Jordmor Paul Larsen: – Jeg ville valgt det samme på nytt
– Det er fantastisk å se det første lykkelige møtet mellom foreldre og barnet. Den spontane gleden, latter, gråt, snørr og tårer, sier en av Norges få mannlige jordmødre, Paul Larsen.
Paul Larsen kan se tilbake på et langt yrkesliv som jordmor.
Han er en av de fire mannlige jordmødrene som jobber i yrket, som Sykepleien har funnet.
– Jeg ville valgt det samme på nytt, sier han uten å nøle.
I februar når han pensjonsalderen som 62-åring og slutter på fødeavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Narvik. Men han vil fortsette å ta vakter som jordmor i det offentlige og via et privat vikarbyrå.
Først venter likevel lofotfisket i mars. Han har båt, en fembøring, og vil være ute på skreifisket i tre til fire uker.
Sterke inntrykk på føden
Larsen ble utdannet jordmor ved jordmorskolen i Bergen i 1986–87. Turnusåret ble unnagjort på Aker sykehus i Oslo året etter. Men det meste av yrkeslivet har vært i Nord-Norge.
– Det blir mange intense og fine opplevelser sammen med de fødende. Det er sterke inntrykk når fødselen står på, sier han om hvordan han opplever yrket.
– Vi setter alltid alle kluter inn på at det skal gå bra, vi har alltid tro på det. Når alt er i boks, er det en god følelse. Det er fantastisk å se det første lykkelige møtet mellom foreldre og barnet. Den spontane gleden, latter, gråt, snørr og tårer.
En del av karrieren har vært på mindre fødestuer, som i Honningsvåg og Alta. Larsen har sett fordelen ved de små fødestuene og opplever dem som ønsket av lokalbefolkningen.
Liker rolige omgivelser
Han mener fødestuene gir mer ro, noe som gjør at fødselen går i et riktig og naturlig tempo – vel å merke hvis svangerskapet forløper som normalt, og det ikke er tegn som tilsier at fødselen vil kunne få komplikasjoner. Jordmødrene får tid til mer støtte til de fødende, da det sjelden er flere fødsler samtidig.
– I Honningsvåg ventet de lokale kvinnene ofte så lenge som mulig med å dra til fødestua, for de ville unngå å bli sendt til sykehuset i Hammerfest. De ville føde der deres egne mødre hadde født. Men de som var innflyttet til bygda, ville ofte heller til sykehuset, forteller han.
– I Alta fødte cirka halvparten av kvinnene lokalt, legger han til.
Rekord: Seks på et døgn
Men noen unntak fra den rolige stemningen har forekommet. Han minnes en gang det ble seks fødsler på ett døgn:
– Det er rekord. Den dagen hadde jeg vakt i Honningsvåg, der jeg tok imot et barn, så tok jeg ferge og buss og til Hammerfest, der jeg skulle på nattevakt, og der kom det fem unger til i løpet av natten! Jeg var alene på vakt med en sykepleier og en barnepleier.
Til tross for avstander og mye vær, har han aldri opplevd fødsler i ambulanse, verken i fly eller bil. Men det har vært mange følgetimer når han har fulgt fødende på vei til sykehus.
Tok imot egne barn hjemme
Han har interessert seg for hjemmefødsler. Det har blitt 20–25 stykker, og den første fant sted i Vadsø i mars i 1991. Der var det kjæresten som skulle føde deres første barn, som ble en jente. Larsen var kommet reisende fra Honningsvåg, der han jobbet på fødestua. Svigermor var også til stede. Hun var vant til at barn ble født hjemme, fra sin egen oppvekst. Ute var det snøstorm og lang vei til fødeavdelingen i Kirkenes. Men alt gikk bra.
– Jeg hadde en tang liggende i skapet på soverommet, uten at kjæresten visste det, sier han.
De to neste fødslene ble også hjemme, men da ville kjæresten, som nå var blitt kona, ha en jordmor til – så Larsen kunne konsentrere seg mer om rollen som far.
Han har også tatt imot flere venners barn i hjemmefødsler.
– Det var også kjempespennende og styrket vennskapene. Men uansett er hjemmefødsler en egen sterk opplevelse. Man kommer nært innpå folk, og de får gjøre ting på en måte som er mer naturlig for dem.
Liker hjemmefødsler, men er forberedt
Han mener hjemmefødsel kan ha mange fordeler om forholdene ligger til rette for det. Altså at kvinnen er frisk og har et normalt svangerskap og eventuelt tidligere normale fødsler.
– Hva hvis det plutselig oppstår risiko, og den fødende trenger legehjelp fort?
– Under hjemmefødsler og på mindre fødestuer vil man kunne oppdage risiko i såpass god tid at det er tid til å sende den fødende til sykehus eller få tak i lege. Man vil være var på små endringer i gal retning og tidlig bestemme at det er lurt å dra på sykehus.
Han mener at med dagens teknologi vil risiko som kan bli kritisk under fødselen, oftest bli oppdaget under svangerskapet. Ved økt risiko er hjemmefødsel utelukket.
Hvis vannet går før, og det viser seg å være misfarget, blir også hjemmefødsel avlyst.
– Når jeg pakker kofferten til hjemmefødsler, har jeg med ekstra medisin som kan stramme livmoren i tilfelle det skulle blø mer enn forsvarlig. Jeg har også med enkelt vakuum (Kiwivakum), men har aldri fått bruk for det. Altså ekstra utstyr, slik at man kan håndtere en situasjon litt ute av kontroll, sier Larsen.
Synes store avdelinger er som fødefabrikker
De siste 22 årene har han jobbet på UNN i Narvik, en relativt liten avdeling med føde, barsel og gyn i ett. Tilbudet er ment for kvinner som føder fra og med 35. svangerskapsuke. Avdelingen kan også noen gang er ta imot fødsler tidligere hvis de må.
– Vi har gode fagfolk lokalt. I slike tilfeller kommer det et team fra et større sykehus med barneavdeling og henter barnet så raskt som mulig, forteller Larsen.
I de store fødeavdelingene mener han det kan bli for mye inngripen. Han opplever at de store fødeavdelingene også har et mye høyere arbeidspress.
– De er mer som fødefabrikker, der du som jordmor noen ganger ikke får gitt den støtten som trengs. På større fødeavdelinger pusher man fødselen mer, ved å stimulere rier eller ta vannet, og det kan medføre at risiko oppstår raskere, sier Larsen.
Han liker ikke så godt at fødsler synes å være mer legestyrt nå enn før.
– Jeg kan bli litt irritert på at legene blander seg før vi har bedt om hjelp.
Mener yrket har forandret seg
Om yrket sier han også at det har blitt mer regelstyrt og mer preget av at alt skal dokumenteres.
– Ting var litt enklere før, mener han.
– Mye er jo prosedyrer. Fødsler settes i gang oftere enn før, og der er jo bra om det skjer på gode indikasjoner. Før var det nok flere dødfødsler. Det at man har trivselskontroll på alle fødende som ikke har født til svangerskapsuke 41, redder en del barn.
– Vi har en god fødselsomsorg i Norge, det er det ikke tvil om, konstaterer han.
Får god kontakt med fedrene
– Hvordan ble du mottatt som mannlig jordmor?
– Jeg har som mann hele tiden blitt omfavnet av både de yngre og de eldre jordmødrene. De eldre har også vært inkluderende og positive hele tiden, så jeg har blitt tatt godt vare på, sier han.
Han hadde ventet å møte mer skepsis.
– Jeg tenker at dersom den fødende føler seg trygg, er det det samme om jordmoren er mann eller kvinne. Og så får jeg kanskje ekstra god kontakt med fedrene, sier han.
– Jeg prøver å fokusere på det første møtet. Møter man blikket og har et godt håndtrykk, er mye vunnet allerede. Både far og mor må føle seg ivaretatt. Fødsel er en normal prosess, og det er vår jobb å få kvinnen til å tro på seg selv og kroppens evner. Her ligger noe av nøkkelen til en god fødselsopplevelse.
Les også om de tre andre mannlige jordmødrene:
Christer Holst: – Det er et fag som alle andre fag
Jose Zarazaga: – Dette er et drømmeyrke
Gunnar Baumgarten-Austrheim: – Tittelen bærer jeg med stolthet
0 Kommentarer