fbpx Nå får sykepleierne egen master i rus- og psykisk helsearbeid Hopp til hovedinnhold

Nå får sykepleierne egen master i rus- og psykisk helsearbeid

Espen Gade Rolland
– MER HELHETLIG: Faggruppeleder Espen Gade Rolland mener det er viktig å videreutvikle sykepleiekomptansen innen rus- og psykisk helsearbeid. Foto: Marit Fonn

– Dette har vi ventet på, sier Espen Gade Rolland, faggruppeleder for sykepleiere i psykisk helse og rus (Spor).

Fredag ble det klart at arbeidet med å få på plass en master i rus og psykisk helsearbeid for sykepleiere skal starte i løpet av høsten. Det meldte regjeringen på sine nettsider.

Utdanningen skal gi en grunnleggende klinisk sykepleiefaglig sluttkompetanse innen feltet psykisk helse- og rusarbeid. Samtidig skal innholdet i masteren sikre at man lærer seg å jobbe tverrfaglig, heter det i meldingen. 

Målet er at dette skal øke kvaliteten i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Den eksisterende tverrfaglige masteren i psykisk helsearbeid skal revideres.

Har vært etterlyst lenge

Tydeligere sykepleiefaglig fordypning har i mange år vært etterspurt av faggruppen for sykepleiere som jobber med disse pasientgruppene, påpeker faggruppeleder Espen Gade Rolland.

Han viser til at videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie var en av de første videreutdanningene for sykepleiere i Norge:

– Den ble etablert i 1954, fordi det var et behov for sykepleiefaglig spesialisering og utdanning til lederskap i psykisk helsevern, sier han.

I 1998 ble videreutdanningen i psykiatrisk sykepleie lagt ned og erstattet av tverrfaglige videreutdanninger i psykisk helsearbeid.

Rolland peker på en Sintef-rapport fra 2007 som viste at de fleste som tok den tverrfaglige videreutdanningen, var sykepleiere. Tilbakemeldingene deres var at studiet ikke møtte studentenes forventninger, og de savnet kunnskap om blant annet symptomer, alvorlige lidelser, medisiner og medisinering og behandling av psykiske lidelser.

– Lever kortere

– Vi har jobbet i flere år med å tydeliggjøre behovet for sykepleiefaglig fordypning innen psykisk helse og rus, og dette er jo varslet gjennom nasjonal helse- og sykehusplan. Så dette er signaler vi har ventet på, sier faggruppelederen.

– Pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer lever kortere enn befolkningen for øvrig, og det er ofte kombinasjonen med somatisk sykdom som er årsaken til det. I sykepleiefaget tenker vi mer sammenhengende og helhetlig rundt sykdom, og derfor har vi etterlyst og jobbet for å få en sykepleiespesifikk fordypning i dette fagområdet, sier han.

Kommer i fase 3 av Rethos

Og nå har altså Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) kommet til at planleggingen av en slik master skal starte høsten 2020, i forbindelse med fase 3 av det pågående Rethos-arbeidet.

Rethos handler om å lage nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. I fase tre skal programgrupper jobbe frem nasjonale faglige retningslinjer for blant annet ABIOK-utdanningene (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie) og helsesykepleie.

Nå kommer masteren i psykisk helse- og rusarbeid også med der.

– Vi mistet noe på veien

Masteren i psykisk helse- og rusarbeid ble varslet av helse- og omsorgsminister Bent Høie både under Norsk sykepleierforbunds landsmøte og i Nasjonal helse- og sykehusplan høsten 2019. Da Nasjonal helse og sykehusplan ble lagt frem, sa helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) dette til Sykepleien :

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus, sa han og erkjente samtidig at en slik master i prinsippet ble å gjeninnføre det slik det var før, selv om innholdet kanskje ikke ble det samme.

Spesialistgodkjenning?

Espen Gade Rolland har også gjort seg noen tanker om spesialistgodkjenning.

– Bør også denne masteren kvalifisere til en spesialistgodkjenning, slik som masteren i avansert klinisk allmennsykepleie?

– Ja. Sykepleiere kan ha en selvstendig funksjon for eksempel i poliklinikk. Men for at spesialistgodkjenning skal ha noe for seg, må både rolle og funksjon tydeliggjøres først. Den tverrfaglige masteren har gjort at det er mer uklart hvilken kompetanse en sykepleier har på dette området, sier Espen Gade Rolland, som også er studieleder ved Lovisenberg diakonale høgskole.

– Jeg håper nå at mye av det gode som ligger i å jobbe tverrfaglig beholdes, samtidig som det sykepleiefaglige tydelig videreutvikles, sier han.

Les mer: NSF-lederen tok opp spesialutdanninger i høring

Les også:

Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

bildet viser helseminister Bent Høie
FORTSETTER NESTEN SOM FØR: – Ikke alle spesialsykepleiere trenger forskningskompetanse, sier helseminister Bent Høie som forklaring på hvorfor han ikke vil gjøre sykepleieres videreutdanninger om til master. Foto: Eivor Hofstad

Fredag kom den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal gå fram til 2023. NSF ble ikke hørt i sitt ønske om å gjøre videreutdanningene om til mastere, men Bent Høie tar grep for å kartlegge mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere.

Det er en mangel på spesialsykepleiere når man spør på sykehus og i kommuner rundt omkring, men det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange spesialsykepleiere vi har, eller hvor mange som faktisk mangler.

I den nye nasjonale helse- og sykehusplanen 2020-2023 som ble lagt fram av helseminister Bent Høie 22. november, kommer det frem at helsemyndighetene ønsker å gjøre noe med det.

– Det skal etableres et nasjonalt system for å ha oversikt over behovet for sykepleiere, og ikke minst for spesialsykepleiere. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å lage et slikt system, sier Høie.

– Vi er veldig positive til at det etableres en slik oversikt. Det er noe vi har etterspurt lenge, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tiltak mot spesialsykepleiermangel

– Hvilke tiltak inneholder planen for å møte mangelen på spesialsykepleiere?

– Vi oppretter for det første flere studieplasser innen ABIOK-utdanningene, som vi har blitt enig med ministeren for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, om, sier Høie.

ABIOK står for anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

Han fortsetter:

– For det andre har jeg blitt enig med Nybø om at tar du en ABIOK-utdanning, skal du kunne slutte etter 90 studiepoeng, og etter 60 for videreutdanning i kreftsykepleie. Du må ikke ta en masterutdanning for å få spesialutdanningen. Vi trenger ABIOK-sykepleiere, både med og uten mastergrad, for å sikre kompetanse og kapasitet. Vi ser også at sykepleiere gjennom OECD-rapporten melder tilbake at de ikke får brukt sin masterkompetanse godt nok i sykehusene.

– Punkt tre er at ledelsen på sykehusene må ha bedre kompetanseplaner. De må planlegge både hvilket behov de har fremover og hvordan de ivaretar kompetansebehovet til den enkelte ansatte som må få muligheten til å jobbe i en heltidskultur, sier Høie.

– Ville ikke fått brukt sin kompetanse

– At dere ikke vil gjøre om videreutdanningene til mastere, vil vel egentlig si at dere fortsetter som før på dette området?

– Ja, det kan du si. Men det var i ferd med å bli en dreining fra universitets- og høyskolesektoren mot at en måtte ta en mastergrad før en var ferdig. Det ville jo spist opp en vesentlig del av kapasiteten og ført til at vi hadde fått færre ut og tilbake i sykehusene. Og mange sykepleiere ville følt at de hadde en kompetanse som de ikke ville fått brukt i sykehusene.

Landsmøte 2019
INKONSISTENT RETORIKK: – Det er en inkonsistent retorikk fra Høie når han vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes, samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI

Høie legger til at det er viktig for ham å understreke at vi fortsatt skal ha mange sykepleiere med masterkompetanse i sykehusene fordi det er mange som vil ha behov for forskningskompetanse.

– Men det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sier han.

– Inkonsistent retorikk

– Dette er inkonsistent retorikk, sier en lite fornøyd NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og utdyper:

– Høie vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten. Man får ikke forskningskompetanse av en master, det får man av en doktorgrad. En master gir fagutviklingskompetanse, noe som nettopp er nødvendig i en kunnskapsbasert helsetjeneste der man skal være innovativ.

ABIOK-utdanningene er i dag på 120 studiepoeng, det som tilsvarer en masterutdanning, i følge Lill Sverresdatter Larsen i NSF. I planen forslår regjeringen nå at disse også kan tas i varianter på 90 eller 60 studiepoeng.

– Ved at Høie ikke vil ha videreutdanninger for sykepleiere inn i et internasjonalt godkjent gradssystem, gjør at norsk sykepleierutdanning havner utenfor dette. Det vil få betydning for rekruttering. Nå snakker ungdommen der ute om å ta bachelor, master og phd som de kan bruke internasjonalt, sier Larsen.

Egen master for sykepleiere i psykisk helse og rus

I dag har vi en tverrfaglig master i psykisk helse og rus. Da Høie la fram planen for deler av pressen i dag, nevnte han at de ønsket en spesialsykepleierutdanning i psykisk helse og rus, altså kun for sykepleiere. På spørsmål fra Sykepleien oppklarer han at det fremdeles er snakk om å utvikle en master, slik han snakket om på landsmøtet til NSF.

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus.

– Blir det på en måte å gjeninnføre det slik det var før?

– Innholdet blir kanskje ikke det samme, men i prinsippet, ja. Dette blir en ny utdanning for en ny tid. Vi ser at sykepleierkompetansen blir viktig når man skal ha et helhetlig blikk på disse pasientene, ikke bare på rusavhengigheten og ikke bare på de psykiske helseutfordringene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser dør 20 år før andre, og det er ikke av selve lidelsen, men det er av underliggende somatiske sykdommer, fordi disse pasientene ikke blir sett på samme måte som andre pasienter.

– Vil den tverrfaglige masteren legges ned, da?

– Nei, dette blir etablert i tillegg.

Profesjons- og arenanøytral finansiering

Planen åpner for en endring av finansieringsordningen slik at også sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon til sykehusene.

– Vi har sagt til Helsedirektoratet som har ansvaret for finansieringen at refusjonsordningen til sykehusene skal være profesjons- og arenanøytrale, noe som vil si at sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon. Vi har gjort det for videokonferanser tidligere og åpner nå også for telefonkonsultasjon, slik at nye måter å jobbe på ikke hindres av finansieringssystemet.

– At man ser på finansieringssystemet er både nødvendig og bra, bifaller NSF-leder Larsen, og legger til at hun selvfølgelig også er glad for at antall plasser for ABIOK-videreutdanninger skal økes.