fbpx Må kutte kraftig i bemanning på sykehjem rett før sommerferien Hopp til hovedinnhold

Må kutte kraftig i bemanning på sykehjem rett før sommerferien

Vegårshei
KUTTER: Vegårshei planlegger å spare inn 45 millioner kroner i løpet av de neste fire årene, blant annet gjennom kutt i helse og omsorg. Foto: NTB Scanpix / Tor Erik Schrøder

Helse- og omsorgsenheten i den vesle agderkommunen Vegårshei skal ha fått beskjed om å redusere antallet årsverk fra 24 til 17,8, og det skal skje raskt.

– Klart det er tøft. Vi var også gjennom en nedbemanningsrunde for to år siden.

Det sier Åse Bjørkholt, som er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbunds medlemmer i Vegårshei kommune.

Om man ikke blir berørt selv, så blir kolleger berørt, og det blir mer å gjøre på dem som blir igjen.

Åse Bjørkholt, hovedtillitsvalgt

– Om man ikke blir berørt selv, så blir kolleger berørt, og det blir mer å gjøre på dem som blir igjen.

– Kjempedrastisk

Forrige uke ble det klart at helse- og omsorgsenheten i kommunen må kutte kraftig, og det før sommerferien. 

– Det er kjempedrastisk, uttalte leder i Helse- og omsorgsenheten i Vegårshei kommune, Maja Jørgensen til Tvedestrandsposten [for abonnenter], som først omtalte saken.

Til Sykepleien sier Jørgensen at det er for tidlig å si om sykepleiere i denne omgang vil bli direkte berørt av nedskjæringene.

– Per i dag har vi faktisk ikke nok sykepleiere til å dekke bemanningsbehovet. Det understreker bare hvor krevende denne prosessen er for oss, sier Jørgensen.

Flere vil miste jobben

Agderkommunen, som har rundt 2000 innbyggere, sliter økonomisk og planlegger å spare inn 45 millioner kroner i løpet av de neste fire årene.

Dette vil blant annet gå ut over helse- og omsorgsenheten, hvor et av tiltakene er å redusere antallet årsverk fra 24 til 17,8. 

Kuttet på cirka seks årsverk skal i sin helhet foretas ved Vegårshei bo- og omsorgssenter.

Færre sengeplasser

Ved denne institusjonen, som er kommunens eneste sykehjem, ble antall sengeplasser redusert fra 24 til 16 i fjor, uten at bemanningen ble redusert tilsvarende. Det har vært gradvis kuttet i sengeplasser de siste årene, og det skyldes en justering til mer hjemmebaserte tjenester i kommunen.

Hovedtillitsvalgt Åse Bjørkholt forteller at institusjonen har fått lov til å bemanne over grunnbemanning en periode.

– Når kommunen nå er i en stram økonomisk situasjon, må man se på alt. Fagorganisasjonene ser også at det må gjøres noe, og at vi må bidra.

– Vi har fått hjelp av et analysemiljø til å belyse hvor besparelsene kan tas fra, forklarer Maja Jørgensen.

– Analysen viser at sykehjemmet har hatt en bemanning over landsgjennomsnittet og sammenliknet med tilsvarende kommuner. Det er derfor tiltaket har blitt pålagt enheten.

Ferie og korona

Etter en vår med inngripende koronatiltak, står snart ferieavviklingen for døren.

– Hvorfor ventes det ikke med innstrammingen til etter sommerferien og til koronatiltakene er over?

– Planen var opprinnelig å gjøre dette tidligere, men så kom korona, og vi måtte avvente situasjonen. Nå anser kriseledelsen i kommunen situasjonen som så stabil at det skal være mulig å gjennomføre tiltakene, sier Jørgensen.

Planen var opprinnelig å gjøre dette tidligere, men så kom korona

Maja Jørgensen, enhetsleder helse og omsorg

– Gir ikke god bemanning mer trygghet og stabilitet i tjenesten og mindre innleie av vikarer?

– I utgangspunktet, ja, men regnskapet viser at det også har vært et høyt forbruk av innleid arbeidskraft. Sykefraværet har heller ikke blitt redusert som følge av færre sengeplasser, så slike argumenter har ikke politikerne trodd på.

Vegårshei har så langt ikke hatt noen registrerte tilfeller av covid-19-smittede.

Les også:

– Sykepleiermangelen har aldri vært tydeligere

MYE UAVKLART: – Vi har nå tatt et steg tilbake fra kriseberedskapen, og mange spørsmål melder seg. Noen arbeidsgivere har tatt i bruk arbeidsturnuser som var beregnet på krisetid, og mange setter spørsmålstegn ved avtalene med både KS og Spekter, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Det er viktig å styrke sykepleietjenesten og legge til rette for sykepleierne. Da får du gode helsetjenester! For det står ikke på oss, noe vi allerede har bevist så langt i år, skriver Dag Werner Larsen.

Dette året har tydeliggjort hvor viktig, gode og tilstrekkelige helsetjenester vi har. Sykepleierne har blitt løftet frem som en av landets viktigste og mest ettertraktede ressurser. Og vi har vært – og er – landets frontlinjekjempere for folkehelsa.

Sykepleiermangelen har aldri vært tydeligere, og sykepleierens sentrale rolle i samfunnet har vært sterkt fremhevet i mediene. Norge trenger sykepleiere som aldri før, og vi har stilt opp!

En pust i bakken

I evalueringen av Norges pandemiberedskap, som vil måtte komme, må man anerkjenne at sykepleiernes beredskapsevne og -vilje er sterk! 

Her i Østfold kom aldri den fryktede pasientbølgen slik den var forespeilet.

Her i Østfold kom aldri den fryktede pasientbølgen slik den var forespeilet, og i den siste tiden hvor regjeringen har lettet på smittevernrestriksjonene tar vi og resten av Norge et velfortjent pust (i bakken). Men vi var forberedt.

En massiv forberedelse

Kommunehelsetjenesten rustet opp og omstilte seg. De tok imot en stor andel av de pasientene som var innlagt på sykehus og gjorde det mulig for sykehusene å frigjøre plass til den antatte pasientbølgen som kunne komme.

Sykehusene omstilte både avdelinger og personell for å kunne ta imot covid-19-pasientene. Sykepleierne utviste stor fleksibilitet i både arbeidssted og -tid. Mottak ble opprettet, avdelinger ble endret, og det ble gjort et massivt forberedelsesarbeid med de allerede innlagte pasientene slik at de kunne skrives ut for å gjøre plass til nye pasienter.

Viktige prioriteringer

Rusomsorgen handlet raskt og anerkjente de nye utfordringene i rusmiljøet som sliter med kraftig økning i priser og manglende tilgjengelighet. Da har rusmiljøene måttet trekke innover til de allerede tette storbyene, og en utfordring meldte seg for denne sårbare gruppen. 

Kommunen var nok en gang imponerende omstillingsdyktig.

Folkehelseperspektivet – en av sykepleierens nøkkelfunksjoner – ble en prioritet. Psykiatrien fikk også nye utfordringer. Kommunen var nok en gang imponerende omstillingsdyktig og lettet pasientrykket på sykehuset. Samtidig fikk vi en oppblomstring av angstlidelser knyttet til covid-19.

Det var også utfordrende å kunne drive akuttpsykiatri som før med mye tetthet og nærhet. Smitteforebygging ble viktig. Det er en naturlig del av sykepleierens kunnskapsområde og en utfordring over hele landet.

Ett skritt tilbake

Vi har nå tatt et steg tilbake fra kriseberedskapen, og mye av Helse-Norge har tatt opp igjen det som ble nedprioritert; blant annet elektive inngrep og poliklinisk behandling. Og mange spørsmål melder seg.

Noen arbeidsgivere har tatt i bruk arbeidsturnuser som var beregnet på krisetid og som er både belastende og lite kompenserende for den ansatte. Det har vært tvistet om hvilken kompensasjon vi i det hele tatt skal ha, og mange setter spørsmålstegn ved avtalene med både KS og Spekter.

Sykepleiere må bli hørt

Norge er et land gjort rik på olje – en naturressurs vi vet ikke er utømmelig – og dersom den ikke forvaltes med klokskap, går den tom. Det samme gjelder for sykepleiere.

Det er en snodig tanke at i samme år som det er ropt varsko om at vi har for lite sykepleiere, så stevner Sykehuset Østfold fire sykepleiere for at de krevde sin rett om full stilling.

Sykepleiere burde få fullbyrdet sin rett til å jobbe heltid. Sykepleiere må få muligheten til å utvikle seg faglig. Sykepleiere må ha medbestemmelse, og de må bli hørt på spørsmålet om arbeidstid; vår viktigste vernesko. Det er viktig å styrke sykepleietjenesten og legge til rette for sykepleierne. Da får du gode helsetjenester! For det står ikke på oss, noe vi allerede har bevist så langt i år!