fbpx Snart kommer avvergingsplikt for grov menneskehandel og tvangsekteskap Hopp til hovedinnhold

Snart kommer avvergingsplikt for grov menneskehandel og tvangsekteskap

bildet viser et øye med en hånd i pupillen
TENK TANKEN: Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS, sier «tenk tanken – kan det være menneskehandel?». Det er et spørsmål alle i helsetjenesten rådes å stille seg når de møter pasienter. Foto: Yupa Watchanakit/Mostphotos

Et nytt lovforslag pålegger alle å si ifra om de mistenker at noen er utsatt for tvangsekteskap eller grov menneskehandel. Men hvordan kan man vite om menneskehandelen er grov?

Helsepersonell har ingen lovhjemlet plikt til å melde fra til politiet ved mistanke om grov menneskehandel eller tvangsekteskap i dag. Hvis regjeringen får lovforslaget gjennom i Stortinget, blir det straffbart å ikke si ifra hvis man mistenker noe slikt.

Regjeringen ønsker nemlig at terrorhandlinger og terrorforbund, alvorlig miljøkriminalitet, tvangsekteskap, grov menneskehandel og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, skal omfattes av avvergingsplikten i straffelovens § 196.

– Bedre beskyttelse for sårbare grupper

– Dette er lovbrudd som enhver burde forsøke å avverge. Det kan forhindre alvorlige hendelser og gi bedre beskyttelse for sårbare grupper, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding 3. april.

Det foreslås også å utvide avvergingsplikten for kjønnslemlestelse slik at den gjelder for alle og ikke bare for enkelte yrkesgrupper, slik den blant annet gjør for helsepersonell i dag.

Både Barneombudet, Legeforeningen, Redd Barna, Riksadvokaten, og UNICEF Norge stiller seg bak forslaget om å legge plikten til å avverge kjønnslemlestelse inn under den generelle avvergingsplikten i § 196.

Høringsrundene er ferdige, og forslaget skal behandles i Stortinget i nærmeste fremtid. Loven kan kanskje settes i verk en gang i løpet av 2021.

Grov menneskehandel

For å kalle det «grov menneskehandel» skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang, og om handlingen har medført betydelig utbytte.

Avvergingsplikt

Avvergingsplikten går foran taushetsplikten, og innebærer at enhver som vet eller holder det som mest sannsynlig at enkelte alvorlige lovbrudd vil bli begått, må prøve å hindre dem. Det kan gjøres «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den».

Ved det første alternativet er det selve gjennomføringen av den straffbare handlingen som avvergingen tar sikte på.

Det andre alternativet tar sikte på tilfeller hvor den straffbare handlingen allerede er begått, men hvor ikke alle følgene av den har inntrådt. Avvergingsplikten vil da bestå i å forsøke å forhindre ytterligere følger.

Avvergingsplikten består inntil den straffbare handlingen er fullbyrdet – eventuelt inntil det ikke lenger er flere følger å forebygge.

Kilde: Statsadvokat Rudolf Christoffersen

Kan straffes med bot eller fengsel

Lovforslaget innebærer at alle dermed har et ansvar for å melde fra til politiet hvis de mistenker eller er sikker på at lovbruddene som faller inn under paragraf 196, vil skje.

Dette vil også gjelde helsepersonell. Avvergingsplikten vil gå foran taushetsplikten. Hvis ikke man forsøker å avverge, kan man straffes med bot eller fengsel i opptil ett år.

– Skyldkravet ved overtredelse av straffeloven § 196 er forsett. Det betyr at det kun er de tilfeller hvor man med viten og vilje unnlater å foreta handlinger for å avverge et lovbrudd som er omhandlet i straffeloven § 196, som kan straffes, forklarer statsadvokat Rudolf Christoffersen ved Hordaland, Sogn og Fjordane Statsadvokatembeter.

bildet viser Rudolf Christoffersen
SKJULT: – Det er viktig å huske på at menneskehandel ofte er en skjult form for kriminalitet, hvor ofrene sjelden kan, ønsker eller våger å motta bistand eller anmelde forholdet, sier Rudolf Christoffersen. Han støtter lovforslaget og er glad for at helsepersonell ansvarliggjøres gjennom avvergingsplikten. (Foto: Eivor Hofstad)

Rudolf Christoffersen er også tidligere sykepleier og mangeårig representant for Norge i GRETA, den europeiske ekspertgruppen som overvåker hvordan de europeiske land praktiserer lovverket rundt menneskehandel.

– Som departementet påpeker i lovforslaget, bør en ikke kunne straffes for brudd på avvergingsplikten dersom en har gjort en forstandig vurdering av om det vil skje slike krenkelser som omfattes av avvergingsplikten, og kommet til at det ikke er tilfelle. Er man i tvil om hvor langt avvergingsplikten rekker, så kan man søke råd, sier han.

Røde Kors imot å innlemme menneskehandel

I høringsrundene har både Riksadvokaten, Politidirektoratet og barne-, ungdoms- og familiedepartementet (Bufdir) støttet forslaget, mens blant annet Røde Kors er imot å inkludere grov menneskehandel blant lovbruddene som utløser avvergingsplikt etter straffeloven § 196.

Røde Kors er bekymret for at innlemming av grov menneskehandel i avvergingsplikten kan både redusere tilliten til hjelpeapparatet, føre til uansvarlige intervensjoner som setter ofre for menneskehandel i fare og forpurre profesjonelt identifiseringsarbeid.

Ser utfordringene

Ida Marie Bregård, førstelektor ved Oslomet og leder av Helsedirektoratets nettverk mot menneskehandel i helse- og omsorgstjenesten, synes lovforslaget er positivt, men ser også utfordringene:

Avvergingsplikten kan oppleves som faglig og etisk utfordrende – mange vil spørre seg om hva som er til det beste for pasienten. Det er nemlig en lang vei fra et mulig offer for menneskehandel bestemmer seg for å oppsøke helsehjelp, til vedkommende faktisk møter helsepersonell, sier hun.

Denne prosessen handler blant annet om pasientens kunnskap om helse og helsetjenestene og hvorvidt det er en reell tilgang til helsetjenester uavhengig av hvor i landet man er og hvilken utnyttelsesform man er utsatt for.

Like sentralt kan være hvorvidt mulige ofre har tillit til helsetjenestene, både å vite at man kan motta hjelp, men også å vite om helsepersonell har taushetsplikt og hvorvidt denne følges.

– Som helsepersonell vet vi jo hvor viktig taushetsplikten er for pasienters tillit til helsevesenet, og mange spør seg om avvergingsplikten gjør at pasienters tillit til oss kan forsvinne og at de da ikke oppsøker de tjenestene de har behov for, sier hun.

bildet viser Ida Marie Bregård
KREVER KOMPETANSE: Førstelektor Ida Marie Bregård ved Oslomet synes lovforslaget er positivt, men ser også at det kan før til utfordringer for sykepleierne. (Foto: Eivor Hofstad)
Dette er menneskehandel

Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til:

  1. prostitusjon eller andre seksuelle ytelser,
  2. arbeid eller tjenester, herunder tigging,
  3. krigstjeneste i fremmed land eller
  4. å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer, straffes med fengsel for menneskehandel med fengsel inntil seks år.

Vanskelig grense for grov menneskehandel

Krisesentersekretariatet viser på sin side til at en utvidelse av avvergingsplikten bør omhandle alle former for menneskehandel, og ikke bare grov menneskehandel som foreslått i høringsnotatet. Dette begrunnes med at det i praksis er svært vanskelig å trekke grensen mellom menneskehandel og grov menneskehandel.

Det er vanskelig å avdekke hvorvidt et offer for menneskehandel er mindreårig eller ikke og om det er utøvd grov vold eller ikke, og en del ofre for menneskehandel instrueres også om å oppgi at de er eldre enn 18 år, mener Krisesentersekretariatet.

Også Ida Marie Bregård ser utfordringen med at lovforslaget kun inkluderer grov menneskehandel.

– Selv for sykepleiere med lang erfaring fra feltet, kan det være vanskelig å vurdere om det er snakk om menneskehandel – ikke minst om det er grov menneskehandel, sier hun.

Hva er grovt nok?

– Hvordan skal helsepersonell vite at den mistenkte menneskehandelen er grov nok til at avvergingsplikten gjelder?

Rudolf Christoffersen svarer:

– Normalt vil alle former for menneskehandel med barn anses som grov menneskehandel, uavhengig av om det er utnyttelse til prostitusjon eller andre former for menneskehandel som eksempelvis tigging. Grov menneskehandel er imidlertid ikke avgrenset til kun å gjelde barn. Typisk vil utnyttelse av for eksempel psykisk funksjonshemmede også kunne anses som grov menneskehandel, eller dersom det gjelder utnyttelse av flere personer over et lengre tidsrom.

Men også Christoffersen medgir at hva som skal til for at det dreier seg om grov menneskehandel ikke alltid vil være like lett å vurdere.

– Flere høringsinstanser har også tatt til orde for at det ikke burde skilles mellom simpel og grov menneskehandel. Avgjørende vil uansett være at det gjøres en forsvarlig vurdering, og ved de grove tilfellene vil det uansett være lettere å forstå at man er innenfor en type lovbrudd som omfattes av avvergingsplikten etter straffeloven, sier han.

– Kan forebygge og forhindre menneskehandel

Christoffersen er ellers enig med regjeringen i at det ikke er holdbart om hjelpeapparatet skal forholde seg passivt i en situasjon hvor noen sikkert eller mest sannsynlig blir utsatt for et alvorlig overgrep.

– I slike situasjoner må de overordnede hensyn som taushetsplikten bygger på, vike av hensyn til den som står i fare for å bli utsatt for et overgrep, sier statsadvokaten.

Flere av høringsinstansene påpeker at avvergingsplikten kan forebygge og forhindre menneskehandel, ved at politiet kan oppdage flere utnyttingssituasjoner og at flere fornærmede kommer tidligere ut av en utnyttelsessituasjon.

– Det er jeg enig i. Det er viktig å huske på at menneskehandel ofte er en skjult form for kriminalitet hvor ofrene sjelden kan, ønsker eller våger å motta bistand eller anmelde forholdet. Mange har heller ikke kunnskap om hvor og hvordan de kan få hjelp i land hvor de ikke behersker språk eller forstår kulturen, minner Christoffersen om.

Praktisk betydning for sykepleiere

– Hva vil lovforslaget til regjeringen bety i praksis for sykepleiere?

Taushetsplikten vil ikke lenger være til hinder for å melde fra til politiet dersom en er sikker eller regner det som sannsynlig at noen vil bli utsatt for menneskehandel. Selv om det i lovverket vårt foreligger andre unntak fra taushetsplikten, så er disse unntakene mer generelt utformet enn avvergingsplikten etter straffeloven § 196, sier Christoffersen.

Førstelektor Bregård er opptatt av at lovforslaget vil kreve mer kompetanse om menneskehandel hos sykepleierne.

– Når avvergingsplikten i praksis pålegger oss å foreta vurderingen rundt grov menneskehandel, er det svært viktig å ha den nødvendige kompetansen for å gjøre dette. Kanskje krever dette også endrede rutiner og prosedyrer på den enkelte arbeidsplass, sier hun.

– Avvergingsplikten vil ansvarliggjøre

Ved Oslomet har temaet menneskehandel inngått i grunnutdannelsen, og flere studenter har skrevet bacheloroppgaver om temaet som problematiserer nettopp de utfordringene sykepleiere står ovenfor i møte med mulige ofre.

– Å formidle denne kompleksiteten for sykepleierstudenter er utfordrende, spesielt når det er uavklart hvilke helserettigheter deler av denne gruppen har, sier Ida Marie Bregård og legger til:

– Avvergingsplikten kan imidlertid være med på å ansvarliggjøre den enkelte student, praksisstedet, praksisveiledere og fremtidige arbeidsplasser om at kompetanse om menneskehandel er essensielt for å kunne utføre sin lovpålagte plikt. Kanskje vil det også bli mer klart for både helsetjenesten og utdanningsinstitusjoner at menneskehandel også angår sykepleiere?

Men selv om avvergingsplikten nå innføres, gjør ikke det at alt helsepersonell og -studenter har mulighet til å delta på kurs eller liknende. Arbeidshverdagen er allerede hektisk, mener Bregård.

– Jeg vil derfor anbefale RVTS' nettressurs menneskertilsalgs.no. Denne nettsiden er et ypperlig sted å få mer kompetanse, nå som menneskehandel blir en større del av vår arbeidshverdag, sier hun.

Gjelder også tvangsekteskap

I tillegg til grov menneskehandel, skal avvergingsplikten også gjelde tvangsekteskap og grov seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år.

– For helsepersonell er forslaget om at lovbrudd knyttet til ulike former for religiøse og kulturelle tvangsekteskap særlig interessant, sier Christoffersen.

Lovforslaget om å inkludere religiøse og kulturelle tvangsekteskap begrunnes med at en avvergingsplikt vil være et tydelig signal om at samfunnet ikke aksepterer passivitet fra personer som er kjent med et nært forestående tvangsekteskap.

En avvergingsplikt vil dessuten være viktig for å hindre at taushetsplikt står i veien for anmeldelse fra for eksempel ansatte i skolen, helse- og omsorgstjenesten og trossamfunn.

– I lovforslaget fremheves det at tvangsekteskap ofte inngås mer eller mindre uformelt. Det vil si at ekteskapet inngås i samsvar med en religiøs eller kulturell tradisjon. Brudeparet kan for eksempel være viet av en prest eller imam uten vigselsrett. Slike vigsler betegnes gjerne som religiøse vigsler, uformelle ekteskap eller utenomrettslige ekteskap, sier Christoffersen og legger til:

– Fordi fremgangsmåten i vigselslandets ekteskapslovgivning ikke er fulgt, er ikke utenomrettslige ekteskap rettslig gyldige. Utenomrettslige ekteskap vil heller ikke bli anerkjent etter norsk rett. Slike ekteskap oppleves imidlertid ofte like forpliktende som et formelt inngått ekteskap.

Les også:

Nettportal viser hvordan du kan hjelpe ofre for menneskehandel

bildet viser Mary Vold
NYTTIG VERKTØY: Håpet til Mary Vold og hennes kolleger i RVTS Øst og Sør er at nettportalen de har laget, skal bli et nyttig verktøy for helsepersonell og sosialarbeidere. Foto: Erik Ruud/RVTS Øst

Et nytt nettsted skal hjelpe helse- og sosialarbeidere med å identifisere og følge opp ofre for menneskehandel.

Hva er egentlig menneskehandel? Hvordan kan du identifisere mulige ofre? Hvilken hjelp finnes? Hvor kan du søke råd hvis du er usikker? Hva er rettighetene, lovene og reglene på området?

Hvis du lurer på dette, trenger du ikke gå lenger enn et par tasteklikk til nettportalen menneskertilsalgs.no, som RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Øst og Sør lanserte i høst på oppdrag fra Helsedirektoratet.

MULIGE OFRE: Nettportalen forteller hvordan du spesielt må være oppmerksom på personer som på grunn av fattigdom, migrasjon, nedsatte kognitive evner, psykiske helseproblemer eller rusavhengighet er sårbare for utnyttelse til seksuelle formål, arbeid/tjenester, tigging eller kriminalitet.

Et digitalt ressurssenter

Nettportalen er et slags digitalt ressurssenter for å gi opplæring til helse- og sosialarbeidere i identifisering og oppfølging av ofre for menneskehandel.

– Helsepersonell er ofte de eneste representantene fra hjelpeapparatet som møter ofre for menneskehandel mens de fremdeles blir utnyttet, siden ofrene er svært voldsutsatte og ofte har store helseproblemer, sier Mary Vold, spesialrådgiver og prosjektleder for nettportalen hos RVTS Øst.

Hun påpeker at det nettopp derfor er viktig at sykepleiere vet hva menneskehandel er, hvordan de kan avdekke utnyttelse, og hva de kan gjøre når mistanken oppstår.

– Svært positivt tiltak

– Nettportalen er et svært positivt tiltak. Den er viktig for å øke helsepersonells kunnskap om menneskehandel, særlig evnen til å identifisere mulige ofre for menneskehandel som på ulike måter kommer i kontakt med helsevesenet, sier Rudolf Christoffersen.

Han er statsadvokat i Hordaland og har tidligere vært politiadvokat i Vest politidistrikt, hvor han blant annet jobbet med menneskehandel.

Christoffersen sitter også i den nasjonale kompetansegruppen for menneskehandel i Norge, og er valgt inn som Norges representant i GRETA (Group of experts on action against trafficking in human beings).

Rudolf Christoffersen, Statsadvokat i Hordaland og sykepleier
TIDLIGERE SYKEPLEIER: Som tidligere sykepleier har statsadvokat Rudolf Christoffersen også bak seg mange år i psykiatrien i Bergen og i hjemmetjenesten i Stavanger. Foto: Eivor Hofstad

Norge fikk kritikk i 2017

Sommeren 2017 fikk Norge kritikk fra GRETA, som jevnlig sjekker hvordan det går med implementeringen av europakonvensjonen om bekjempelse av menneskehandel, som Norge har ratifisert.

Norge måtte sørge for bedre trening av helsepersonell i identifisering av ofre for menneskehandel, var beskjeden. Særlig artikkel 33 og 62 i rapporten fra GRETA var myntet på hva helsepersonell bør kunne.

– Artikkel 33 anbefaler at de får regelmessig trening for å se etter tegn og motvirke menneskehandel, og at de bør kjenne til rettighetene til ofre for menneskehandel. Artikkel 62 sier helsepersonell må læres opp til å kjenne igjen tegn på ofre for fjerning av organ. Dette er klare anbefalinger, som GRETA forventer at norske myndigheter følger opp, uttalte Rudolf Christoffersen til Sykepleien da.

Nå skriver han til Sykepleien på e-post i en pause i retten:

– Nettportalen er et viktig tiltak fra norske myndigheter i å følge opp den kritikken som Norge fikk av GRETA. En kritikk som da var berettiget. GRETA skal inspisere Norge igjen høsten 2020, og nettsidene til RVTS vil da følgelig bli gjenstand for oppmerksomhet. Min oppfatning for øvrig er at det gjøres veldig mye bra arbeid i Norge for å bekjempe menneskehandel, også fra ulike organisasjoner.

Kurs til våren

RVTS Øst underviser også om temaet og planlegger et fagseminar den 12. mai i Nydalen i Oslo for både helsepersonell, sosialarbeidere og andre som ønsker å vite mer om menneskehandel.

– De faglige foredragene vil inneholde kunnskap om fenomenforståelse, hvem ofrene er, hvordan vi gjenkjenner tegn på utnyttelse, hva vi bør se etter og hva vi gjør med det. Gjennom filmer vi har laget vil vi også rette fokus på den litt vonde magefølelsen vi noen ganger får, men ikke helt vet hva vi skal gjøre med, sier Mary Vold.