Koronavirus: – I sånne situasjoner blir det en dugnadsånd

Fem har nå fått påvist koronavirus i Norge.

Den siste er en person bosatt i Bergen. Dette ble påvist i dag, 28. februar, ifølge Bergen kommune. Personen har vært på reise i Nord-Italia og er isolert i sin bolig i Bergen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) testet tre nye personer, i tillegg til en kvinne i Tromsø, positivt på koronavirus i går 27. februar. Ingen av dem er alvorlig syke.

Prøvene er analysert ved Oslo universitetssykehus, og prøveresultatene er bekreftet ved Folkehelseinstituttet.

To av personene bor i Oslo og har tilknytning til virusutbruddet i Italia. Den tredje bor i Bærum og har tilknytning til utbruddet i Iran.

Alle tre, i likhet med kvinnen i Tromsø som var den første som fikk påvist koronavirus i Norge, er hjemmeisolert og følges opp av lokal helsetjeneste i sine respektive kommuner.

– Det er viktig å påpeke at dette fortsatt er enkelttilfeller knyttet til smitte i utlandet, og at vi ikke har en pågående smittespredning i Norge, sier områdedirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.

OUS: – Forbereder oss som om vi får mange dårlige pasienter

– Det vi gjør nå, er å forberede oss, sier medisinsk direktør Hilde Myhren ved Oslo universitetssykehus (OUS), landets største sykehus.

– Å vaske hender er viktig for å hindre smitte. Men vi må forberede oss som om vi får mange dårlige pasienter, selv om det ikke er sikkert at det blir tilfellet. Myndighetene er usikre på hvor mye dette vil gjelde for oss, sier Hilde Myhren.

– Sykepleierne i front må føle seg trygge

– Sykepleiere må nå regne med å ta seg av koronapasienter?

– Det er viktig at de som står i fronten, skal føle seg trygge. Det føles tryggere hvis de får nok informasjon om sykdommen, og om hvordan de skal beskytte seg. Og øker tryggheten, blir oppgavene riktigere utført, sier Hilde Myhren.

– Det er her vi setter inn innsatsen nå, så de får tilstrekkelig informasjon og vet hva de skal gjøre. De skal oppleve at arbeidsmiljøet er trygt, så de kan hjelpe pasientene som trenger det.

– Må ta vekk det som ikke er nødvendig

Myhren understreker:

– Vi er vant til å håndtere pasienter med smitte. Men nå kan det bli mer enn vanlig, og vi må skalere opp. Da må vi ta vekk noe av det som ikke er nødvendig. Vi må vite hva vi skal gjøre hvis, vi blir presset på kapasitet.

– Sykepleiere må kanskje beordres på jobb etter hvert?

– Det er ikke usannsynlig at flere må jobbe samtidig om det blir mange pasienter. Jeg tror ikke det vil bli vanskelig å rekruttere dem. I sånne situasjoner blir det en dugnadsånd.

– De kan risikere å bli smittet på jobb?

– Jeg tror mange tenker på det. Derfor er det viktig å trygge dem og å ha gode smittevernrutiner og utstyr. Hvis de følger rutinene, er de godt beskyttet. Da er risikoen for å bli smittet lav, sier Hilde Myhren.

Helsedirektøren: Vil heller ha unge enn pensjonister på koronajobb

Når det gjelder innkalling av ekstra personell, har helsedirektør Bjørn Guldvog generelt sagt at det vil være best å først kalle inn nyutdannede og de som er under utdanning.

– Vi kan også kalle inn pensjonister, men i og med at det ser ut til at viruset har større alvorlighetsgrad for de eldre, vil vi nok aller mest se i retning av de yngre aldersgruppene, sier han til NRK.

Guldvog sier at de må forberede seg på en situasjon hvor 25 prosent av Norges befolkning blir smittet.

OUS: Har laget egen rutine om koronapasienter

– Hvordan forberedes personellet på OUS?

– Vi bruker stort sett vanlige rutiner for å håndtere smittesituasjonen, sier Hilde Myhren på OUS.

– Vi følger opp at de ansatte repeterer rutiner i e-håndboken, og vi har laget en egen rutine for håndtering av pasienter med koronavirus. En del av personellet har øvelser for å forberede seg. De kjører for eksempel øvelser med å ta imot flere pasienter på akuttmottak og intensivavdelinger, sier Myhren.

– Mange av våre vanlige pasienter, som ikke har koronavirus, kan være kritisk syke eller ha nedsatt immunforsvar. Vi har alle varianter av situasjoner, som krever ulike sikkerhetsrutiner. I tillegg kan det være vi må øke kapasiteten nå som følge av koronaviruset, sier den medisinske direktøren, som selv er lege.

I håndboken står det om helsepersonell:

«Helsepersonell som har vært i område med vedvarende spredning, skal fortsatt gå på jobb. Hvis du i løpet av 14 dager utvikler symptomer (hoste, feber, kortpustethet), forbli hjemme og kontakt lege per telefon for å avtale testing.»

Sjekker respiratorene som står på lager

Myhren viser til at OUS har både lokalsykehus-, region- og landsfunksjon.

– Det betyr at pasienter vil ofte bli overflyttet til oss hvis de blir dårlige. Derfor har vi valgt å mobilisere for å forberede oss.

Sykehuset har lenge hatt et beredskapslager av respiratorer, forteller hun.

– Det skal vi ha, som del av vår funksjon. Nå går vi gjennom utstyret, og ser til at engangsutstyr som slanger og filtre fungerer. Teknikere tester og kalibrer og sjekker om utstyret er i orden etter å ha stått på lager og ikke vært brukt på en stund.

– Hvor mange respiratorer har dere?

– Om lag 20. Og vi har cirka 70 luftsmitteisolat fordelt på både Rikshospitalet og Ullevål, sier hun.

Dessuten har infeksjonsmedisinsk isolatpost åtte høysmitteisolat, der kan flere pasienter eventuelt isoleres samtidig.

Tror runden med koronavirus vil vare en stund

– Myndighetene forbereder seg som om 25 prosent av befolkningen kan bli smittet av koronaviruset?

– Det er lettere å skrive historie enn spå i fremtid, kommenterer Myhren.

Hun viser til at svineinfluensaen i 2009 var sykehusets siste erfaringen med epidemi. Sarsepidemien var før det, i 2003.

– Vi har erfaring med å få mange pasienter som krever respirator samtidig, men det er mer krevende om mange kommer samtidig, siden også andre tilstander krever slik behandling, påpeker medisinsk direktør Hilde Myhren.

Myhren ser det som sannsynlig at denne runden med koronaviruset vil vare en god stund.

Lærer å gjenbruke munnbind

Hilde Myhren har i formiddag vært opptatt med å orientere helseministeren som har vært på besøk, for å høre om beredskapen på sykehuset.

Derfor er det medievakten som svarer på følgende spørsmål:

– Har dere nok smitteutstyr på OUS?

– Det jobbes intenst med å kartlegge ressursene og behovene og hvordan vi kan improvisere med eksisterende utstyr, sier medievakt Anders Bayer.

– Blant annet er det laget en video om hvordan man kan gjenbruke munnbind uten at det medfører unødvendig risiko, sier Bayer.

Beredskapsplan for kriser og katastrofer

OUS har en egen beredskapsplan.

Der står det om beredskapsnivåer, som er i henhold til Regional beredskapsplan for Helse Sør‐Øst:

• GRØNN BEREDSKAP: Beredskapsledelse etableres, enkeltfunksjoner kan forsterkes
• GUL BEREDSKAP: Begrenset mobilisering av ekstra ressurser
• RØD BEREDSKAP: Mobilisering av betydelige ressurser og omlegging av drift

Videre står det:

Grønn beredskap brukes i hovedsak ved langvarige hendelser, som pandemi eller infrastruktursvikt som varer mer enn et halvt døgn. Gul og rød beredskap brukes ved massetilstrømning av pasienter, som et utgangspunkt mer enn 6 (gul) eller12 (rød) teamkrevende pasienter i eller på vei til akuttmottaket.