fbpx Ber NSF ta et oppgjør med rasisme Hopp til hovedinnhold

Ber NSF ta et oppgjør med rasisme

Andreårsstudenter ved Høgskolen i Sør-Norge, Kim Ovnerud, Abdulhakim Mohamed Ali, Angela R. Josefsen som øver på hverandre.
MISTRIVSEL: Utenlandske sykepleiere utsettes stadig for kommentarer om sin bakgrunn fra pasienter, rapporterer Organisasjon mot statlig rasisme. (NB: Bildet er av studenter og tatt i en annen sammenheng)  Foto: Kari Anne Dolonen

Fagforeningene må anerkjenne at det finnes rasisme på norske arbeidsplasser, sier Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering. Nå har NSF fått brev fra organisasjonen.

Utenlandske sykepleiere må stadig finne seg i kommentarer som oppleves som rasistiske fra pasientene. Når lederne ikke anerkjenner at dette er et problem, blir problemet usynlig, mener Akhenaton Oddvar de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD).

Dette kan føre til at utenlandske sykepleiere opplever arbeidsmiljøet dårligere.

de Leon har fått en rekke henvendelser fra sykepleiere som har opplever diskriminering og rasisme fra pasientene.

– Jeg ble veldig overrasket over hva sykepleierne fortalte, sier han til Sykepleien.

Det handler om hvordan pasientene reagerer på sykepleierens hudfarge, utseende, nasjonalitet eller religion. Noen nekter også å bli pleiet av utenlandske sykepleiere og ber om å få en norsk i stedet.

I onsdagens Dagsavisen, som først har omtalt saken, forteller en sykepleier om hvordan dette føles.

Blir byttet ut

de Leon har fått de fleste tilbakemeldingene fra sykepleiere som jobber i Oslo. De forteller om varierende praksis når en sykepleier opplever diskriminerende oppførsel fra pasienter. Noen bydeler er konsekvente på å gi pasientene beskjed om at reaksjoner som blir opplevd som rasistiske, ikke blir akseptert. Andre sykepleiere forteller at bydelene ikke ønsker å melde avvik for rasistiske utsagn. De må heller rapportere avviket som at pasienten har vært «ufin». Dette er et forsøk på å benekte at rasisme finnes, mener de Leon.

Noen sykepleiere opplever også at pasientens ønsker om en norsk pleier blir tatt til følge og føler dette som nedverdigende og som en slags ekstra straff.

– Hvis dette skjer ofte, og det har jeg inntrykk av at det gjør, vil det på sikt gå ut over utenlandske sykepleieres mulighet til å få jobb senere. Det er lettere å fjerne en mørkhudet enn å gjøre noe med arbeidsmiljøet, sier de Leon.

Ber NSF undersøke 

I et brev til Norsk Sykepleierforbund (NSF) ber nå OMOD forbundet om å kartlegge omfanget av diskriminering fra pasienter og også hat-prat og rasisme i arbeidsmiljøet.

– Fagforeningene har ikke rasisme i arbeidsmiljøet på dagsordenen. Dette er et kjempeproblem. Vi oppfordrer Sykepleierforbundet til å skaffe seg kunnskap om hvordan dette påvirker sykepleierne med utenlandsk bakgrunn. Blir de sykemeldt? Gruer de seg til å gå på jobben? Slutter de som sykepleiere?

OMOD forteller i brevet til NSF om et samarbeid med Politidirektoratet og Oslo politidistrikt om å slutte å bruke ordet «neger» overfor publikum, i rapportering eller over sambandet. de Leon foreslår at også NSF oppfordrer sine medlemmer til å unngå å bruke dette ordet, og annen omtale som oppleves som diskriminerende, noe som utsetter kolleger for et dårlig psykososialt arbeidsmiljø.

– Jeg fikk høre om hva en 20 år gammel norsk-afrikansk gutt opplevde. Han var lærling på ambulansetjenesten et sted utenfor Oslo. Han ble ikke sendt på et oppdrag fordi lederen mente at «den gamle kvinnelig pasienten kunne bli skremt hvis det kommer en neger», forteller de Leon, og spør:

– Hvordan påvirker en slik hendelse en 20 år gammel gutt?

– Et lederansvar

Line Orlund i NSF Oslo sier til Dagsavisen at hun er overrasket over omfanget av rasisme som OMOD beskriver. Hun sier at forbundet får færre henvendelser om rasisme nå enn for ti år siden, og det har blitt tolket som om Oslos befolkning har vendt seg til et flerfarget helsevesen.

Til Sykepleien forteller hun at oppfordringen til et møte med OMOD er tatt til følge. I mars har hun invitert organisasjonen til å diskutere problemstillingen videre, og hun er også kjent med at det planlegges et møte mellom OMOD og NSF sentralt.

– Det er et helt klart lederansvar å håndtere rasisme på arbeidsplassen på en god måte. Samtidig er det klart at vi i NSF kan ha fokus på dette overfor våre tillitsvalgte, slik at de kan være med på å påvirke hvordan dette håndteres ute på de forskjellige tjenestestedene, sier hun.

Rasisme skal rapporteres

Når det gjelder det å rapportere inn rasisme fra pasienter i avvikssystemet, påpeker Orlund at det er feil hvis ansatte har fått beskjed om at dette ikke er mulig.

– Alle avvikssystemene kan håndtere rapporter om rasisme, og når noen opplever at de ikke får anledning til å melde, handler det om for dårlig meldekultur ved arbeidsstedene. At arbeidsgivere ikke ønsker å rapportere slike hendelser, er et ledelsesproblem, sier Orlund til Sykepleien. 

– Vi kommer til å ta dette opp med ledelsen både i kommunen og på sykehusene for å gjøre det klart at vi forventer at de sender signaler ut til sine ledere om at varsel om rasisme skal håndteres bedre på arbeidsplassene, sier Orlund.

Orlund er også klar på at det er viktig at ledere følger opp pasienter som oppfører seg på en uakseptabel måte.

– Dessverre er det noen pasientgrupper som har diagnoser som gjør det vanskelig å få endret atferden. I disse tilfellene er en god og åpen dialog mellom leder og den ansatte som opplever rasisme, helt avgjørende. Overfor klare og orienterte pasienter må lederen være klinkende klar på at rasisme er uakseptabelt, sier Orlund til Sykepleien.

Les også:

Hva gjør du når pasienten ikke vil bli stelt av en mann eller en med en annen hudfarge?

Anne-Lise Kristensen, pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus
FREMMEDFRYKT: Faktum er at mye handler om frykt for det fremmende. Når Olga blir kjent med den nye pleieren, går det sannsynligvis greit, sier Anne-Lise Kristensen. Foto: erik m sundt

– Dersom Olga på 97 er dement og blir livredd når en mørkhudet mann kommer for å utføre stell, må det tas hensyn. Ellers er det jo et overgrep, sier pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen.

– Får dere mange henvendelser fra pasienter som ikke ønsker stell av menn eller pleiere med dårlig språk eller en annen hudfarge?

– Vi får noen slike saker, men det er forholdsvis sjelden. Jeg tenkte faktisk i dag at det muligens er blitt færre av dem de siste årene.

– Bør pasientens ønsker gå foran det faktum at den ansatte er kompetent til å gjøre jobben?

– I slike situasjoner bør man være litt klok. Om for eksempel en mørkhudet mann skal stelle Olga på 97 år, kan det være smart at han kommer med en kollega de første gangene. Faktum er at mye handler om frykt for det fremmende. Når Olga blir kjent med den nye pleieren, går det gjerne helt fint. Vi hører jo om at eldre på sykehjem ofte hyller pleiere fra andre kulturer for de er mer omsorgsfulle enn mange etnisk norske.

LES:  – En del pasienter nekter å bli stelt av menn – kun fordi de er menn

Finnes ingen fasit

Så i utgangspunktet mener Kristensen at det bør tas hensyn til begge parter.

– Men dersom Olga på 97 år har en demenssykdom og blir livredd når den mannlige mørkhudede pleieren kommer for å utføre stell, må det tas hensyn. Ellers er det jo et overgrep, sier hun.

– Vi har også hatt henvendelser som der den som mottar hjelp tidligere har vært utsatt for overgrep av menn, og derfor synes det er for vanskelig å bli stelt av en mannlig pleier.

Kristensen legger til at dersom alle som skulle motta helse- og omsorgstjenester skulle få velge kjønn og etnisk bakgrunn på den som skal gi hjelpen, ville vi fått en utfordrende situasjon.

– Utgangspunktet bør være at den som er ansatt i hjemmetjenesten, på sykehjem eller andre steder er kvalifisert til å gjøre jobben.

Uansett tror ikke Kristensen det finnes et fasitsvar med to streker under.

– Kanskje burde de kliniske etikkomiteene ute i kommunen blitt utfordret på dette, sier hun.

– Yngre generasjoner vil mest sannsynlig ikke tenke på dette fordi vi lever i et samfunn som blir mer og mer flerkulturelt.

Tror problemet vil forsvinne

Eli Sogn Iversen er leder for prosjektet «Menn i helse». Hun gjør hva hun kan for at flere menn skal ønske å jobbe i helsesektoren.

– Hva tenker du om at enkelte eldre ikke vil bli stelt av menn, samtidig som at «alle» vil ha flere menn inn i helse- og omsorgssektoren?

– Sektoren har en stor overvekt av kvinner. Hadde det vært mer 50–50 av begge kjønn, tror jeg ikke dette hadde vært noe problem. Det er dit vi skal, men det tar tid, sier Iversen.

Hun har hatt få henvendelser fra menn som opplever det som et problem at eldre kvinner ikke ønsker hjelp og stell av menn. Men når det skjer at enkeltpersoner ikke ønsker mannlig hjelp, tror hun god kommunikasjon og trygghet er nøkkelen til å få løst opp i situasjonen. Det er viktig å skape respekt og tillit for brukerne i situasjonen, da brukerne er i en sårbar situasjon.

– Så langt det går bør man selvfølgelig prøve å innfri ønsker fra brukere. Vil de ikke bli stelt av menn, kan man prøve å legge til rette for å bygge opp tillit og trygghet mellom bruker og pleier, sier hun.

Iversen mener en god dialog, hvor man forklarer at det ikke alltid er mulig å innfri ønsker, også er viktig.

– På sikt tror jeg dette problemet vil avta. Målet er å få flere menn inn i sektoren. Da vil det bli like naturlig at menn jobber her, som kvinner, sier hun.

Må bli vant til menn

– Du tror ikke det heller vil øke etter hvert som det kommer flere menn til yrket?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er heller ikke mulig å ha en slik innstilling fremover, sier Iversen og legger til:

– Legeyrket har frem til nå vært mannsdominert uten at det har vært et problem for kvinnelige pasienter. Vi må bare bli vant til at menn også jobber i omsorgsyrker.

Språk er en utfordring

– Hva med helsepersonell som har en annen etnisk bakgrunn og ikke snakker flytende norsk? Er det greit at eldre ikke vil stelles av dem?

– Dårlig språk er en større utfordring. Den eldre generasjonen på 80 + er ikke like vant til det flerkulturelle som yngre generasjoner. At de føler det utrygt og vanskelig når helsepersonell ikke forstår hva de sier, eller de ikke forstår beskjeder som blir gitt, er problematisk. Misforståelser oppstår lett, og det kan rett og slett utfordre pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenestene, sier Iversen.

Så langt har 180 menn fullført helsefagutdanning og fått fagbrev gjennom prosjektet «Menn i helse».

– Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra arbeidsgivere. Mange jobber innen rus og psykiatri, men det er også mange som har oppdaget eldreomsorgen som en attraktiv arbeidsplass, sier hun.

– Har mange av mennene i prosjektet en annen etnisk bakgrunn enn norsk?

– Det er noen i hvert kull. Dette er et komprimert utdanningsløp med mye teori som krever at en har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. De som ikke behersker språket godt nok, blir derfor ikke valgt ut. Da er det et annet utdanningstilbud som bør gis med forsterket norskopplæring. Vi ønsker at så mange som mulig klarer å fullføre løpet, og vi ønsker å utdanne dyktige helsefagarbeidere, sier Iversen og legger til:

– Jeg har intervjuet mange menn med annen etnisk bakgrunn som kunne gjort en veldig god jobb, men som på daværende tidspunkt ikke hadde gode nok norskkunnskaper.

Ingen klager på etnisitet

Hjemmetjenesten på Konnerud i Drammen har ikke opplevd klager fra brukere om at de ikke ønsker å bli stelt av pleiere med en annen etnisitet enn norsk.

– Vi har få ansatte med flerkulturell bakgrunn. De fleste innbyggerne vi betjener i bydel Konnerud, er også etnisk norske, sier avdelingsleder Linda Spillum Grøttland ved hjemmetjenesten på Konnerud.

– Det vi har fått noen få tilbakemeldinger på, er eldre damer og enkelte menn som ikke vil bli stelt av menn. Det er en ny og litt vanskelig situasjon når det skjer. Vi ønsker flere menn og er kjempefornøyde med de få vi har. Det er flere tilbakemeldinger på at mange er fornøyde med mannlig pleiere, sier Grøttland.

– Jeg opplever at de har en positiv innvirkning på både arbeidsmiljøet og tjenestene. På den andre siden vil vi at brukerne, så langt det lar seg gjøre, skal få sine ønsker oppfylt.

Mennene klager ikke

Grøttland legger til at det også er vanskelig for den ansatte.

– Det kan være vanskelig å stå i situasjoner hvor man vet at man er uønsket.

Hjemmetjenesten på Konnerud har aldri opplevd klager fra menn om at de ikke ønsker å bli stelt av kvinnelige pleiere.

– Hva er grunnen til det?

– Det vet jeg ikke. Jeg har heller ikke snakket med noen av brukerne våre om det, men jeg kan vel bare anta at det handler om det tradisjoner, sier Grøttland.

Faglige vurderinger først

Grøttland sier det er viktig at mannlige pleiere eller pleiere som har en annen etnisitet, ikke skal føle seg som et B-lag.

– Faglige vurderinger må uansett komme først. Når det er gjort, skal vi prøve å imøtekomme brukernes ønsker så langt det lar seg gjøre. Men det er mange andre hensyn som også skal tas, for at logistikken skal gå opp. 

I dag har hjemmetjenesten på Konnerud ingen prosedyre på hvordan de skal håndtere henvendelser fra brukere som ikke ønsker å få hjelp av bestemte personer.

– Det er noe vi må sette oss ned og finne ut av hvordan vi kan gjøre best mulig, sier Grøttland.

Gå langsomt frem

Bildet viser Elisabeth Sveen Kjølsrud
FÅ SAKER: Rådet har de siste årene bare hatt to–tre saker om dette tema, ifølge Elisabeth Kjølsrud. Foto: Kari Anne Dolonen

– I utgangspunktet kan ikke pasienter velge hvem de vil bli stelt av, sier leder av Rådet for sykepleieetikk, Elisabeth Sveen Kjølsrud.

Hun sier pasienter kan ha forskjellige preferanser.

– Noen vil kanskje ikke bli stelt av menn, pleiere som går med hijab eller andre symboler, mens andre igjen ikke vil bli stelt av personer de har dårlig kjemi med.

Kjølsrud mener, med mindre det er helt spesielle forhold som taler for noe annet, at helsepersonell bør prøve å finne en felles forståelse for hva hjelpen innebærer.

– Det kan handle om å gå langsomt frem og bli kjent og på en gjensidig måte finne frem til respekt både for yrkesutøvelsen og pasientens situasjon, sier hun.

Kjølsrud tror mange sykepleiere ville følt det svært ubehagelig og komplisert å være hos en pasient som ikke vil at du skal være der.

– Det sentrale er hvorvidt etikken og lovverket blir etterfulgt. Hvis man ønsker å velge bort en sykepleier bør man i utgangspunktet ha profesjonsetiske argumenter for hvorfor nettopp denne sykepleieren ikke bør være hos pasienten.

Skal ikke drive religionskritikk

Det er viktig å skjønne at Rådet for sykepleieetikk ikke skal drive religionskritikk. Men dersom sykepleiernes religion påvirker utøvelsen av faget, først da slår etikken inn, sier Kjølsrud.

– Man må definere hva det vil si å være profesjonell, og hva det vil si å gjøre profesjonelt arbeid.

Rådet har de siste årene bare hatt to–tre saker om dette temaet.

– Det virker ikke på meg som om dette er et stort problem, sier Kjølsrud.