fbpx Høy strykprosent etter omdiskutert anatomieksamen Hopp til hovedinnhold

Høy stryk­prosent etter omdiskutert anatomi­eksamen

3D-illustrasjon av menneskehjernen
DETALJKUNNSKAP: Sykepleierstudentene måtte besvare 130 oppgaver i løpet av 3 timer. Leder av NSF Student mener det ble for mye, men at oppgavene i seg selv var gode. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I fjor høst reagerte mange sykepleierstudenter på det de syntes var en ekstra vanskelig deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Nå tikker resultatene inn med rekordhøye stryktall.

– Det er ingen tvil om at sykepleierstudentene har hatt et vanskelig semester og en tøff eksamen.

Det sier assisterende avdelingsdirektør Stephan Hamberg i Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Les også: Anatomieksamen 2020: Studentene fortviler

Nokut har, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, det overordnede ansvaret for innhold i og avvikling av eksamen.

– Læringskvaliteten har ikke vært like høy under pandemien. Dette i kombinasjon med en ny, digital eksamensform har nok påvirket resultatene.

46 prosent stryk

Strykprosenten for sykepleierstudentenes anatomieksamen pleier å være relativt høy, men denne gangen ser den ut til å bli betydelig høyere enn normalt. Det viser tall innhentet fra de ulike utdanningsstedene (se tabell lenger ned i saken).

For eksempel strøk nær halvparten – 46 prosent – av sykepleierstudentene ved Oslomet, Kjeller. Året før var strykprosenten her 28.

Ved Universitetet i Tromsø (UIT) økte andelen som strøk, fra 25 til 34 prosent.

– Eksamen var ekstra krevende i år, kommenterte instituttleder på Helsefag ved UIT, Nina Emaus, ved UIT til Nordlys [krever betaling], som var først med å omtale resultatene.

Det finnes også hederlige unntak, som Høyskolen i Østfold, der strykprosenten ligger på samme nivå som året før – det vil si rundt 19 prosent.

I skrivende stund har Sykepleien fått inn eksamensresultater fra sju av de tolv utdanningsstedene som avviklet nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


130 oppgaver på tre timer

Pandemien har satt sitt preg på både undervisning og selve eksamen, som i år ble avviklet digitalt som hjemmeeksamen 15. desember. Studentene fikk tre timer på seg til å besvare 130 oppgaver.

Etter avviklingen kokte det på sosiale medier, der mange reagerte på det de mente var vanskelige, kompliserte og dårlig formulerte spørsmål.

Instagram-kontoen til fikk Medeasy.no over 700 kommentarer på sitt spørsmål om hvordan det gikk på eksamen. De fleste studentene uttrykte frustrasjon og irritasjon: «Utrolig kronglete spørsmål», «ekstremt vanskelig», «utrolig frustrerende og demotiverende».

Frustrerte henvendelser

Fungerende leder i NSF Student, Kent Hanssen, fortalte den gangen til Sykepleien at mange hadde henvendt seg til dem med sin frustrasjon.

– Vi har fått inn en god del meldinger og tilbakemeldinger både på mail og Instagram, fortalte han.

– Det er det samme som går igjen: De har hatt for liten tid, spørsmålene er dårlig formulert, og mange av spørsmålene handler om små detaljer. Noe som gjør at mange føler de ikke får vist hva de faktisk kan om fysiologi.

To sett med oppgaver

Normalt avholdes nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi som en skoleeksamen. I år fikk utdanningsinstitusjonene valget mellom en hjemme- og en skolevariant, og det ble utformet to sett med eksamensoppgaver.

Da eksamen nærmet seg, var derimot smittetrykket så høyt, at alle studiestedene gikk for hjemmeeksamen.

Det er ingen tvil om at arbeidsgruppen har jobbet hardt, men jeg vil ikke kalle det hastverksarbeid

Stephan Hamberg, Nokut

Enkelte studenter har som nevnt klaget over overdreven detaljfokus og dårlig stilte spørsmål, men Stephan Hamberg i Nokut mener oppgavene ikke bærer preg av å være laget under tidspress.

– Det er ingen tvil om at arbeidsgruppen har jobbet hardt, men jeg vil ikke kalle det hastverksarbeid, sier han til Sykepleien.

Han er derimot åpent for at den digitale formen kan ha påvirket inntrykket studentene sitter igjen med av vanskelighetsnivået.

– Dette er tradisjonelt en eksamen som krever mye detaljkunnskap, påpeker Hamberg.

– På en vanlig skoleeksamen kan enkelte ha følt at de får vist frem mer av sin kunnskap ved å utdype sine svar, men dette er ikke noe som skal gi ekstra poeng. Denne gangen var ikke en slik mulighet til stede, og dermed kan muligens en del oppleve at de ikke får demonstrert hva de faktisk kan.

Artikkelen fortsetter nedenfor tabellen.


 

Vurderer omfanget

I år er det ingen sentral sensur på anatomieksamen, og Nokut har ennå ikke full oversikt over hvordan det har gått ved alle utdanningsstedene.

Hamberg forteller at de vil analysere resultatene nøye etter hvert som de får dem inn, og i første omgang se hva som eventuelt kan og bør gjøres annerledes i forbindelse med kontinuitetseksamen i april.

Han mener dagens smittesituasjon sannsynliggjør at også denne eksamenen avvikles digitalt og hjemmefra.

– Eksamensgruppen hos oss vet allerede en del om hvilke oppgaver som har fungert godt og mindre godt. Også omfanget og antallet spørsmål vil nok vurderes, men vi kan ikke fire på det faglige nivået for et studentkull, selv om de har hatt det spesielt tøft.

Tidspress

Som nevnt fikk studentene tre timer på seg til å besvare totalt 130 oppgaver. Leder av Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon, Edel Marlèn Taraldsen, reagerer på omfanget.

– Da blir det veldig lite tid per oppgave, og jeg er ikke overrasket over at strykprosenten ser ut til å bli høyere enn tidligere år, sier hun.

– Kan ikke strykprosenten også skyldes at studentene har hatt dårligere læringsforhold i 2020?

– Det er ingen tvil om at det har vært utfordrende både å delta i og utføre digital undervisning under pandemien. Jeg tror likevel det er omfanget, kombinert med utfordringene en ny eksamensform gir, som reflekteres i strykprosenten, sier studentlederen.

Taraldsen understreker at hun synes det helt overordnet var gode eksamensoppgaver.

– Jeg kikket gjennom da dere i Sykepleien la ut oppgavene, og synes de tok for seg mye av det sykepleiere skal kunne. Sammenliknet med tidligere år, var muligens spørsmålene noe mer detaljorienterte, men helhetsinntrykket var positivt.

Les også:

– Gratulerer med åpningen av samisk sykepleier­utdanning

Edel Marlén Taraldsen
FØLGER OPP: Som studentleder i Norsk Sykepleierforbund blir det viktig å følge oppstarten av den samiske sykepleierutdanningen og sørge for at de samiske sykepleierstudentene blir inkludert i mangfoldet på lik linje med alle andre sykepleierstudenter i landet, skriver Taraldsen.  Foto: Solveig Eriksen / Finnmark

– Det ingen tvil om at arbeidet rundt en samisk sykepleierutdanning har vært etterlengtet og høyst nødvendig for de samiske pasientene våre, skriver studentlederen.

Det er flere viktige hendelser som skjer i starten av 2021. Blant annet har koronavaksineringen startet, og regjeringen har sagt at det kommer en ny økonomisk krisepakke til landets studenter i løpet av januar måned. Men det jeg skal skrive om, er noe som skjer helt nord i landet og som har betydning for hele landet, i tillegg til den nordlige delen av Sverige og Finland.

Det er nemlig oppstarten av samisk sykepleierutdanning i Kautokeino denne uken. Det er stort for samisk kultur og høyst nødvendig for den samiske befolkningen i landet. I tillegg er det viktig for den øvrige befolkningen og de som skal studere ved denne utdanningen slik at også flerkulturell sykepleie innen samisk kultur blir satt på dagsorden. Jeg håper enda flere vil lære om den samiske kultur.

Kulturforståelse er viktig

Selv ble jeg utdannet sykepleier ved UiT Norges arktiske universitet i Hammerfest. Her er det vanlig med pensum som inneholder artikler og bøker om den samiske befolkningen. I begynnelsen av studiet trodde jeg det var normalt å bruke dette pensumet uavhengig av hvor i landet man studerte, men det viste seg å være svært individuelt. Hadde jeg eksempelvis studert en annen plass i landet, lenger sør, er det ikke vært gitt at samisk kultur hadde stått på dagsorden.

Samisk sykepleierutdanning er høyst nødvendig for de samiske pasientene våre.

Jeg var ikke klar over hvor viktig det var med samisk kulturforståelse før jeg begynte på sykepleierutdanningen i Hammerfest og ble bevisst på dette. Ut fra den erfaringen jeg har fått gjennom studiet og i arbeidslivet er det ingen tvil om at arbeidet rundt en samisk sykepleierutdanning har vært etterlengtet og høyst nødvendig for de samiske pasientene våre.

Det handler om helhetlig sykepleie

Ser jeg tilbake på studietiden, husker jeg spesielt godt en episode som åpnet øynene mine for hvorfor det er så viktig med samisk kultur- og språkforståelse. I min første praksisperioden ble jeg og andre medstudenter plassert på et sykehjem. Én av studentene var samisk. Første dag i praksis gikk jeg rundt for å hilse på beboerne sammen med den samiske studenten.

Vi fikk beskjed om at en av beboerne – en samisk dame – ikke var særlig pratsom og kunne være vanskelig å komme inn på. Det viste seg å være personavhengig, for det var helt utrolig å se hvor god kjemi den samiske studenten fikk med den samiske kvinnen. Det handlet helt enkelt om kultur- og språkforståelse. Det skulle vise seg at damen ikke var trygg på å prate norsk. Episoden har vært avgjørende for min tolkning av begrepet «helhetlig sykepleie», og jeg har tatt den med meg i etterkant i møter med pasienter.

Vi vil følge oppstarten

Sammen med samiske sykepleierstudenter og sykepleiere har NSF Student gitt innspill til Kunnskapsdepartementet om det vi mener er viktig innhold i en samisk sykepleierutdanning. Det omhandlet i hovedsak om kulturforståelse og helhetlig sykepleie hvor blant annet språk spiller en stor rolle. Disse punktene ser jeg går igjen når jeg ser gjennom arbeidet til Kunnskapsdepartementet og programgruppen, og det kan se ut til at de blir godt ivaretatt.

Som studentleder i Norsk Sykepleierforbund blir det viktig å følge oppstarten av den samiske sykepleierutdanningen og sørge for at de samiske sykepleierstudentene blir inkludert i mangfoldet på lik linje med alle andre sykepleierstudenter i landet. Det er stor stas å tenke på at de som nå starter på den samiske sykepleierutdanningen, har utdannet seg til sykepleiere i Kautokeino om fire år.

Gratulerer så mye med åpning av samisk sykepleierutdanning. Jeg gleder meg til å møte de samiske studentene – digitalt – denne uken.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.