fbpx Vil bli barnesykepleiere, men får ikke utdanningsstilling fra OUS Hopp til hovedinnhold

Vil bli barnesykepleiere, men får ikke utdanningsstilling fra OUS

IKKE DE ENESTE: Ved avdelingen til Martine Gabor (til venstre) og Martine Smedheim Lund, fikk fem skoleplass til videreutdanning som barnesykepleier og søkte om utdanningsstilling for neste år. Alle fikk avslag.

Begge jobber med barn på OUS og kom inn på videreutdanningen i barnesykepleie. Men arbeidsgiver nektet dem lønn under utdanning. Da sier den ene opp, mens den andre takker nei til skoleplassen.

Sykepleien skrev nylig at Bent Høie vil prioritere flere plasser for ABIOK-videreutdanningene. Det fikk Martine Gabor til å reagere. Hun har jobbet i tre år på barneinfeksjon/barnemottak på Oslo universitetssykehus (OUS), Ullevål og er lokal tillitsvalgt for NSF.

– Det er uheldig at sykehusene ikke prioriterer å gi ansatte utdanningsstillinger. Det bør Bent Høie også ha i tankene når han snakker om å øke studieplassene innen ABIOK. Det hjelper ikke å øke antall studieplasser når sykepleierne ikke tar utdanningen, skrev hun til oss.

– Må jobbe i ti år for å ta igjen tapet

Hun snakker ut fra egen erfaring. Hun har flere kolleger som har fått plass på videreutdanning i barnesykepleie, men som har vært nødt til å takke nei fordi de ikke har fått utdanningsstilling fra OUS.

Utdanningsstilling vil si at man får permisjon med lønn under videreutdanningen, som tar et og et halvt år.

For neste år har OUS fordelt tre utdanningsstillinger på de barnemedisinske avdelingene på Rikshospitalet og Ullevål, samt en til nyfødtintensiven. Martine Gabor søkte en slik stilling for neste år, fordi hun ønsket å ta master i barnesykepleie, men fikk avslag. Det samme gjorde fire kolleger.

– Vi er fem på min avdeling som har fått skoleplass, men ingen av oss har fått utdanningsstilling. To av de fem begynner likevel. Et raskt regnestykke viser at de må jobbe i cirka ti år i en full stilling for å ta igjen det de har tapt i løpet av videreutdanningen, sier Gabor. 

– Trist og snevert

Ved OUS går man opp cirka 40 000 kroner i bruttolønn med ti års ansiennitet etter en videreutdanning. Hvis man tar master, får man også 20 000 i mastertillegg.

– De tre utdanningsstillingene skal fordeles på kanskje fem forskjellige poster. Det er trist at det største universitetssykehuset i Norge kun har tre utdanningsstillinger til barnemedisinsk avdeling når sykehuset behandler så mange barn, sier hun og legger til:

– Jeg synes også det er snevert at ikke OUS kan tilby andre løsninger. Jeg vet at også halv støtte kunne vært interessant for noen, selv om det for så vidt er på tvers av NSFs politikk.

NSF mener det må være full permisjon med lønn med tanke på sosiale rettigheter, som for eksempel permisjonsrett, sykepenger og pensjon.

Færre barnesykepleiere

– Ved barneinfeksjon og barnemottak på Ullevål er vi over 40 sykepleiere pluss noen barnepleiere. Av sykepleierne er det kun fire som er barnesykepleiere, og kun én av disse igjen har master, men denne sykepleieren slutter nå, sier Gabor.

– Jeg føler det har blitt færre barnesykepleiere ved OUS de siste årene, sier Therese Dupuy, fagutviklingssykepleier på barneinfeksjon/barnemottak ved OUS, Ullevål.

– På min avdeling er vi fire barnesykepleiere i dag, og vi var fem da jeg startet for tre år siden. Jeg tror følelsen også handler om at vi ikke har så mange av de erfarne sykepleierne her lenger, sier hun.

Ti fikk utdanningsstilling ved Haukeland

Dupuy tok utdanning som barnesykepleier ved Høgskolen i Bergen da hun jobbet ved Haukeland universitetssjukehus, og ble ferdig i 2016. Der var de elleve som kom inn på utdanningen og ti som fikk utdanningsstilling.

– På papiret ser det ut som det er likt antall utdanningsstillinger på barneklinikken i Bergen som det er på barneavdelingen ved OUS, men OUS har flere barneavdelinger å fordele utdanningsstillingene på, forklarer Dupuy.

Hun forteller videre at barne- og ungdomsklinikken ved OUS har 40 000 pasientkontakter årlig, mens barne- og ungdomsklinikken i Bergen har 4000 pasienter mellom 0–18 år innlagt og 18 000–20 000 polikliniske konsultasjoner årlig.

– Dette forteller oss noe om omfanget av antallet syke barn ved OUS og behov for sykepleiere med spesialkompetanse innen barn. Det skulle vel egentlig bare mangle at vi ikke utdanner flere barnesykepleiere og tilbyr en utdanningsstilling til dem som ønsker det. De få barnesykepleierne som er her, blir slitne, sier Dupuy.

Fikk utdanningsstilling i Drammen

Da Martine Gabor bestemte seg for å ta master i barnesykepleie, forsøkte tre ledere på ulike nivåer å skaffe henne en utdanningsstilling, uten å klare det.

– Min nærmeste leder, avdelingsleder og klinikkleder prøvde alle å få til et mottilbud, men kunne ikke komme med noe jeg ville takke ja til. 

Det hele ender med at Gabor slutter ved OUS fra nyttår og begynner ved sykehuset i Drammen i stedet. Der har hun nemlig fått tilbud om utdanningsstilling mot at hun binder seg til å jobbe ved sykehuset i tre år etter endt utdanning.

Måtte si fra seg skoleplassen

Martine Smedheim Lund er en av kollegaene av Martine Gabor som kom inn på videreutdanningen i barnesykepleie, men må takke nei fordi OUS ikke vil tilby henne utdanningsstilling.

– Jeg er veldig interessert i å bli barnesykepleier, men ikke for enhver pris, sier Lund.

Det er seks og et halvt år siden hun ble ferdig sykepleier, og nå eier hun en leilighet i Oslo hun betaler lån på.

– I en utdanningsstilling ville jeg ha gått ned rundt ti tusen kroner i månedslønn, fordi jeg mister alle tillegg og ansienniteten, men det hadde vært overkommelig. Da jeg ikke fikk tilbud om utdanningsstilling, var valget klart. Jeg har ikke lyst å jobbe ved siden av videreutdanningen.

– Hva synes du om at OUS ikke kan gi flere av dere utdanningsstilling?

– Det er synd. Det er også synd at vi mister Martine til Drammen sykehus fordi OUS ikke kan gi henne et godt nok tilbud. Hun er en sentral person og en stor ressurs i avdelingen. Vi kommer til å merke at hun blir borte.

Sykere barn

– Jeg er ikke bitter på OUS, jeg er mer opptatt av konsekvensene for de sykepleierne som ikke får utdanningsstilling og, ikke minst, hvordan dette går ut over barna på sykehus. Barna som kommer på sykehus, er sykere nå enn før, sier Gabor og forklarer:

– Mange barn får behandling hjemme, via legevakt eller fastlege. Når barna først kommer på sykehus, er de som regel ganske dårlige. Premature barn ser vi også mer av, og de blir også «yngre». For tidlig fødte har ofte høyere risiko for sykdommer i etterkant.

Et og et halvt års lønn

Standard avtale for utdanningsstilling i barnesykepleie er et og et halvt års permisjon med lønn, men uten tillegg og ansiennitet, uavhengig av opparbeidet faktisk ansiennitet. Ved OUS er dette 410 000 kroner i året.

Utdanningsstillingen Gabor har fått ved Drammen sykehus løper fra 6. januar 2020 til skoleslutt i juni 2021. Det ekstra halve året som masteren tar, er hun innstilt på å jobbe som normalt og skrive masteroppgaven på fritiden.

– Jeg er en lojal arbeidstaker og setter pris på muligheten jeg får fra Drammen. Derfor kommer jeg til å bli der en god stund, sier hun.

Kommer til kort med bachelor

– Kommer du til kort i jobben din med kun bachelor?

– Ja, jeg har vært på avdelingen ved OUS i tre år og går ofte til en erfaren sykepleier og spør. I dag hadde vi for eksempel et barn med dren i en lunge. Det kom ikke ut væske i drenet, og da måtte jeg få hjelp fra en mer erfaren sykepleier. Det er også en del prosedyrer som barnesykepleierne lærer under studiet, som jeg ikke kan. For eksempel å legge veneflon i hodet.

Det har ikke Gabor gjort ennå, men er noe hun kommer til å lære under videreutdanningen. Halvparten av studiet er praksis, og hun får muligheten til å tilegne seg ny lærdom fra andre poster hun ikke har jobbet på tidligere.

– Jeg gleder meg til å være student og bare fokusere på å lære. Det får jeg ikke muligheten til i en travel arbeidshverdag.

– Et spleiselag

– Hvorfor skal sykepleiere få betalt videreutdanningen sin, det er vel mange yrker som ikke får det?

– Det finnes mange eksempel på at arbeidsgiver betaler utdanningene til ansatte – både innen økonomi og i mer nærliggende yrker som legene. Sykepleierne selv er dessuten på en måte med å betale ved å gå ned i lønn, så man kan jo se det som et spleiselag, sier Gabor og legger til:

– I år har OUS utlyst utdanningsstillinger for barnesykepleiere, operasjonssykepleier og intensivsykepleier. Det handler om behovet for den kompetansen. Dette er en spesialisering som er etterspurt fra arbeidsgiver.

OUS svarer

– Hvorfor er det bare tre utdanningsstillinger innen barnesykepleie ved barnemedisinsk avdeling ved OUS, når dere mangler så mange barnesykepleiere?

–Det er ni utdanningsstillinger til barnesykepleie med oppstart januar 2020 fordelt på to klinikker. Det står fire på venteliste, sier Hilde Myhren, fagdirektør ved Oslo universitetssykehus.

Hun forklarer nærmere i en e-post:

– Det er tildelt tre stillinger til Barnemedisin og en stilling til Nyfødt intensiv (som også tilhører Barneklinikken). I saken som ble vedtatt i sykehusledelsen var det ni stillinger til barnesykepleie; fem til Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA) og fire til Barneklinikken (vi tildeler til klinikkene, ikke den enkelte avdeling).

Martine Gabor mener det er unaturlig å fordele utdanningsstillingene med bare tre til barnemedisin og nesten dobbelt så mange til kirurgisk avdeling.

– Ved barnemedisin er det kun tre som har fått: To på Rikshospitalet og en på Ullevål. Meg bekjent er det fire barnekirurgiske avdelinger og fem barnemedisinsk sengeposter ved OUS, og jeg vil tro behovet for barnesykepleiere er like stort ved begge klinikker, sier hun.

Ukjent at flere har trukket seg

– Hva synes OUS om at flere har sagt fra seg skoleplassen i videreutdanning innen barnesykepleie?

– At det nå er flere som har trukket seg, er ukjent. Dette må vi undersøke nærmere, sier Myhren.

Hun forteller at ved forrige opptak, høsten 2018, var det ikke tilstrekkelig antall søkere til utdanningsstillingene i barnesykepleie. Da ble det altså tildelt flere utdanningsstillinger enn det var søkere til.

– Hva synes dere om at dere mister Martine Gabor som vil ta master, når dere også mister den eneste som har master i dag på avdelingen?

– OUS har flere barnesykepleiere med mastergrad, som bidrar med viktig kompetanse både i pasientbehandling og fagutvikling. Det er selvfølgelig uheldig at OUS mister viktig kompetanse, sier fagdirektør Myhren.

Fastsatte kriterier

De fastsatte kriteriene som antall utdanningsstillinger varierer etter ved OUS, er ifølge fagdirektøren disse fem:

1. Kritisk drift i Oslo universitetssykehus

2. Rekrutteringsutfordringer til det aktuelle studiet. Dette målt i antall kvalifiserte søkere per studieplass, antall søkere som har takket ja per studieplass, samt erfart frafall før studiestart og gjennom studiet.

3. Aldersavgang, målt i antall ansatte over 60 år i Oslo universitetssykehus

4. Dimensjonering per spesialitet per klinikk

5. Godkjente oppbemanninger

6. Meldte driftsutfordringer
 

Mastertillegg i Spekter- og KS-området
  • Mastertillegg er et tillegg som kan gis ved oppnådd mastergrad.
  • Noen arbeidsgivere i Spekter-området gir dette tillegget, andre ikke, fordi det ikke er en sentralt forhandlet tariffavtale.
  • De tariffavtalte lokale tilleggene for master varierer mellom 20 000 og 35 000 kroner i året i Spekter-området.
  • Andre lokalt avtalte tillegg for master som ikke er tariffavtalt, men såkalte administrative ordninger, varierer mellom 12 000 og 40 000 i Spekter-området.
  • Norsk Sykepleierforbund ønsket i lønnsforhandlingene med Spekter i 2019 en sentral avtale om mastertillegg til sykepleiere. Dette avviste Spekter.
  • KS-området har en egen garantilønnsstige for stillinger med krav om master. Der varierer tilleggene fra 9800 for 0 års ansiennitet til 53 600 for 16 års ansiennitet.
Les også:

Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

bildet viser helseminister Bent Høie
FORTSETTER NESTEN SOM FØR: – Ikke alle spesialsykepleiere trenger forskningskompetanse, sier helseminister Bent Høie som forklaring på hvorfor han ikke vil gjøre sykepleieres videreutdanninger om til master. Foto: Eivor Hofstad

Fredag kom den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal gå fram til 2023. NSF ble ikke hørt i sitt ønske om å gjøre videreutdanningene om til mastere, men Bent Høie tar grep for å kartlegge mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere.

Det er en mangel på spesialsykepleiere når man spør på sykehus og i kommuner rundt omkring, men det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange spesialsykepleiere vi har, eller hvor mange som faktisk mangler.

I den nye nasjonale helse- og sykehusplanen 2020-2023 som ble lagt fram av helseminister Bent Høie 22. november, kommer det frem at helsemyndighetene ønsker å gjøre noe med det.

– Det skal etableres et nasjonalt system for å ha oversikt over behovet for sykepleiere, og ikke minst for spesialsykepleiere. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å lage et slikt system, sier Høie.

– Vi er veldig positive til at det etableres en slik oversikt. Det er noe vi har etterspurt lenge, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tiltak mot spesialsykepleiermangel

– Hvilke tiltak inneholder planen for å møte mangelen på spesialsykepleiere?

– Vi oppretter for det første flere studieplasser innen ABIOK-utdanningene, som vi har blitt enig med ministeren for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, om, sier Høie.

ABIOK står for anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

Han fortsetter:

– For det andre har jeg blitt enig med Nybø om at tar du en ABIOK-utdanning, skal du kunne slutte etter 90 studiepoeng, og etter 60 for videreutdanning i kreftsykepleie. Du må ikke ta en masterutdanning for å få spesialutdanningen. Vi trenger ABIOK-sykepleiere, både med og uten mastergrad, for å sikre kompetanse og kapasitet. Vi ser også at sykepleiere gjennom OECD-rapporten melder tilbake at de ikke får brukt sin masterkompetanse godt nok i sykehusene.

– Punkt tre er at ledelsen på sykehusene må ha bedre kompetanseplaner. De må planlegge både hvilket behov de har fremover og hvordan de ivaretar kompetansebehovet til den enkelte ansatte som må få muligheten til å jobbe i en heltidskultur, sier Høie.

– Ville ikke fått brukt sin kompetanse

– At dere ikke vil gjøre om videreutdanningene til mastere, vil vel egentlig si at dere fortsetter som før på dette området?

– Ja, det kan du si. Men det var i ferd med å bli en dreining fra universitets- og høyskolesektoren mot at en måtte ta en mastergrad før en var ferdig. Det ville jo spist opp en vesentlig del av kapasiteten og ført til at vi hadde fått færre ut og tilbake i sykehusene. Og mange sykepleiere ville følt at de hadde en kompetanse som de ikke ville fått brukt i sykehusene.

Landsmøte 2019
INKONSISTENT RETORIKK: – Det er en inkonsistent retorikk fra Høie når han vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes, samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI

Høie legger til at det er viktig for ham å understreke at vi fortsatt skal ha mange sykepleiere med masterkompetanse i sykehusene fordi det er mange som vil ha behov for forskningskompetanse.

– Men det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sier han.

– Inkonsistent retorikk

– Dette er inkonsistent retorikk, sier en lite fornøyd NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og utdyper:

– Høie vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten. Man får ikke forskningskompetanse av en master, det får man av en doktorgrad. En master gir fagutviklingskompetanse, noe som nettopp er nødvendig i en kunnskapsbasert helsetjeneste der man skal være innovativ.

ABIOK-utdanningene er i dag på 120 studiepoeng, det som tilsvarer en masterutdanning, i følge Lill Sverresdatter Larsen i NSF. I planen forslår regjeringen nå at disse også kan tas i varianter på 90 eller 60 studiepoeng.

– Ved at Høie ikke vil ha videreutdanninger for sykepleiere inn i et internasjonalt godkjent gradssystem, gjør at norsk sykepleierutdanning havner utenfor dette. Det vil få betydning for rekruttering. Nå snakker ungdommen der ute om å ta bachelor, master og phd som de kan bruke internasjonalt, sier Larsen.

Egen master for sykepleiere i psykisk helse og rus

I dag har vi en tverrfaglig master i psykisk helse og rus. Da Høie la fram planen for deler av pressen i dag, nevnte han at de ønsket en spesialsykepleierutdanning i psykisk helse og rus, altså kun for sykepleiere. På spørsmål fra Sykepleien oppklarer han at det fremdeles er snakk om å utvikle en master, slik han snakket om på landsmøtet til NSF.

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus.

– Blir det på en måte å gjeninnføre det slik det var før?

– Innholdet blir kanskje ikke det samme, men i prinsippet, ja. Dette blir en ny utdanning for en ny tid. Vi ser at sykepleierkompetansen blir viktig når man skal ha et helhetlig blikk på disse pasientene, ikke bare på rusavhengigheten og ikke bare på de psykiske helseutfordringene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser dør 20 år før andre, og det er ikke av selve lidelsen, men det er av underliggende somatiske sykdommer, fordi disse pasientene ikke blir sett på samme måte som andre pasienter.

– Vil den tverrfaglige masteren legges ned, da?

– Nei, dette blir etablert i tillegg.

Profesjons- og arenanøytral finansiering

Planen åpner for en endring av finansieringsordningen slik at også sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon til sykehusene.

– Vi har sagt til Helsedirektoratet som har ansvaret for finansieringen at refusjonsordningen til sykehusene skal være profesjons- og arenanøytrale, noe som vil si at sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon. Vi har gjort det for videokonferanser tidligere og åpner nå også for telefonkonsultasjon, slik at nye måter å jobbe på ikke hindres av finansieringssystemet.

– At man ser på finansieringssystemet er både nødvendig og bra, bifaller NSF-leder Larsen, og legger til at hun selvfølgelig også er glad for at antall plasser for ABIOK-videreutdanninger skal økes.