NSF-leder Eli Gunhild By: – En forpliktende opptrappingsplan for spesialsykepleiere må på plass

Leverer kirurgisk utstyr under operasjon.
TRENGER FLERE: – Mangelen på spesialsykepleiere har bekymret Eli Gunhild By lenge. Hun ber Kunnskapsdepartementet sørge for flere ABIOK-sykepleiere (spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreft).

En nasjonal og forpliktende plan for å utdanne flere spesialsykepleiere må på plass, mener NSF-leder Eli Gunhild By.

Det var budskapet da Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), fredag møtte Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister, for å levere innspill til statsbudsjettet 2020.

– Helt nødvendig 

– En nasjonal forpliktende opptrappingsplan for mastergradsutdanning av spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK) og for jordmødre og helsesykepleier er helt nødvendig å få på plass, sier By.

Hun trekker frem dette innspillet til Kunnskapsdepartementet som det viktigste.

En opptrappingsplan er avgjørende for at kommunene, sykehusene og utdanningene skal kunne planlegge langsiktig og ha forutsigbarhet, mener By.

– Gjennomsnittsalderen for spesialsykepleiere er høy, og det vil bli en vesentlig større mangel på spesialsykepleiere om noen år. Per dags dato er det ingen planer fra myndighetene med hensyn til hvordan dette skal løses. Dette har bekymret oss lenge, sier hun.

Praksis i kommunene

Opptrappingsplan og økte kandidatmåltall for ABIOK er noe By forventer å se i statsbudsjettet for 2020.

– Men alle innspillene vi tok opp på fredag, er viktige for å kunne møte det politiske målet om at mer behandling skal skje ute i kommunene, sier By, som også ber om at kommunene blir lovpålagt å tilby undervisning og veiledning av praksisstudenter, og at finansiering av veiledningsplikten må følge med.

Dette er innspillene fra NSF til Kunnskapsdepartementet:

  • Kandidatmåltallene for ABIOK må økes i statsbudsjettet 2020 og forplikte helseforetakene til å tilby flere utdanningsstillinger for sykepleiere i spesialisering. Krever samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.
     
  • En nasjonal forpliktende opptrappingsplan for mastergradsutdanning av spesialsykepleiere innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie og for jordmødre og helsesykepleier.
     
  • Etablerte og nye mastergradsutdanninger må standardiseres med nasjonale kompetansekrav i nytt styringssystem (RETHOS 3) og tilbys over hele landet
     
  • Regjeringen må sikre gjennomføringen av mastergrad i avansert klinisk allmennsykepleie i samarbeid med UH-sektoren
     
  • Det må etableres en nasjonal studieplan for avansert klinisk sykepleie rettet mot spesialisthelsetjenesten og mot psykisk helse og rus.
     
  • Lovfeste og finansiere undervisning og veiledning av praksisstudenter i kommunene.

Overmedisinering: – Sykepleierne har en voldsom makt

Christine Gulla, sykehjemslege og fastlege, Askøy, Kleppestø sykehjem, doktorgrad om overmedisinering
KAN REDUSERES: Smertestillende, antidepressiva, blodtrykksmedisin, medisin mot beinskjørhet … – Sykehjemspasienter kan med hell få færre av dem, sier lege Christine Gulla. Her får kollegene på Kleppestø sykehjem hilse på sønnen Arvid da Gulla fortsatt hadde mammapermisjon.

– Sykehjemspasienter bruker for mye medisiner. Det er kjempeviktig at sykepleierne sier fra om bivirkningene, sier lege Christine Gulla. Se hennes seks tips.

Sykehjemspasienter bruker gjennomsnittlig åtte medisiner hver dag. Det fant Gulla ut i sitt doktorgradsarbeid.

Hun fant også ut at medisinbruken kan reduseres uten at det går utover pasientene.

Se Gullas seks medisineringstips til sykepleierne nederst i saken.

Makt til å endre medisineringen

– Sykehjemspasienter kan med hell få færre medisiner. Det gjelder både psykofarmaka og blodtrykksmedisiner, sier Christine Gulla.

– Her har sykepleierne en voldsom makt. Det er de som observerer bivirkninger og hvordan pasientene tar medisinene.

Christine Gulla er nå sykehjemslege og fastlege på Askøy utenfor Bergen. Doktorgradsarbeidet er gjort ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin på Universitetet i Bergen.

– Sykepleiere må gjerne ta initiativ til å ta vekk medisiner fra pasientene. Det er kjempeviktig at de sier fra om bivirkningene, sier sykehjemslegen.

Kvinner er storforbrukere av medisin

Gulla har undersøkt bruken av psykofarmaka og blodtrykksmedisiner.

Dette fant hun:

  • Sju av ti sykehjemspasienter bruker psykofarmaka.
  • Fire av ti bruker to eller flere typer
Les også: