fbpx Koronavirus: – I sånne situasjoner blir det en dugnadsånd Hopp til hovedinnhold

Koronavirus: – I sånne situasjoner blir det en dugnadsånd

Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer
MOBILISERER PÅ OUS: Fagutviklingssykepleier Marte Rygh Selmer i smittevernutstyr i en sluse på isolatposten på Ullevål sykehus. Det er hit eventuelle koronasmittede vil komme. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Jeg tror ikke det blir vanskelig å rekruttere sykepleiere, sier medisinsk direktør Hilde Myhren ved OUS. Sykehuset forbereder seg på å kunne ta imot mange dårlige pasienter. Gjenbruk av munnbind er ett tiltak.

Fem har nå fått påvist koronavirus i Norge.

Den siste er en person bosatt i Bergen. Dette ble påvist i dag, 28. februar, ifølge Bergen kommunePersonen har vært på reise i Nord-Italia og er isolert i sin bolig i Bergen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) testet tre nye personer, i tillegg til en kvinne i Tromsø, positivt på koronavirus i går 27. februar. Ingen av dem er alvorlig syke.

Prøvene er analysert ved Oslo universitetssykehus, og prøveresultatene er bekreftet ved Folkehelseinstituttet.

To av personene bor i Oslo og har tilknytning til virusutbruddet i Italia. Den tredje bor i Bærum og har tilknytning til utbruddet i Iran.

Alle tre, i likhet med kvinnen i Tromsø som var den første som fikk påvist koronavirus i Norge, er hjemmeisolert og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner.

– Det er viktig å påpeke at dette fortsatt er enkelttilfeller knyttet til smitte i utlandet, og at vi ikke har en pågående smittespredning i Norge, sier områdedirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.

OUS: – Forbereder oss som om vi får mange dårlige pasienter

– Det vi gjør nå, er å forberede oss, sier medisinsk direktør Hilde Myhren ved Oslo universitetssykehus (OUS), landets største sykehus.

– Å vaske hender er viktig for å hindre smitte. Men vi må forberede oss som om vi får mange dårlige pasienter, selv om det ikke er sikkert at det blir tilfellet. Myndighetene er usikre på hvor mye dette vil gjelde for oss, sier Hilde Myhren.

Hilde Myhren, medisinsk direktør på OUS
TRYGGE FOR Å HJELPE: – Sykepleierne skal oppleve at arbeidsmiljøet er trygt, så de kan hjelpe pasientene som trenger det, sier Hilde Myhren, medisinsk direktør på Oslo universitessykehus. Foto: OUS

– Sykepleierne i front må føle seg trygge

– Sykepleiere må nå regne med å ta seg av koronapasienter?

– Det er viktig at de som står i fronten, skal føle seg trygge. Det føles tryggere hvis de får nok informasjon om sykdommen, og om hvordan de skal beskytte seg. Og øker tryggheten, blir oppgavene riktigere utført, sier Hilde Myhren.

– Det er her vi setter inn innsatsen nå, så de får tilstrekkelig informasjon og vet hva de skal gjøre. De skal oppleve at arbeidsmiljøet er trygt, så de kan hjelpe pasientene som trenger det.

– Må ta vekk det som ikke er nødvendig

Myhren understreker:

– Vi er vant til å håndtere pasienter med smitte. Men nå kan det bli mer enn vanlig, og vi må skalere opp. Da må vi ta vekk noe av det som ikke er nødvendig. Vi må vite hva vi skal gjøre hvis, vi blir presset på kapasitet.

– Sykepleiere må kanskje beordres på jobb etter hvert?

– Det er ikke usannsynlig at flere må jobbe samtidig om det blir mange pasienter. Jeg tror ikke det vil bli vanskelig å rekruttere dem. I sånne situasjoner blir det en dugnadsånd.

– De kan risikere å bli smittet på jobb?

– Jeg tror mange tenker på det. Derfor er det viktig å trygge dem og å ha gode smittevernrutiner og utstyr. Hvis de følger rutinene, er de godt beskyttet. Da er risikoen for å bli smittet lav, sier Hilde Myhren.

Helsedirektøren: Vil heller ha unge enn pensjonister på koronajobb

Når det gjelder innkalling av ekstra personell, har helsedirektør Bjørn Guldvog generelt sagt at det vil være best å først kalle inn nyutdannede og de som er under utdanning.

– Vi kan også kalle inn pensjonister, men i og med at det ser ut til at viruset har større alvorlighetsgrad for de eldre, vil vi nok aller mest se i retning av de yngre aldersgruppene, sier han til NRK.

Guldvog sier at de må forberede seg på en situasjon hvor 25 prosent av Norges befolkning blir smittet.

OUS: Har laget egen rutine om koronapasienter

– Hvordan forberedes personellet på OUS?

– Vi bruker stort sett vanlige rutiner for å håndtere smittesituasjonen, sier Hilde Myhren på OUS.

– Vi følger opp at de ansatte repeterer rutiner i e-håndboken, og vi har laget en egen rutine for håndtering av pasienter med koronavirus. En del av personellet har øvelser for å forberede seg. De kjører for eksempel øvelser med å ta imot flere pasienter på akuttmottak og intensivavdelinger, sier Myhren.

– Mange av våre vanlige pasienter, som ikke har koronavirus, kan være kritisk syke eller ha nedsatt immunforsvar. Vi har alle varianter av situasjoner, som krever ulike sikkerhetsrutiner. I tillegg kan det være vi må øke kapasiteten nå som følge av koronaviruset, sier den medisinske direktøren, som selv er lege.

I håndboken står det om helsepersonell:

«Helsepersonell som har vært i område med vedvarende spredning, skal fortsatt gå på jobb. Hvis du i løpet av 14 dager utvikler symptomer (hoste, feber, kortpustethet), forbli hjemme og kontakt lege per telefon for å avtale testing.»

Sjekker respiratorene som står på lager

Myhren viser til at OUS har både lokalsykehus-, region- og landsfunksjon.

– Det betyr at pasienter vil ofte bli overflyttet til oss hvis de blir dårlige. Derfor har vi valgt å mobilisere for å forberede oss.

Sykehuset har lenge hatt et beredskapslager av respiratorer, forteller hun.

– Det skal vi ha, som del av vår funksjon. Nå går vi gjennom utstyret, og ser til at engangsutstyr som slanger og filtre fungerer. Teknikere tester og kalibrer og sjekker om utstyret er i orden etter å ha stått på lager og ikke vært brukt på en stund.

– Hvor mange respiratorer har dere?

– Om lag 20. Og vi har cirka 70 luftsmitteisolat fordelt på både Rikshospitalet og Ullevål, sier hun.

Dessuten har infeksjonsmedisinsk isolatpost åtte høysmitteisolat, der kan flere pasienter eventuelt isoleres samtidig.

Tror runden med koronavirus vil vare en stund

– Myndighetene forbereder seg som om 25 prosent av befolkningen kan bli smittet av koronaviruset?

– Det er lettere å skrive historie enn spå i fremtid, kommenterer Myhren.

Hun viser til at svineinfluensaen i 2009 var sykehusets siste erfaringen med epidemi. Sarsepidemien var før det, i 2003.

– Vi har erfaring med å få mange pasienter som krever respirator samtidig, men det er mer krevende om mange kommer samtidig, siden også andre tilstander krever slik behandling, påpeker medisinsk direktør Hilde Myhren.

Myhren ser det som sannsynlig at denne runden med koronaviruset vil vare en god stund.

Lærer å gjenbruke munnbind

Hilde Myhren har i formiddag vært opptatt med å orientere helseministeren som har vært på besøk, for å høre om beredskapen på sykehuset.

Derfor er det medievakten som svarer på følgende spørsmål:

– Har dere nok smitteutstyr på OUS?

– Det jobbes intenst med å kartlegge ressursene og behovene og hvordan vi kan improvisere med eksisterende utstyr, sier medievakt Anders Bayer.

– Blant annet er det laget en video om hvordan man kan gjenbruke munnbind uten at det medfører unødvendig risiko, sier Bayer.

Beredskapsplan for kriser og katastrofer

OUS har en egen beredskapsplan.

Der står det om beredskapsnivåer, som er i henhold til Regional beredskapsplan for Helse Sør‐Øst:

  • GRØNN BEREDSKAP: Beredskapsledelse etableres, enkeltfunksjoner kan forsterkes
  • GUL BEREDSKAP: Begrenset mobilisering av ekstra ressurser
  • RØD BEREDSKAP: Mobilisering av betydelige ressurser og omlegging av drift

Videre står det:

Grønn beredskap brukes i hovedsak ved langvarige hendelser, som pandemi eller infrastruktursvikt som varer mer enn et halvt døgn. Gul og rød beredskap brukes ved massetilstrømning av pasienter, som et utgangspunkt mer enn 6 (gul) eller12 (rød) teamkrevende pasienter i eller på vei til akuttmottaket. 

Koronaviruset: – Håndvask er det aller viktigste smitteverntiltaket vi har

Kledd mot koronasmitte
RIKTIG UTSTYRT MOT SMITTE: Beredskapssykepleier Madelen Foss Smedholen på infeksjonsmedisinsk isolatpost ved Ullevål sykehus, kledd for å ta imot pasient med koronavirus. Foto: Hallgeir Vågenes, VG/Scanpix/NTB

– Vi er forberedt på å ta imot covid-19-pasienter. Vi får ikke gjort så mye mer enn å forberede oss på at det skjer, sier sykepleier Anne Wold Aunemo på infeksjonsmedisinsk isolatpost.

Koronaviruset kommer stadig nærmere Norge. Helsetjenesten må forberede seg på en alvorlig epidemi, melder helsemyndighetene.

Noen sykepleiere vet mer enn andre om hvordan pasienter med dette aktuelle viruset skal håndteres.

– Vi følger situasjonen fortløpende og har nettopp utarbeidet nye retningslinjer for mottak av smittede med covid-19-viruset, sier sykepleier Anne Wold Aunemo.

Eller koronaviruset, som det også kalles.

Aunemo er seksjonsleder på infeksjonsmedisinsk isolatpost på Ullevål sykehus, Oslo universitetssykehus.

Les mer om råd til helsepersonell nederst i saken.

– Bruker visir i tillegg

– Vi følger ellers rådene Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt om smittevernsbekledning. De ansatte er drillet i å håndtere dette, altså dråpesmittekategorien, sier hun.

Les også: Vurderer hasteopplæring av helsepersonell

Anne Wold Aunemo, Ullevål sykehus
MÅ BRUKE VISIR: Det er ikke veldig store forskjeller på å isolere en koronapasient og en annen dråpesmittepasient, opplyser Anne Wold Aunemo: – Bare at vi vil bruke visir i tillegg. Foto: Privat

På avdelingen er de eksperter på å håndtere smittepasienter.

Det er ikke veldig store forskjeller på å isolere en koronapasient og en annen dråpesmittepasient, opplyser hun:

– Bare at vi vil bruke visir i tillegg.

Utstyret består av:

  • Visir
  • Åndedrettsvern
  • Frakk
  • Hansker
  • Hette

– Det er ikke som å ta imot en ebolapasient?

– Absolutt ikke. Dette er ikke høysmitte, som ebolaviruset er. Pasienter med korona vil bli isolert på vanlig isolat.

Les også Smittefare over – om da ebolapasienten kom til avdelingen.

– De fleste sykehus kan isolere

– Hvem vil eventuelt komme til dere?

– Pasienter som har behov for sykehusinnleggelse og som tilhører vår sektor. De fleste norske sykehus har nå mulighet for å ha isolater for disse pasientene, sier Aunemo.

– Men de fleste som eventuelt blir smittet, vil ikke bli så syke at de må på sykehus.

– Så ingen antydning til panikk hos dere?

– Nei. Det vil kunne bli problemer hvis viruset rammer veldig mange. Men de fleste vil kunne bli hjemme, som ved en vanlig influensa.

Eldre og de som er syke fra før, er mest utsatt for å få luftveissymptomer og lungebetennelse, slik at de kan trenge sykehusbehandling.

Holder øye med utstyrslageret

– Vi sørger nå for at vi har det utstyret vi trenger for å kunne ta imot pasienter.

– Er det vanskelig å skaffe nok av det?

– Det er noen utfordringer, men per dags dato har vi utstyr nok. Så følger vi med fortløpende hvordan det utvikler seg. Vi har vanlig drift, vi har ikke bemannet opp. Men vi har gått gjennom rutinene for hvordan vi skal ta imot pasienter der det er mistanke om smitte.

– Vi holder godt øye med hva vi har på lager av utstyr.

Aller viktigst: håndvasken

Aunemo legger til:

– Det er det basale smitteverntiltaket som gjelder, altså håndvask. Det er det aller viktigste smitteverntiltaket vi har. Vi er absolutt ikke i høysmitteberedskap.

– Men det står ikke så godt til med håndvasken blant helsepersonell?

– Da er dette en viktig påminnelse om å øve seg på det.

Les også: Sykepleierstudenter avslørte slett håndhygiene ved sykehjem

– Rådet om håndvask gjelder også for folk flest?

– Ja, det er det viktigste vi kan gjøre. For eksempel passe på å vaske seg når man kommer fra byen og etter å ha vært i butikken.

– Er forberedt

Det siste døgnet har koronaviruset også blitt identifisert i Sveits, Spania, Østerrike og Kroatia, i tillegg til Italia.

– Det nærmer seg?

– Ja, det har krøpet litt nærmere.

– Blir dere mer nervøse?

– Ikke nervøse. Vi følger situasjonen tett og er forberedt på å ta imot en smittet covid-19-pasient. Vi får ikke gjort så mye mer enn å forberede oss på at det skjer, sier sykepleier Anne Wold Aunemo.

Ifølge Folkehelseinstituttet skjer arbeidet mot epidemien langs to spor:

  • Et smittevernspor for å redusere spredningen.
  • Et behandlingsspor for å hindre dødsfall blant de alvorlig syke.

Vurderer å lære opp personell til å håndtere respiratorpasienter

På en pressekonferanse onsdag ettermiddag sier overlege Arne Broch Bransæter ved Ullevål sykehus at sykehusets isolatkapasitet ikke kommer til å være tilstrekkelig. Dette ifølge NTB.

– Det er sannsynlig at driften ved sykehuset vil bli rammet i stor grad ved et stort utbrudd, sier han.

Bransæter ser antallet intensivplasser som den største utfordringen, men sier at sykehuset har lagt ned mye arbeid i å tilpasse planene til et mulig utbrudd, og at de i disse dager vurderer å lære opp personell til å håndtere respiratorpasienter.

– Dette er ikke ideelt, men man må inngå en del kompromisser i en situasjon med et stort utbrudd. For folk med en god faglig bakgrunn kreves det ikke all verdens å lære seg dette, sier overlege Arne Broch Bransæter.

– Usannsynlig at vi slipper unna

Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet, sa til NRK Dagsrevyen 25. februar at viruset kan komme til Norge i morgen eller om en måned.

– Men det vet vi ikke. Det er usannsynlig at vi slipper unna.

Guldvog sa også:

– Vi forsøker å unngå mange smittede samtidig. Det er om å gjøre å flate ut kurven så lenge som mulig.

Også han, i likhet med sykepleier Anne Wold Aunemo, viste til god håndhygiene og hostevaner som viktige tiltak for å hindre smitte.

Her er flere av Bjørn Guldvogs råd:

  • Mistenker man at man er smittet, er det best å ringe helsevesenet: Ta kontakt med legevakten uten å komme dit fysisk.
  • Frivillig hjemmekarantene for dem som er i risiko for å være smittet.

Hva skal helsepersonell gjøre

Under kan dere finne rådene fra Folkehelseinstituttet ved mistenkt og bekreftet smitte av koronavirus.

For helsepersonell på sykehus:

Tiltak i spesialisthelsetjenesten ved mistenkt og bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus) covid-19

For helsepersonell på sykehjem og hjemmesykepleie:

Tiltak i primærhelsetjenesten ved mistenkt eller bekreftet smitte med nytt koronavirus (coronavirus) covid-19

For folk flest:

Råd og informasjon til befolkningen om nytt koronavirus

Covid-19-viruset
  • En ny type koronavirus ble i desember oppdaget i Wuhan i Kina, en by med 11 millioner innbyggere, hovedstad i Hubei-provinsen.
  • Virussykdommen kan arte seg som en mild forkjølelse eller ha et alvorlig forløp med dødelig utgang. Blant symptomene er feber, tørr hoste og lungebetennelse.
  • Over 80 prosent får milde symptomer, risikoen er aller størst for eldre og syke. Dødeligheten er trolig under 1 prosent, ifølge norske helsemyndigheter.
  • Verdens helseorganisasjon (WHO) tror viruset først kan ha oppstått hos flaggermus. Det kan deretter ha blitt overført til en annen dyreart før mennesker ble smittet på et marked i Wuhan.
  • WHO betegner situasjonen som en internasjonal folkehelsekrise.
  • Frem til tirsdag 25. februar hadde 100 nordmenn blitt testet for viruset. Ingen har fått påvist smitte.
  • Samme dag ba Folkehelseinstituttet norske helsemyndigheter forberede seg på en alvorlig epidemi.

Kilde: Folkehelseinstituttet, diverse nyhetsbyråer, NTB