fbpx Vil ha 100 nye utdanningsstillinger for leger. Hva med sykepleierne? Hopp til hovedinnhold

Vil ha 100 nye utdannings­stillinger for leger. Hva med sykepleierne?

Sveinung Stensland (H) helsepolitisk talsmann
LEGEAVHENGIGE: – Kommunene er helt avhengige av å rekruttere leger i den krisen vi står i, sier Sveinung Stensland (H). Om sykepleierne sier han mindre i denne omgang.  Foto: Vidar Ruud / NTB

100 nye utdanningsstillinger for leger foreslår regjeringen i statsbudsjettet. – Jeg forventer at regjeringen også vil styrke dem som har stått i front og fortsatt gjør det, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2021 å bevilge 26,5 millioner kroner til å opprette 100 nye såkalte LIS1-stillinger for leger.

– Kommunene er helt avhengige av å rekruttere leger i den krisen vi står i. Derfor er det svært gledelig at regjeringen nå styrker opplæringen både i sykehusene og i kommunehelsetjenesten, sier Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, i en kommentar til NTB om budsjettlekkasjen.

LIS1
  • En forkortelse for lege i spesialisering, første del. Stillingene består av klinisk praksis i tolv måneder i spesialisthelsetjenesten og seks måneder i kommunehelsetjenesten.
  • Tilsvarer det som tidligere ble kalt turnustjeneste.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legges frem for Stortinget 7. oktober.

– Kan ikke si noe om sykepleierne nå

– Har dere noe å by på til utdanningsstillingene for sykepleierne også?

– Vi får se den 7. oktober, det var denne nyheten som kom nå, sier Sveinung Stensland til Sykepleien.

– Jeg kan ikke svare nå.

– Fordi du ikke vet eller ikke kan?

– Fordi jeg ikke vet og heller ikke kan. Jeg har ikke oversikt nå, sier Høyres helsepolitiske talsperson.

– Enig i at sykepleierutdanningen må styrkes

Sveinung Stensland legger til:

– Forslaget i budsjettet må ses i sammenheng med flaskehalsen i LIS1 og mangelen på fastleger, som har vært en stor sak i flere år.

Det er altså ikke nok LIS1-stillinger til alle som søker. Samtidig er fastlegeordningen under press.

– Uavhengig av profesjon, det er en utfordring at høyt utdannede ikke kommer seg videre. Nyheten i dag må ses si lys av det, sier Stensland.

– Så sykepleierne kan ikke forvente for mye?

– Man trenger ikke tolke det slik, sier Sveinung Stensland og legger til:

– Jeg er enig med Sykepleierforbundet i at vi må styrke sykepleierutdanningen. Og det kom jo flere studieplasser for sykepleiere i vår.

NSF-leder: – Må styrke opplæringen der behovet er størst

Også noen av sykepleierne som spesialiserer seg, har utdanningsstillinger. Det vil si at de får lønn under utdanningen.

– Ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sa NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien i et tidligere intervju.

– Hva syns du om at regjeringen vil bevilge penger til utdanningsstillinger for legene?

– Jeg tenker at regjeringen må styrke opplæringen der behovet er størst, sier hun til Sykepleien nå.

– Hvis det skal opprettes 100 utdanningsstillinger for leger, forventer jeg at regjeringen i enda større grad vil styrke opplæringen og utdanningsstillingene for sykepleiere. For eksempel spesialistutdanningen for intensivsykepleiere, sier Larsen.

Hun legger til:

– Det er ikke sånn at flere leger avhjelper sykepleiermangelen. Leger kan ikke gå inn og gjøre sykepleierarbeid.

Forventer penger til dem som har stått i front

– Men det mangler sykehjemsleger, også?

– Jeg har ikke noe mot å styrke legetjenesten i kommunene. Men jeg har store forventninger til at det kommer millioner til å styrke spesialutdanningene til dem det er størst mangel på, sier Larsen.

Regjeringen foreslår også 500 millioner kroner til politiet, slik at 400 stillinger som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

– Hva sier du til det?

– Jeg vil igjen vise til at jeg har forventninger til at regjeringen også vil styrke dem som har stått i front og fortsatt gjør det, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Også en midlertidig økning

Regjeringen opprettet 100 midlertidige LIS1-stillinger fra og med høsten 2020, for at tjenestene skal være bedre rustet i koronasituasjonen. Den midlertidige økningen forskutterer dermed den permanente økningen i antallet utlyste stillinger som skjer fra høsten 2021, opplyser regjeringspartene Høyre, Venstre og KrF.

– Det er langt flere som søker på disse stillingene, enn det er stillinger tilgjengelig. Det viser behovet for denne styrkingen, både for legene selv og for kompetansenivået i de ulike delene av helsetjenesten vår, sier Geir Jørgen Bekkevold, leder i helsekomiteen på Stortinget og helsepolitisk talsperson for KrF.

Over tusen stillinger per år

Carl-Erik Grimstad, helsepolitisk talsperson for Venstre, viser til at partiene i regjeringserklæringen slår fast at de vil øke antallet stillinger.

– Dette har vært et langsiktig mål for regjeringen, som vi nå innfrir ytterligere, sier Grimstad.

Med økningen på 100 nye LIS1-stillinger vil 1088 leger kunne starte i LIS1-stillinger per år, ifølge de tre partiene.

Flere budsjettlekkasjer

Her er flere lekkasjer fra statsbudsjettforslaget for 2021:

  • 6 milliarder kroner til kampen mot korona i neste års statsbudsjett i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker. 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger.
  • 500 millioner kroner til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.
  • 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.
  • 100 millioner kroner til kommunene som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.
Les også:

Vil ha 650 000 i minste­lønn for erfarne spesial­sykepleiere

Lill Sverresdatter Larsen, NSF
LANGSIKTIG PLAN: De 650 000 kronene får nok mest oppmerksomhet, tror NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Men hjertebarnet hennes er oppgaveløsning. – Det vil si å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne. Foto: Marit Fonn

Minst 650 000 kroner i grunnlønn for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet. Dette er et av NSFs nye, langsiktige mål.

Økt minstelønn er et av de langsiktige målene for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet.

Det er kun spesialsykepleierne som har fått tallfestet et lønnsmål i den nye strategiplanen til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tre prioriterte temaer

Forbundsstyret i NSF vedtok 11. august strategiplanen, som gjelder for perioden 2020 til 2024. Der er altså økt lønn for spesialsykepleierne et uttalt mål.

Slik formuleres målet:

«Spesialsykepleiere med ti års ansiennitet har minimum 650 000 i grunnlønn.»

Styret har pekt ut tre temaer om NSF skal prioritere i årene fremover:

  • Utvikle helse- og omsorgstjenestene
  • Rekruttere og beholde kvalifisert personell
  • Øke kvaliteten i utdanningene.

Vil øke lønnen med 112 000 og 130 000

Sykepleieryrket skal være et yrke å leve av, med og for, står det i strategiplanen.

En av de konkretiserte kampene for å nå dette målet er altså å få hevet grunnlønnen til spesialsykepleierne med ti års ansiennitet.

Nå – det vil si tall fra 2019 – er minstelønnen slik for nevnte gruppe:

  • I sykehusene (Spekter-området): 538 000 kroner
  • I kommunene (KS-området): 520 000 kroner

For sykepleiere ellers er minstelønnen slik for dem med ti års ansiennitet:

  • Spekter: 500 000 kroner
  • KS: 500 000 kroner

Les mer om hva strategiplanen inneholder nede i saken.

– Koronapandemien har vist behovet 

– Hvorfor vil dere prioritere spesialsykepleierne?

– Over flere år har NSFs tariffkonferanser vist behovet for å satse på dem. Riksrevisjonen for 2019 viste behovet for spesialsykepleiererkompetanse. Og ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun skynder seg å legge til:

– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for sykepleierlønnen. Forrige sykepleierløft var å heve minstelønnen for sykepleier med ti års ansiennitet til 500 000. Nå, med sykepleierløft 2, vektlegger vi spesialsykepleierne.

– Er ikke dette å prioritere sykepleierne på sykehus? Det er vel der de fleste spesialsykepleierne er?

– Ifølge strategiplanen skal vi ta flere kamper. Denne er bare en av flere. Og klart at kommunene også trenger spesialsykepleiere.

Larsen viser til at NSF har jobbet for å frem AKS-sykepleieren, altså masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie. Et argument har vært å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Oppgaveløsning – en kamp

– Men behovet for sykepleiere generelt er stort i kommunene, det har du selv påpekt mange ganger. Hvorfor ikke prioritere dem?

– Det er stort behov for å løse oppgavene i kommunen. En av kampene vi skal ta, handler derfor om oppgaveløsning. Og faglig ledelse. Lønn er selvfølgelig en del av det som er viktig også for sykepleiere i kommunene. Det er også helsefremmende arbeidstid.

– Vi er nødt til å snakke om arbeidstid

– Hva vil du trekke frem som sunn arbeidstid?

– Når vi snakker om helse, miljø og sikkerhet, så er vi nødt til å snakke om arbeidstid.

– Som å unngå sein-tidlig-vakter, for eksempel?

– Ja.

– Og langvakter?

– Strategiplanen har vi vedtatt, nå skal vi jobbe videre med tiltak innenfor den.

– Hjertebarnet er å klargjøre ansvar og oppgaver

Innen 2023 skal målene oppnås, ifølge planen.

– Bemanningsnorm er viktig. Punktet om yrkesskade, også. Og at lederne skal ha reell myndighet, både faglig og administrativt.

– Hva er yndlingen din blant de strategiske målene?

– Det konkrete om 650 000 er trolig det som får oppmerksomhet. Mitt hjertebarn, om noen, er trolig oppgaveløsning. Å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne.

– Eksempler?

– Flere assistenter på sykehus. Flere apotekteknikere. Farmasøyter som klargjør medisiner. Roboter som avlaster, og som gjør oppgavene håndterbare.

– Noen oppgaver skal sykepleiere definitivt ikke gjøre

Larsen utdyper:

– Sykepleierne har en drøss med oppgaver. Noen av dem er klart deres. Noen kan både de og annet helsepersonell utføre. Og noen skal de definitivt ikke gjøre.

Oppgavene kan altså deles inn slik, oppsummerer hun:

  • Dette er for sykepleiere.
  • Dette kan sykepleiere gjøre
  • Dette skal de ikke gjøre.

Larsen tenker seg at kommunesykepleierne kan ha mer pleiekontinuitet og mer stedlige tjenester – under faglig ledelse. Bruke mer teknologi, som å se på sår ved hjelp av avstandsteknologi.

– Hva skal de ikke gjøre?

– Jeg har ikke fasiten. Vi trenger innspill fra NSF, næringsliv og andre allierte. Vi må gjøre det i lag. Vi vil få i gang prosjekter med forbund som Legeforeningen og Fagforbundet. Vi vil se på scenarioer frem til 2040.

Vil kjempe for mer penger til utdanningene

Hun legger til:

– I strategien kommer vi ikke utenom utdanning og forskning. Vi vil kjempe for mer penger til bachelor- og masterutdanningen.

Fra henholdsvis kategori e til c og fra c til a.

– Nå ligger vi i laveste kategori. Mer penger betyr en mulighet for høyere kvalitet på utdanning og mer tid til veiledning av studenter, noe som er nødvendig. Poenget er ikke bare at det blir bedre kvalitet, men med bedre oppfølging, vil flere kunne bli uteksaminert. Utdanningen rekrutterer godt i dag, men mange slutter underveis, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: Felles kamp for mer penger til utdanningene

– Med denne strategien vektlegger NSF samfunnsproblemer som vi mener vi må være med å løse. Det største problemet er mangelen på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Strategien gjenspeiler at NSF tar samfunnsansvar, mener NSF-lederen.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Dette inneholder strategiplanen også:

NSF vil at sykepleiere under videreutdanning skal ha full lønn.

I tillegg har NSF satt seg disse målene i kampen for å sikre nok sykepleiere i fremtiden:

  • Sykepleiere har lik rett til yrkesskadeerstatning som andre yrker
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunehelsetjenesten
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger

Vil ha mer innflytelse

Sykepleierforbundet vil også at sykepleiere og jordmødre får mer makt der de jobber. De bør ha en sentral rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, mener NSF.

Dette vil de kjempe for, ifølge strategiplanen:

  • Sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig- og administrativ ledelse.
  • Flere sykepleiere i strategiske lederposisjoner, både i kommune- og spesialisthelsetjenestene.
  • Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver.

Mer penger og kompetente veiledere i utdanningen

Hvordan øke kvaliteten i sykepleierutdanningene? Her er NSF-ledelsen svar på hva som skal til:

  • Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene
  • Praksisveiledere har veilederkompetanse (minimum 10 studiepoeng)
  • Antall kombinerte stillinger mellom praksisfelt og akademia øker betydelig
  • Økt forskning i sykepleie
  • Full lønn for sykepleiere i utdanningsstillinger