfold har bostedsadresse i Sverige. Markendahl forteller om frustrerte pendlerkolleger.

– Noen går det fint med, men andre er veldig sinte.

Nedgang i ikke-bosatte lønnstakere

Det finnes ingen sentral oversikt over hvor mange sykepleiere som dagpendler mellom Norge og Sverige. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i Norge i fjor registrert rundt 4000 lønnstakere innen helse- og omsorg som ikke var bosatt her i landet.

Totalt var det i fjerde kvartal i overkant av 79 000 lønnstakere som jobbet i Norge, men ikke var bosatt her. Rundt 12 000 av disse var svensker.

Seksjonssjef Tonje Køber i SSB forteller via byråets nettside at de så et fall i såkalt ikke-bosatte lønnstakere etter innføringen av smitteverntiltakene i mars 2020.

Oppgitt i Eidskog

Også i grensekommunen Eidskog litt lenger nord begynner pendlerne fra Sverige å bli oppgitt.

– Jeg har søkt på en jobb i Arvika nå. Du kan godt skrive det. Arbeidsgiveren min i Norge vet det.

Det forteller sykepleier og demenskoordinator Malin Olsson. Også hun har i rundt 25 år dagpendlet mellom hjemmet i Sverige og jobben i Eidskog.

Før pandemien var ikke grensen noe vi tenkte på, og jeg tror ikke myndighetene skjønner hvor tett sammenflettet livene våre har vært her

Malin Olsson, sykepleier og grensependler

Olsson har vært storfornøyd med arbeidsgiver og jobb, men som for så mange andre, har pandemiens restriksjoner og regler begynt å tære på.

– Før pandemien var ikke grensen noe vi tenkte på, og jeg tror ikke myndighetene skjønner hvor tett sammenflettet livene våre har vært her, sier hun til Sykepleien.

Mistenkeliggjøring

Hjemme i Sverige er Olsson i fritidskarantene og omgås ingen andre enn samboer og barn. I Norge kan hun ikke gjøre noe annet enn å jobbe.

Malin Olsson, sykepleier i Eidskog
I GRENSELAND: Pandemien har gjort sitt til at sykepleier og demenskoordinator i Eidskog kommune, Malin Olsson, etter snart 25 år som grensependler, nå ser seg om etter en jobb på den svenske siden av grensen. Foto: Privat

– Jeg er heldig som bor i skogen og kan bruke naturen. Det betyr mye i denne tiden.

Daglig må Olsson registrere på nett at hun ønsker å passere grensen. Ukentlig blir hun testet for smitte. I perioder har hun, som svensk grensependler, kjent på stigmatisering og mistenkeliggjøring.

Jeg har jobbet her i 25 år, og så ber de kommunen vurdere om de virkelig trenger meg?

Malin Olsson, sykepleier og grensependler

– Vi har jo vent oss til mye etter hvert, men når det nå sås tvil om vi i det hele tatt skal få lov til å krysse over, så gjør det noe med en, sier Olsson.

– Jeg har jobbet her i 25 år, og så ber de kommunen vurdere om de virkelig trenger meg? Det føles så mye enklere å bare få seg en jobb hjemme i Sverige.

Les også: Svenske helsearbeidere skal koronatestes to ganger

Olsson viser til hvordan det norske justisdepartementet 5. februar ba drøyt 200 kommuner om å utrede konsekvenser av å stenge Norges grenser også for pendlere i helse- og omsorgssektoren. Reaksjonene var til dels kraftige, og enkelte kommuner advarte om dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet.

Nå kan det se ut til at deler av den svenske arbeidskraften langs grensen kan være i fare selv uten strengere innreisebegrensninger.

Lover å utbetale lønn

– Foreløpig har ingen av våre svenske ansatte sluttet, men flere har nevnt at de vurderer det.

Lise Coucheron Krogstad
Foto: Privat

Det forteller hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Eidskog, Lise Coucheron Krogstad, til Sykepleien.

For å berolige grensependlerne ga Eidskog mandag 15. februar beskjed om at det ikke ville få lønnsmessige konsekvenser for arbeidstakere dersom de ble nektet å passere grensen:

«Eidskog kommune vil utbetale lønn, men arbeidstakerne må påregne å måtte jobbe med anviste oppgaver så langt det lar seg gjøre hjemmefra», het det på kommunens intranett.

De får ikke gå på butikken eller gjøre noe som helst utenom jobb her i landet. Så drar de hjem til karantene, isolasjon og uvisshet om fremtiden.

Lise Coucheron Krogstad, hovedtillitsvalgt for NSF i Eidskog

– Pendlere blir stoppet både på vei inn og ut av landet og testet hver uke. En del opplever det som belastende, forteller Krogstad.

Hun sier at det til nå ikke har vært registrert noen tilfeller av importsmitte fra grensependlerne til kommunen.

– Likevel føler mange seg uthengt og nærmest trakassert, som om det verste som skjer, er at de kommer over hit for å jobbe. De får ikke gå på butikken eller gjøre noe som helst utenom jobb her i landet. Så drar de hjem til karantene, isolasjon og uvisshet om fremtiden.

Frykter langvarige konsekvenser

For tiden pendler 14 sykepleiere daglig fra Sverige til jobb i Eidskog. Totalt er rundt 160 av 650 kommuneansatte bosatt på andre siden av grensen, ifølge NRK, som også har rapportert om situasjonen i grensekommunen.

– Da det en stund var snakk om at pendlere skulle koronatestes hver tredje dag, var det litt krisestemning, men det slapp de heldigvis. Nå holder det med hver sjuende dag, sier Krogstad.

Jeg vil tro svenske sykepleiere tenker seg om to ganger før de søker jobb i Norge, når de ser hva folk har vært gjennom

Lise Coucheron Krogstad, hovedtillitsvalgt for NSF i Eidskog

Hun tror pandemien kan få langvarige konsekvenser for importen av arbeidskraft fra Sverige.

– Jeg vil tro svenske sykepleiere tenker seg om to ganger før de søker jobb i Norge, når de ser hva folk har vært gjennom. Vi er heller ikke like konkurransedyktige på lønn som før, og ser allerede at vi nesten ikke får noen svenske søkere på utlyste stillinger.

En stenging av grensen også for helse- og omsorgspersonell, slik Justisdepartementet ønsket utredet, mener Krogstad ville skapt full krise i kommunen.

– Det er jo ikke bare snakk om sykepleiere. Vi har for eksempel også mange helsefagarbeidere fra Sverige.

I tenkeboksen

I Strømstad gikk Nina Markendahl og mannen hennes i tenkeboksen da forslaget fra Justisdepartementet ble kjent.

– Vi kan ikke risikere å miste begge inntektene våre over natten og vurderte muligheten for å flytte inn hos en kollega på den norske siden av grensen, forteller intensivsykepleieren.

Vi har levd med pandemien en god stund, men nå har det vart lenge, og uroen gjør noe med deg over tid. Det tærer på.

Malin Olsson, sykepleier og grensependler

Siden de har alle barna og også egne foreldre i Sverige, vurderer de det likevel som mer aktuelt å søke seg jobb i hjemlandet.

– Jeg bruker dessuten faste medisiner, som barna mine måtte ha hentet ut og levert til meg på grensen dersom vi skulle ha flyttet over, sier hun.

– Vi har levd med pandemien en god stund, men nå har det vart lenge, og uroen gjør noe med deg over tid. Det tærer på, sier grensependler Malin Olsson i Eidskog.

Hun regner med at det vil være et strengt innreiseregime en god tid fremover.

– Det finnes ingen normalitet lenger, og du må tenke på alt mulig hele tiden. Både på jobb og hjemme. Vi er slitne nå.

Les også:

Mangel på intensiv­sykepleiere: Spesielt bekymret for barne­intensiv

Bildet viser Øystein Fahre med kolleger på intensiv på Rikshospitalet.
MÅ UTSETTE OPERASJONER PÅ BARNEINTENSIV: Avdelingsleder Øystein Fahre (til venstre) sier øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som planlagt. Men hull i turnus gjør at han må utsette planlagte operasjoner. Bildet er tatt i en annen anledning, på voksenintensiv. Klinikkleder Øyvind Skraastad i bakgrunnen. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Mangel på intensivsykepleiere får konsekvenser for hvilke barn som opereres.

– Vi er rett og slett avhengig av utenlandsk arbeidskraft, sier Øystein Fahre.

Han er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus.

Spesielt bekymret er han for barneintensiv på Rikshospitalet.

– Barneintensiv bruker spesielt mange danske vikarer, som nå har strengere innreiseregler både når de skal inn i Norge og inn i Danmark, sier han.

– Det får direkte konsekvenser for hvilke barn vi opererer.

Opererer andre barn

Så langt i 2021 har han utsatt mellom 10 og 15 planlagte operasjoner på barn, fordi de ville trengt behandling på barneintensiv i etterkant.

– Det betyr ikke at vi opererer færre barn, presiserer han.

– Men vi får ikke operert barna som trenger det høyeste omsorgsnivået etter operasjonen.

I stedet prioriteres barn som kan følges opp på postoperativ før de overføres til sengepost.

– Tungt å utsette

Å utsette planlagte operasjoner på barn er ikke vanlig på Rikshospitalet.

– Hvilke konsekvenser har det for barna som blir utsatt?

– De dør ikke. Øyeblikkelig hjelp og livsviktig kirurgi går som normalt, understreker Øystein Fahre.

– Dette er planlagte operasjoner. Like fullt, disse barna er satt opp til en operasjon, som blir utsatt, og må vente videre i kø på ledig kapasitet. Noen har tilstander som kan vente, men det er ikke bra at de gjør det. Det kan påvirke både deres sosiale liv og tilstanden de har.

Fahre peker også på andre omkostninger ved å utsette:

– Tenk at du kommer fra Mosjøen, har tre barn og ett av dem skal opereres torsdag. Du ordner med transport, fri fra jobb og hjelp til barnevakt. Så blir inngrepet utsatt. Det koster samfunnet utrolig mye. Det er kostnader jeg ikke ser, men som jeg føler ansvar for, og det gjør det tungt å utsette nødvendige operasjoner, sier han.

– Men jeg må tilpasse operasjonsprogrammet etter kapasiteten vi har. Og det er spesielt antallet intensivsykepleiere på jobb som definerer den kapasiteten nå.

Bildet viser Rikshospitalet utenfra.
BEHANDLER BARN FRA HELE NORGE: Barneintensiv på Rikshospitalet tar seg av de barna som har behov for den mest avanserte intensivbehandlingen. Foto: Geir Olsen/NTB

– En styrt katastrofe

– I flere år har vi varslet om mangel på intensivsykepleiere, sier Inger Kristin Andresen, tillitsvalgt for intensivsykepleierne på barneintensiv.

– Dette er ikke noe nytt. Med covid-19 har det bare blitt mer synlig.

Hun kaller det en styrt katastrofe.

64 sykepleiere jobber på barneintensiv. Alle er spesialsykepleiere, de aller fleste intensivutdannet. Flere av dem har master, eller er kliniske spesialister.

Seksjonsleder Dag Andreas Foldvik peker på at kompetansen som kreves, er svært spesialisert. En intensivsykepleier trenger tre til seks måneder med opplæring, minst.

Det er de sykeste barna som ligger barneintensiv, og de kommer fra hele landet.

Når han skal fylle hullene i turnus, må han til utlandet for å finne kompetansen han trenger. Han henter vikarer som jobber på liknende avdelinger i Sverige, Danmark og Finland. De bruker frihelger på å jobbe i Norge for å spe på inntekten.

Hver helg leier han mellom 20 og 25 vikarer for å dekke hull bare i grunnturnus. 

Når disse vikarene ikke lenger kan komme, må de dekkes av fast ansatte.

Frykter økt sykefravær

– Det er basert på frivillighet, og vi får økonomisk kompensasjon, sier tillitsvalgte Inger Kristin Andresen.

– Men det dras store veksler på personalet. Folk strekker seg langt for å unngå nødturnus eller beordring, som er det er det siste vi ønsker. Nå har vi mulighet til selv å bestemme hvilke vakter vi vil ta.

Likevel:

Hun vet at noen føler seg presset.

– De vet at om ikke de tar vakten, må en kollega gjøre det, sier hun. 

Det som bekymrer henne, er at ingen vet hvor lenge situasjonen vil vare.

– Jeg ser en fare for at folk vil bli så slitne at sykefraværet vil øke, sier Andresen.

– Så langt har det ikke skjedd, og det er ikke ment som en trussel. Men flere har signalisert at de begynner å bli slitne. Jeg er veldig bekymret for fremtiden.

Går i dialog med ansatte

Det er en bekymring hennes leder Dag Andreas Foldvik deler.

– Dette går for en periode, men jeg frykter konsekvensene dersom dette varer, sier han.

Som leder er han opptatt av å ikke bare tette huller. Han går i dialog med ansatte, og prøver å hjelpe dem, så de ikke tar på seg for mye.

– Ingen er tjent med at dette fører til sykmeldinger, sier han.

Avdelingen har til vanlig en gode del brudd på arbeidsmiljøloven, som for eksempel at sykepleiere jobber flere søndager på rad.

– Antall slike brudd har steget under pandemien, forteller han.

Bildet viser Øystein Fahre og Øyvind Skraastad ved en intensivseng.
AVANSERT MEDISIN: Intensivsykepleier Øystein Fahre (til venstre) er leder for intensivavdelingene i Oslo universitetssykehus og anestesilege Øyvind Skraastad leder Akuttklinikken. Bildet er tatt ved en tidligere anledning, på voksenintensiv. Foto: Frode Hansen/VG/NTB

Kommer for dagen

politisk kvarter i P2 mandag 8. februar sa Øyvind Skraastad, leder for Akuttklinikken i Oslo universitetssykehus, at avhengigheten av utenlandsk personell er med på å gjøre intensivkapasiteten sårbar. «Det er en av de tingene som kommer veldig fort for dagen når vi settes under den belastningen som vi nå har vært under over tid.»

Han innrømmet at han ikke så det muterte viruset komme, og sa at med det muterte viruset endrer hele systemet og tankegangen rundt pandemien seg.

Avhengigheten av utenlandsk personell er noe Skraastad gjerne vil kvitte seg med.

«Det jeg snakker om da», sa han på politisk kvarter, «er å fylle hullene med kvalifiserte intensivsykepleiere».

Ønsker flere faste stillinger

Dag Andreas Foldvik har i lang tid varslet om mangel på intensivsykepleiere. Han ønsker seg flere faste stillinger, slik at avdelingene ikke skal være så avhengig av å bruke vikarer.

– Har det ført til noe?

– Nei.

Han trekker også frem et annet aspekt: Takten nye intensivsykepleiere utdannes i.

– Det er for få lønnede utdanningsstillinger, sier han.

– Mange av mine fast ansatte sykepleiere er mellom 58 og 62 år, med mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62. 

Det betyr at det vil bli behov for ganske mange flere intensivsykepleiere i løpet av få år. 

– Nå holder vi oss flytende, og det vil vi klare en stund. Men jeg tror vi hadde klart det lenger, dersom vi visste at det kom friske midler eller flere nye intensivsykepleiere.

– Ja, det er så ille

Paula Lykke, som leder landsgruppen av intensivsykepleierne, sier mangelen på intensivsykepleiere er noe de har påpekt lenge.

– Men det er akkurat som det ikke ble notert noe sted, sier hun.

– Vi får spørsmål om det er så ille som vi sier. Ja, det er det, sier Paula Lykke.

Bildet viser Paula Lykke.
HAR VARSLET LENGE: Men Paula Lykke opplever ikke at det er blitt oppfattet. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/NSF