fbpx Anatomieksamen 2020: – Vi føler oss litt som prøvekaniner Hopp til hovedinnhold

Anatomieksamen 2020: – Vi føler oss litt som prøvekaniner

Regine Starup
EKSAMENSNERVER: Regine Hammeren Starup er klar for eksamen, men innrømmer at hun er både spent og nervøs før morgendagen. Foto: Privat

Det såkalte «covid-kullet» skal i morgen gjennomføre nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Førsteårsstudent Regine Hammeren Starup innrømmer at hun er litt nervøs.

Regine Hammeren Starup er sykepleierstudent ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I morgen er det eksamen i det store faget: Anatomi, fysiologi og biokjemi.

– Nervøs?

– Vel, ja … Det er et enormt pensum med høy strykprosent, sier Starup.

Hun har lest godt og mye, men å være førsteårsstudent på et nytt studium under koronapandemien har satt sitt preg på læringen.

– Hva sier magefølelsen? Kommer du til å bestå eksamen?

– Ja det håper jeg da. Jeg skal jo kunne alt, men det kan jo være det er noe jeg burde kunne bedre. Ja, det er sånne tanker som surrer litt rundt og gjør at man blir litt nervøs, sier hun.

Korona setter begrensninger

– Forelesningene fra skolen sin side vil jeg si har vært av varierende kvalitet, siden alt skjer på zoom. Det er forståelig at det er slik, men det skaper litt ekstra frustrasjon og bekymring for om kvaliteten på læringen er god nok, sier hun.

Starup har derfor supplert med andre læreplattformer.

– Jeg har blant annet brukt medeasy, som jeg må si har vært et høydepunkt i denne tiden, sier hun og ler litt.

På USN har studentene også hatt såkalte oppgaveseminarer med cohorter på 10–15 personer.

– Da har vi tatt for oss et tema for hvert møte. Det er et godt initiativ, selv om kvaliteten har vært varierende. Studietiden så langt har naturlig nok blitt preget av mye selvstudier. Det er til tider en utfordring i seg selv når du ikke har et studentmiljø rundt deg, sier hun.

Føler seg som prøvekaniner

Det er Nokut som har ansvaret for både innholdet og gjennomføringen av eksamenen. Tidligere år har dette vært en skoleeksamen, med både multiple-choice-oppgaver, og oppgaver hvor studentene må redegjøre for for eksempel hvordan åndedrettssystemet fungerer. I år blir også dette annerledes.

– For sykepleierstudentene ved USN blir det hjemmeeksamen med 130 multiple-choice-oppgaver som skal løses på tre timer. Vi skal ikke skrive noe, bare krysse av, eller legge inn alternativer i bokser, slik jeg har forstått det, sier Starup.

– Hva tenker du om det?

– Jeg skjønner at ting blir annerledes på grunn av pandemien, men jeg føler at vi som er «korona-kullet», blir litt prøvekaniner uten at vi får tilstrekkelig informasjon. Det har skapt litt frustrasjon blant studentene, sier Starup, som også er representant i studentstyret ved USN.

Noen tar eksamen hjemme, andre på skolen

– Jeg har fått en del tilbakemeldinger fra studenter som er usikre på om kvaliteten på både undervisning og eksamen er god nok. Selv om Nokut er ansvarlig for innholdet av eksamenene, kan fakultetene selv bestemme om de vil gjennomføre eksamenen som hjemme- eller skoleeksamen, forteller hun.

Ved USN skal sykepleierstudentene ta denne eksamenen som hjemmeeksamen, mens vernepleierne skal ta den på skolen.

– Det skaper også litt frustrasjon siden skolen har meldt at strykprosenten vil bli høyere for dem som har hjemmeeksamen fremfor dem som tar det som skoleeksamen. Det skaper usikkerhet. Hvordan andre skoler har løst dette, vet jeg ikke, sier hun.

Her ser du hvordan det gikk med henne: – Jeg gjorde mitt beste

Her er eksamenen: Anatomieksamen 2020: Har du kontroll på anatomien?

Her er reaksjonene etterpå: 

Anatomieksamen 2020: Studentene fortviler

Medeasy-sjefen: Har vært et forferdelig krevende år for studentene

 

Og her kan du teste dine kunnskaper på tidligere eksamener:

Fra 2019Test deg selv i siste eksamen i anatomi

Fra 2018: Her er hele eksamen i anatomi: Er du oppdatert?

Anatomieksamen: – Spriket i resultatene er alarmerende

NSFs studentleder, Trine Skaar
ALARMERENDE: – Spriket i resultatene er alarmerende og vitner om stor variasjon i bruk av læringsmetoder og kvalitet i utdanningen studentene gjennomgår, sier NSFs studentleder Trine Skaar. Foto: Kari Anne Dolonen

– Gode resultater krever aktiv involvering av studentene. Samtidig er dette et fag som legger føringer for forståelsen av sykepleie. Dermed er det bekymrende å se slike resultater, sier NSFs studentleder, Trine Skaar.

Sykepleien har nylig skrevet om  høy strykprosent blant sykepleierstudentene på eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. I gjennomsnitt strøk hver femte student. Det er samme resultatet som i 2017.

– Når resultatene avviker lite fra resultatene i 2017, vil jeg ikke si det er tilfeldig, sier NSFs studentleder Trine Skaar.

Varierende kvalitet på undervisningen

Studentlederen sier at de får mange tilbakemeldinger fra studenter om at kvaliteten på undervisningen varierer fra studiested til studiested.

– Det er ikke overraskende at det er ulike resultater fra ulike studiesteder, siden vi har mange sykepleierutdanninger i Norge. Spriket i resultatene er imidlertid alarmerende. De vitner om stor variasjon i bruk av læringsmetoder og kvalitet i utdanningen studentene gjennomgår, sier Skaar.

Hun mener det er viktig at studentene tilbys en utdanning som ikke reduserer dem til passive tilhørere.

– Gode resultater krever aktiv involvering av studentene. Samtidig er dette et fag som legger føringer for forståelsen av sykepleie. Dermed er det bekymrende å se slike resultater, sier Skaar.

Hun har likevel full tiltro til at studentene gjør så godt de kan med det de har.

– Det vi mener med det, er at studentene kanskje bør styrkes ytterligere, og det kan de ikke gjøre alene.

Her kan du sjekke om du ville ha taklet den siste eksamenen.

En krevende eksamen

Studentlederen er enig med Nokuts leder, Terje Mørland, i at dette er en krevende eksamen.

– At den attpåtil kommer så tidlig i studieforløpet, byr på utfordringer, sier hun.

Skaar legger til at denne eksamenen er noe studentene er svært bevisste på.

– De legger mye tid og energi i dette faget i tillegg til undervisningen. Når så mange stryker, kan man stille spørsmål ved om undervisningen og formatet det undervises i, legges opp riktig av utdanningsinstitusjonene, sier hun.

NSF Student mener dette sender signaler til at utdanningsinstitusjonene må ta grep.

– Når det er liten forskjell fra resultatene for 2017, ligger det ikke bare på studentenes skuldre.

– Lytt til studentene

Dette er tredje gang Nokut gjennomfører en nasjonal eksamen i dette temaet.

– NSF Student oppfordrer Nokut til å bruke resultatene. Det samme gjelder utdanningsinstitusjonene. Lytt også til studentene. De sitter på erfaringer og kunnskap som er verdt å ta med i diskusjonene om å forbedre resultatene til neste gang, råder Skaar.

NOKUT-direktør Mørland sier i intervjuet med Sykepleien at det per i dag ikke finnes et nasjonalt regelverk som spesifiserer hvordan utdanningsinstitusjonen skal legge opp denne undervisningen.

– Når arbeidet med å implementere den nye nasjonale retningslinjen for sykepleieutdanningen er i gang, håper vi på at den også vil komme dette emnet til gode, sier Skaar.

Den nye retningslinjen skal sikre en mer enhetlig sykepleierutdanning, dog med lokale forskjeller.

– Her mener NSF Student at utdanningsinstitusjoner har en gylden mulighet til å endre undervisningen, og til å bruke hverandre. De sitter på mange av de samme utfordringene. Da skal det ikke være nødvendig å finne opp kruttet på nytt på hver institusjon. Lær av hverandre, lær av resultatene og lær av studentene, sier hun.

– Be om begrunnelse

NSF Student mener at den nasjonale eksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi sikrer en mer enhetlig utdanning og kan forebygge uønskede variasjoner i helsetjenesten.

– Vi vil likevel oppfordre studentene som har strøket, til å be om begrunnelse. Slik at de kan se hvor det gikk galt og så be om ny sensur.

Sensorveiledningen vil også kunne gi en indikasjon på hva studenten har bommet på.

– Husk også at stryk på første eksamen ikke gir noen konsekvenser for videre studieforløp. Selv om det kan føles som et nederlag, sier studentlederen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.