Ber NSF ta et oppgjør med rasisme

Andreårsstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge, Kim Ovnerud, Abdulhakim Mohamed Ali, Angela R. Josefsen som øver på hverandre.
MISTRIVSEL: Utenlandske sykepleiere utsettes stadig for kommentarer om sin bakgrunn fra pasienter, rapporterer Organisasjon mot statlig rasisme. (NB: Bildet er av studenter og tatt i en annen sammenheng) 

Fagforeningene må anerkjenne at det finnes rasisme på norske arbeidsplasser, sier Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering. Nå har NSF fått brev fra organisasjonen.

Utenlandske sykepleiere må stadig finne seg i kommentarer som oppleves som rasistiske fra pasientene. Når lederne ikke anerkjenner at dette er et problem, blir problemet usynlig, mener Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

Dette kan føre til at utenlandske sykepleiere opplever arbeidsmiljøet dårligere.

de Leon har fått en rekke henvendelser fra sykepleiere som har opplever diskriminering og rasisme fra pasientene.

– Jeg ble veldig overrasket over hva sykepleierne fortalte, sier han til Sykepleien.

Det handler om hvordan pasientene reagerer på sykepleierens hudfarge, utseende, nasjonalitet eller religion. Noen nekter også å bli pleiet av utenlandske sykepleiere og ber om å få en norsk i stedet.

I onsdagens Dagsavisen, som først har omtalt saken, forteller en sykepleier om hvordan dette føles.

Blir byttet ut

de Leon har fått de fleste tilbakemeldingene fra sykepleiere som jobber i Oslo. De forteller om varierende praksis når en sykepleier opplever diskriminerende oppførsel fra pasienter. Noen bydeler er konsekvente på å gi pasientene beskjed om at reaksjoner som blir opplevd som rasistiske, ikke blir akseptert. Andre sykepleiere forteller at bydelene ikke ønsker å melde avvik for rasistiske utsagn. De må heller rapportere avviket som at pasienten har vært «ufin». Dette er et forsøk på å benekte at rasisme finnes, mener de Leon.

Noen sykepleiere opplever også at pasientens ønsker om en norsk pleier blir tatt til følge og føler dette som nedverdigende og som en slags ekstra straff.

– Hvis dette skjer ofte, og det har jeg inntrykk av at det gjør, vil det på sikt gå ut over utenlandske sykepleieres mulighet til å få jobb senere. Det er lettere å fjerne en mørkhudet enn å gjøre noe med arbeidsmiljøet, sier de Leon.

Ber NSF undersøke 

I et brev til Norsk Sykepleierforbund (NSF) ber nå OMOD forbundet om å kartlegge omfanget av diskriminering fra pasienter og også hat-prat og rasisme i arbeidsmiljøet.

– Fagforeningene har ikke rasisme i arbeidsmiljøet på dagsordenen. Dette er et kjempeproblem. Vi oppfordrer Sykepleierforbundet til å skaffe seg kunnskap om hvordan dette påvirker sykepleierne med utenlandsk bakgrunn. Blir de sykemeldt? Gruer de seg til å gå på jobben? Slutter de som sykepleiere?

OMOD forteller i brevet til NSF om et samarbeid med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om å slutte å bruke ordet «neger» overfor publikum, i rapportering eller over sambandet. de Leon foreslår at også NSF oppfordrer sine medlemmer til å unngå å bruke dette ordet, og annen omtale som oppleves som diskriminerende, noe som utsetter kolleger for et dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

– Jeg fikk høre om hva en 20 år gammel norsk-afrikansk gutt opplevde. Han var lærling på ambulansetjenesten et sted utenfor Oslo. Han ble ikke sendt på et oppdrag fordi lederen mente at «den gamle kvinnelig pasienten kunne bli skremt hvis det kommer en neger», forteller de Leon, og spør:

– Hvordan påvirker en slik hendelse en 20 år gammel gutt?

– Et lederansvar

Line Orlund i NSF Oslo sier til Dagsavisen at hun er overrasket over omfanget av rasisme som OMOD beskriver. Hun sier at forbundet får færre henvendelser om rasisme nå enn for ti år siden, og det har blitt tolket som om Oslos befolkning har vendt seg til et flerfarget helsevesen.

Til Sykepleien forteller hun at oppfordringen til et møte med OMOD er tatt til følge. I mars har hun invitert organisasjonen til å diskutere problemstillingen videre, og hun er også kjent med at det planlegges et møte mellom OMOD og NSF sentralt.

– Det er et helt klart lederansvar å håndtere rasisme på arbeidsplassen på en god måte. Samtidig er det klart at vi i NSF kan ha fokus på dette overfor våre tillitsvalgte, slik at de kan være med på å påvirke hvordan dette håndteres ute på de forskjellige tjenestestedene, sier hun.

Rasisme skal rapporteres

Når det gjelder det å rapportere inn rasisme fra pasienter i avvikssystemet, påpeker Orlund at det er feil hvis ansatte har fått beskjed om at dette ikke er mulig.

– Alle avvikssystemene kan håndtere rapporter om rasisme, og når noen opplever at de ikke får anledning til å melde, handler det om for dårlig meldekultur ved arbeidsstedene. At arbeidsgivere ikke ønsker å rapportere slike hendelser, er et ledelsesproblem, sier Orlund til Sykepleien. 

– Vi kommer til å ta dette opp med ledelsen både i kommunen og på sykehusene for å gjøre det klart at vi forventer at de sender signaler ut til sine ledere om at varsel om rasisme skal håndteres bedre på arbeidsplassene, sier Orlund.

Orlund er også klar på at det er viktig at ledere følger opp pasienter som oppfører seg på en uakseptabel måte.

– Dessverre er det noen pasientgrupper som har diagnoser som gjør det vanskelig å få endret atferden. I disse tilfellene er en god og åpen dialog mellom leder og den ansatte som opplever rasisme, helt avgjørende. Overfor klare og orienterte pasienter må lederen være klinkende klar på at rasisme er uakseptabelt, sier Orlund til Sykepleien.

Les også:

Hva gjør du når pasienten ikke vil bli stelt av en mann eller en med en annen hudfarge?

Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus
FREMMEDFRYKT: Faktum er at mye handler om frykt for det fremmende. Når Olga blir kjent med den nye pleieren, går det sannsynligvis greit, sier Anne-Lise Kristensen.

– Dersom Olga på 97 er dement og blir livredd når en mørkhudet mann kommer for å utføre stell, må det tas hensyn. Ellers er det jo et overgrep, sier pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

– Får dere mange henvendelser fra pasienter som ikke ønsker stell av menn eller pleiere med dårlig språk eller en annen hudfarge?

– Vi får noen slike saker, men det er forholdsvis sjelden. Jeg tenkte faktisk i dag at det muligens er blitt færre av dem de siste årene.

– Bør pasientens ønsker gå foran det faktum at den ansatte er kompetent til å gjøre jobben?

– I slike situasjoner bør man være litt klok. Om for eksempel en mørkhudet mann skal stelle Olga på 97 år, kan det være smart at han kommer med en kollega de første gangene. Faktum er at mye handler om frykt for det fremmende. Når Olga blir kjent med den nye pleieren, går det gjerne helt fint. Vi hører jo om at eldre på sykehjem ofte hyller pleiere fra andre kulturer for de er mer omsorgsfulle enn mange etnisk norske.

LES: – En del pasienter nekter å bli stelt av menn – kun fordi de er menn

Finnes ingen fasit

Så i utgangspunktet mener Kristensen at det bør tas hensyn til begge parter.

– Men dersom Olga på 97 år har en demenssykdom og blir livredd når den

Les også: