Jordmor Gunnar Baumgarten-Austrheim: – Tittelen bærer jeg med stolthet

Gunnar Baumgarten-Austrheim har slått seg ned på en liten øy i Øksnes kommune i Vesterålen. Der bor han og kona og en flokk villsauer. Et godt liv, det kan ikke bli bedre, synes han. Han har prøvd livet i Oslo et par år.

– Derfra fikk jeg med meg viktig kunnskap fra observasjonsposten for gravide på Ullevål sykehus. Men nå er jeg der jeg vil være, sier Baumgarten-Austrheim.

Det var i 2011 han utdannet seg til jordmor i Tromsø.

– Det var ikke min idé, altså, sier han på telefon fra øya i nord.

Baumgarten-Austrheim er en av de fire mannlige jordmødrene som jobber i yrket, som Sykepleien har funnet.

Demens og akupunktur

Baumgarten-Austrheim er selv fra Mo i Rana. Han jobbet i mange år i demensomsorgen i Vågan kommune som sykepleier, som han ble i 1999. Han er også utdannet akupunktør. På grunn av det siste, ble han bedt om å veilede på fødeavdelingen på Stokmarknes sykehus. Kollegaene mente han hadde godt håndlag med de fødende, og tenkte at han kunne passe godt som jordmor. Avdelingslederen ba ham om å søke. Etter noen år, da hans egne barn var blitt større, tok han skrittet.

Nå jobber han 50 prosent natt på fødeavdelingen på Stokmarknes og 20 prosent i Øksnes kommune i svangerskapsomsorgen for gravide og hjemmebesøk etter fødsel.

Avdelingene i Stokmarknes kan ta imot normalfødende, men har samtidig gynekolog og anestesilege på vakt. Er det risikofødsler, må de fødende til Bodø. Lofoten har også en liten fødeavdeling der de kan ta keisersnitt hvis de må, men de som ønsker lystgass eller epidural, må komme til Stokmarknes eller dra til Bodø.

Baumgarten-Austrheim forteller at Kvinneklinikken i Bodø er høyeste nivå i regionen.

– De yter til enhver tid god service om vi trenger råd og eller overflytting. Når vi ringer nyfødtavdelingen eller barnelegene på grunn av et uventet dårlig barn, så føles det som VIP. Der er oftest bare få minutter før bakvakten er på telefonen, forordner behandling og eventuell overflytting. Da organiseres det et kuvøseteam, og oftest er de hos oss for å hente barnet i løpet av et par timer, sier han.

Sauer og turisme på si

Når han ikke er på jobb som jordmor, er det nok å gjøre på øya med sauehold og potetåker. Nå settes låven i stand med overnattingsplasser. Planen er å ta imot gårdsturister.

Om vinteren gjelder det å følge med på værmeldinga.

– Kommer det en storm forbi, kommer den som regel innom. Da må jeg kanskje dra over til fastlandet en dag tidligere for å komme meg på jobb. Den lille rutebåten blir innstilt på de mest værharde dagene.

Det at han er en av få mannlige jordmødre, er ikke noe han tenker så mye på.

– Det er stort sett problemfritt, sier han.

En sjelden gang møter han skepsis, men de fleste venner seg fort til at jordmora er en mann. Eventuell motstand tar han ikke som et personlig nederlag.

– Det fins sjenanse også i dag. Vi prøver å la den fødende få det som hun vil og eventuelt ringe inn en annen jordmor, hvis det er mulig.

«Press» og «vent» på farsi, somali og arabisk

Baumgarten-Austrheim møter en del fødende fra andre land. På Melbu er det asylmottak. Og det er mange tilreisende gjestearbeidere til fiskeindustrien, fra Baltikum, Polen og Romania.

– Jeg har ordlister i bakhånd. Gjestearbeiderne er som regel gode i engelsk, men kanskje ikke asylsøkerne, så «press», «vent», «du er flink» og «blødninger» er ord jeg har på ordlisten med arabisk, farsi og somali.

Han er opptatt av det at man finner felles språk, finner et slags nivå, der man kan kommunisere og forstå hverandre.

– Det er ikke så ulikt det å jobbe i demensomsorgen, faktisk. Det gjelder å møte en person der de er, for en dement i den verden han eller hun har vært i. Man må finne noe som er gjenkjennelig og trykke på de riktige knappene.

Behold tittelen!

Han ser altså ikke det store poenget i å være opptatt av kjønn. Men jordmortittelen bryr han seg om.

– Det er den nest eldste profesjonstittelen, så vidt jeg vet. Man vet hva en jordmor gjør. Tittelen bærer jeg med stolthet. La nå jordmora jobbe i fred!

Om selve jobben sier han:

– Det er et heftig yrke og vanvittig med ansvar. Og det er et veldig hyggelig yrke med gode kollegaer og godt arbeidsmiljø. Med de legene vi har, opplever vi veldig stor autonomi som jordmødre og føler oss som en viktig del av laget. Legene lytter til våre meninger.

Han skryter av samarbeidet med andre yrkesgrupper, også.

– Du er aldri helt alene, jordmødre er flinke til å spille på hverandre. Vi får også uvurderlig hjelp fra dyktige kolleger på operasjon, laboratorium, intensiv, mottakelse, AMK, jordmødre og helsesykepleiere i kommunene, så alle er viktige brikker i det å yte gode helsetjenester i utkanten.

– Det er drama, og det er spennende, og selvsagt må vi også håndtere at det kommer kvinner inn som skal føde barn som dør i mors liv, så det er ikke bare lykke.

– Men jeg opplever yrket som et veldig, veldig godt valg. Det anbefales!

Les også om de tre andre mannlige jordmødrene her:

Christer Holst: – Det er et fag som alle andre fag

Jose Zarazaga: – Dette er et drømmeyrke

Paul Larsen: – Jeg ville valgt det samme på nytt