fbpx – Helsepersonell bør pålegges meldeplikt Hopp til hovedinnhold

Ulovlig organtransplantasjon: – Helsepersonell bør pålegges meldeplikt

Bildet viser Rudolf Christoffersen
– Så lenge myndighetene i Norge ikke vil pålegge helsepersonell meldeplikt, har politi- og påtalemyndighet ingen mulighet til å avdekke ulovlig organtransplantasjon, mener politiadvokat og tidligere sykepleier Rudolf Christoffersen. Foto: Helge Skodvin
– Meldeplikten bør gå foran taushetsplikten dersom helsepersonell mistenker at pasienten har fått utført ulovlig organtransplantasjon, mener politiadvokat Rudolf Christoffersen. Helsedepartementet er uenig.

– Omfanget av ulovlig organhandel er økende, sier politiadvokat Rudolf Christoffersen fra politidistrikt Vest, hvor han jobber med menneskehandel.

– Barn og desperate mennesker på flukt selger sine organer på det illegale markedet. Noen gjør det frivillig, mens andre blir utsatt for vold og tvang eller blir drept.

Christoffersen er også utdannet sykepleier og representerer Norge i det internasjonale ekspertpanelet i Europarådet mot menneskehandel, GRETA.

Pengesterke europeere

– Kjøperne av organer er ofte pengesterke mennesker fra Europa som reiser til fattige land i Asia uten å stille spørsmål om hvor organene kommer fra. Oppstår det komplikasjoner ved retur til Norge, blir kjøperne beskyttet av norsk helselovgivning, hevder han.

I Norge har nemlig ikke helsepersonell adgang til å varsle politiet om de mistenker at en pasient har foretatt en ulovlig organtransplantasjon i utlandet. 

– Andre land i Europa har innført en slik meldeplikt, for eksempel Slovenia, påpeker Christoffersen.

Norge har blant de korteste ventetider i verden for organtransplantasjon. Likevel har ventelistene aldri vært så lange som i 2016, da 448 mennesker sto i kø. Det er spesielt ventelisten for nyrer som øker. Dette har sammenheng med økt forekomst av diabetes i befolkningen, melder Stiftelsen Organdonasjon.

Opptil seks års fengsel

Den 12. september sluttet Norge seg til Europarådets konvensjon om ulovlig handel med menneskeorganer. Da er Norge forpliktet til å straffeforfølge personer som har gjort ulovlig uttak, innsetting eller kommersielt utnyttet menneskeorganer, uavhengig av hvor handlingen ble utført.

Strafferammen for brudd på transplantasjonsloven var fengsel inntil tre måneder. Nå er den økt til fengsel inntil seks år. Tre land har sluttet seg til konvensjonen og den trer i kraft først når to land til er tilsluttet.

– Jeg er glad for at Norge er blant de første landene som forplikter seg til internasjonalt samarbeid mot organhandel, sa helseminister Bent Høie i en pressemelding.

– Men så lenge myndighetene i Norge ikke vil pålegge helsepersonell meldeplikt, har politi- og påtalemyndighet ingen mulighet til å avdekke denne type kriminalitet. Derfor bør Norge innføre meldeplikt for helsepersonell som mistenker at en pasient har fått utført ulovlig organtransplantasjon, sier Christoffersen.

Meldeplikt foran taushetsplikt

Han mener meldeplikten bør gå foran taushetsplikten her, av hensyn til ofrene for ulovlig organhøsting.

– Men vil man ikke da risikere at pasienter med komplikasjoner unnlater å oppsøke helsehjelp av frykt for straffesanksjoner?

– Jo, helt klart. Men hensynet til å beskytte barn og sårbare mennesker som blir tvunget eller drept må gå foran hensynet til de som har begått en ulovlig organtransplantasjon. Det er ikke snakk om at dette kan skje uten at de vet at organet er høstet ulovlig.

– Det er regelverk og prosedyrer på hvordan man skal få utført lovlig organtransplantasjon i utlandet, og så lenge dette følges, er det ingen fare, legger han til.

– Skjer nært oss

– Hvor skjer ulovlig organtransplantasjon?

– India og Kina er blant de land i Asia hvor det er avdekket ulovlig organhandel, men også i Egypt i Afrika, og da fortrinnsvis ved bruk av organer fra flyktninger. Storbritannia har også hatt en økning i disse sakene i 2016–2017. Britisk presse har skrevet om at barn har blitt innført til landet i den hensikt å høste organer fra dem. Og det er bare en times flytur fra Bergen til London, så da begynner dette å bli veldig nært, sier Christoffersen.

Nederlandsk studie

I Nederland har Erasmus Medical Center i Rotterdam gjort en studie hvor de spurte 241 helsepersonell, inkludert 133 nyrespesialister, om de hadde behandlet pasienter som hadde fått utført nyretransplantasjon i utlandet.

Knapt halvparten svarte bekreftende og 90 prosent av denne halvparten mistenkte at pasienten hadde betalt for nyren, noe som er ulovlig.

– Norge bør få utført en liknende kartlegging. I dag aner vi ikke omfanget av denne kriminalitetsformen, men det er ikke grunn til å tro at det er så annerledes i Norge sammenliknet med Nederland, sier Christoffersen.

 Tre grunner til

Politiadvokaten har tre argumenter til som taler for meldeplikt:

  • Preventiv effekt. Man lar være å få utført ulovlig organtransplantasjon i utlandet fordi man risikerer straffeforfølgelse. Oppdagelsesrisikoen er stor ved eventuelle komplikasjoner, noe som er svært vanlig ved organtransplantasjon.
  • Unngå gjentakelse. Ved komplikasjoner ved ulovlig organtransplantasjon er det fare for gjentakelse av ny straffbar handling. Pasienten kan, etter å ha fått hjelp for komplikasjonene (ofte at kroppen støter fra seg organet), på nytt foreta en ulovlig organtransplantasjon i utlandet. Ved å ilegge meldeplikt kan man i alle fall redusere denne risikoen noe.
  • Økonomisk. EØS-borgere som får komplikasjoner etter ulovlige organtransplantasjoner vil kunne få hjelp i norsk helsevesen. Mange vil foretrekke det, dersom helsepersonell i eget hjemland har meldeplikt. Å ikke ilegge meldeplikt i Norge samtidig som andre land gjør det, vil dermed også være god samfunnsøkonomi.

Departementet vil ikke innføre meldeplikt

– Hvis vi innfører en slik varslingsplikt kan det føre til at alvorlig syke mennesker ikke tør å søke hjelp. Taushetsplikten er grunnleggende for tilliten mellom pasient og helsetjeneste. Vi har derfor ingen planer om å foreslå innskrenkninger i taushetsplikten på dette området, sier statssekretær Frode G. Hestnes i Helse- og omsorgsdepartementet, på vegne av helseminister Bent Høie.

– Hva med å kartlegge omfanget av ulovlig organtransplantasjon slik de har gjort i Nederland?

– Ved å slutte oss til konvensjonen forplikter vi oss til innsamling, analyse og utveksling av opplysninger om straffbare handlinger som omfattes av konvensjon. Det er Kripos som blir nasjonalt kontaktpunkt for utveksling av opplysninger om organhandel, og som vil vurdere hvordan informasjonen skal hentes inn.

– Kan det bli aktuelt å pålegge informasjonsplikt om ulovlig organtransplantasjon for helsepersonell som har pasienter som står i donorkø?

– Det er foreløpig ikke vurdert. Konvensjonen forplikter oss å gi helsepersonell informasjon om forebygging og bekjempelse av organhandel ved behov.

Det kan også være aktuelt med kampanjer for å informere befolkningen om at organhandel er ulovlig og kan være helsefarlig.

– Vi vil fortløpende vurdere behovet for informasjonstiltak overfor helsepersonell og befolkningen. Det er litt tidlig å si helt konkret hvordan de ulike forpliktelsene vil bli fulgt opp, sier Hestnes.