fbpx NSF-lederen tok opp spesialutdanninger i høring Hopp til hovedinnhold

NSF-lederen tok opp spesialutdanninger i høring

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
KRITIKK: – Det virker som om KS utnytter den alvorlige situasjonen landet er i, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Kari Anne Dolonen

Utdanning av spesialsykepleiere var ett av temaene som ble tatt opp da helsekomiteen på Stortinget holdt høring om ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund tok opp utdanning av spesialsykepleiere som ett av flere temaer da helse- og omsorgskomiteen på Stortinget denne uken inviterte til høring om ny nasjonal helse- og sykehusplan. Planen skal gjelde frem til 2023.

Hele høringen kan du se her.

Bemanning og kompetanse

– Sykepleiere er den største helsepersonellgruppa både i kommunene og på sykehus. Så om det er noe sted i helsetjenesten det faktisk gir mening å snakke om å vri ressursveksten fra vekst i bemanning til vekst i kompetanse, må det være i sykepleietjenesten, sa Lill Sverresdatter Larsen til komiteen. 

Hun understreket at hun mener planen inneholder viktige grep:

– Særlig det med ny masterstudie i psykisk helse og rus for sykepleiere, og en ny utdanning i avansert klinisk sykepleie rettet mot spesialisthelsetjenesten, påpekte hun, og mente at dette er tiltak som tar pasienten og pårørendes behov for kompetanse på alvor.

– Nesten uforståelig

– Det bør komme flere slike tiltak i årene som kommer, sa Larsen. 

– I lys av det er det nesten uforståelig hva regjeringen har tenkt på med et pålegg til universiteter og høyskoler om fortsatt å legge til rette for såkalt avstigningsmulighet, sa Sverresdatter Larsen.

I Stortingsmeldingen om ny nasjonal helse- og sykehusplan står det at Kunnskapsdepartementet i fjor vår besluttet at ABIOK-utdanningene skal revideres (side 128):

«For studenter som skal gjennomføre de reviderte utdanningene som del av en mastergrad, skal det være mulig å avslutte studieprogrammet etter 90 studiepoeng for anestesi-, barn-, intensiv og operasjonssykepleie, og etter 60 studiepoeng for utdanningen i kreftsykepleie. Denne muligheten skal gjengis i retningslinjene og spesielt i krav til oppbygging av studiene.»

– Det fremstår som en devaluering, ved at sykepleiere ikke trenger å ta den akademiske utdanningen, og det henger ikke sammen med de komplekse tjenestebehovene som pasientene og pårørende har i dag, sa NSF-lederen til komiteen.

Les også: Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

– Ikke behov

Da helse- og sykehusplanen ble presentert i november i fjor, argumenterte helseministeren blant annet slik om ABIOK (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleiere):

– Det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sa Bent Høie til Sykepleien da.

Jobber med retningslinjer i vår

Ifølge Kunnskapsdepartementet er fremdriftsplanen for RETHOS (Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene) at programgruppen som utarbeider forslag til retningslinje for ABIOK-utdanningene, starter sitt arbeid nå i januar, for å være ferdig til 15. juni. Så sendes forslaget på høring mellom 1. juli og 18. oktober, slik at Kunnskapsdepartementet kan fastsette retningslinjen i mars 2021. 

Her kan du lese om programgruppene for henholdsvis anestesisykepleier -, barnesykepleier-intensivsykepleier -, operasjonssykepleier - og kreftsykepleierutdanning.

Mange sykehus benytter personell uten videreutdanning som spesialsykepleiere

Per-Kristian Foss
ALVORLIG: Riksrevisjonen, ved Per-Kristian Foss, anser helseforetakenes bemanningsutfordringer som alvorlig.  Foto: Riksrevisjonen

En enhet i Helse Midt-Norge har 60 prosent ansatte uten spesialisering i intensivsykepleierstillinger, mens en enhet i Helse Sør-Øst topper listen med sine 73 prosent, viser tall fra Riksrevisjonen. 

«Det er alvorlig at helseforetakene har så store bemanningsutfordringer. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er stillingstyper som er viktige for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester», skriver Riksrevisjonen på sine nettsider.

I skalaen for kritikknivå, er tre av fire felt farget rødt. Dermed går det under kategorien:  Alvorlig. 

I Riksrevisjonens nyeste rapport er det trukket frem flere konsekvenser av bemanningsutfordringene. Blant annet benytter mange enheter personell uten videreutdanning i stillinger for spesialsykepleiere. Dette er svært utbredt blant mange enheter med intensivsykepleiere, men kun i begrenset grad brukt ved enheter med operasjonssykepleiere og jordmødre.

Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst på topp 

Rapporten viser at nærmere ni av ti intensivenheter i Norge har ansatte uten formell videreutdanning i intensivsykepleierstillinger. Det varierer mellom enhetene hvor stor andel av de ansatte som mangler spesialisering. 

Mens enkelte intensivsykepleierenheter ikke har noen ansatte uten spesialisering i stillinger for intensivsykepleiere, har Helse Midt-Norge en enhet med 60 prosent og Helse Sør-Øst en enhet med 73 prosent ansatte uten spesialisering i intensivsykepleierstillinger. Ved nærmere en tredel av enhetene på landsbasis har over 20 prosent av de ansatte i intensivsykepleierstillinger ikke spesialisering. 

Helse Sør-Øst skal gå grundig inn i rapporten

Svein Tore Valsø, direktør for personal og kompetanseutvikling i Helse Sør-Øst, sier følgende til Sykepleien om den ferske rapporten: 

– Vi har mottatt Riksrevisjonens rapport og skal gå grundig inn i den for å se om det er regionale tiltak som bør iverksettes. Å vite hvilken avdeling det gjelder, krever mer detaljer enn rapporten gir oss.

Paula Lykke
NSFs landsgruppe av intensivsykepleier
BEKREFTER BEKYMRINGEN: Leder for NSF landsgruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, er glad for Riksrevisjonens rapport. Den bekrefter det de har sagt i alle år. Foto: Kristin Henriksen

Operasjon- og anestesiavdelinger har kun spesialsykepleiere

Leder for NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS), Paula Lykke, synes det er vanskelig å gi et enkelt svar på hva hun synes om resultatene i den ferske rapporten, og hvor alvorlig konsekvensene av dem er.

– At det er en mangel på intensivsykepleiere, har vi snakket om i årevis. Det gjør at enhetene dessverre er nødt til å ansette sykepleiere uten videreutdanning, sier hun til Sykepleien. 

Hun synes det ser ut som om tankegangen har blitt at det er bedre å ansette en sykepleier uten videreutdanning enn ingen sykepleier i det hele tatt.

– Slik er det dessverre blitt på enkelte avdelinger på grunn av mangel, sier hun. 

Lykke opplyser om at det i anestesi- og operasjonsavdelinger  kun ansettes spesialsykepleiere innenfor fagfeltet. 

– Dessverre har vi alltid vært for få til å ha intensivsykepleiere på alle avdelinger.

Faggruppen foretrekker at retningslinjene følges 

Lykke understreker at faggruppen aller helst foretrekker å ha intensivsykepleiere ansatt ut ifra de retningslinjene de har anbefalt sammen med anestesiforeningen.

NSFLIS har utarbeidet og anbefaler følgende standarder for å sikre høy intensivfaglig kvalitet og faglig forsvarlig bemanning til pasienter i intensiv-, postoperativ- og overvåkningsenheter:

NSFLIS anbefaler:

Kompetanse

  • Alle sykepleiere i intensivenheter skal ha videreutdanning eller master i intensivsykepleie med minimum 90 studiepoeng. Sykepleiere på postoperative og medisinske overvåkningsenheter skal ha videreutdanning eller master i intensivsykepleie eller tilsvarende.
  • Fagutviklingssykepleiere skal være sykepleiere med videreutdanning i intensivsykepleie og ha master i klinisk sykepleie/intensivsykepleie eller sykepleievitenskap.
  • Ledere skal være sykepleiere med videreutdanning i intensivsykepleie, ha mastergrad og ledelsesutdanning på høyskole/universitet.

Bemanning

  • Alle intensiv-, postoperative og overvåkningsenheter skal bruke et skåringssystem basert på pasientenes behov. NSFLIS anbefaler verktøyet Nursing Activities Score (NAS). Se tabell 2.
  • Fagutviklingssykepleiere: Det skal være minimum 1 per 30 ansatte, eller 1 per 25 ansatte der fagutviklingssykepleier i tillegg har ansvar for medisinsk teknisk utstyr (MTU).
  • Leder skal være ansatt i 100 prosent stilling. Det skal være assisterende ledere/teamledere som svarer til enhetens størrelse.

Lykke er glad for at Riksrevisjonen har kommet med en rapport som bekrefter det de har sagt i alle år. Hun ser frem til at helse- og omsorgsminister Bent Høie skal ta dette til etterretning.

– Men vi skulle gjerne hatt en liten bunadsgerilja som jobbet for oss og snakket for de aller sykeste og mest sårbare pasientene, sier hun.