St. Olavs hospital skal bli HAI-fritt sykehus

Alle sykehus er pålagt å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk. Dette gjøres to ganger i året og det er Folkehelseinstituttet som administrerer målingene. I år er de pålagte måledatoene 22. mai og 6. november. Resultatene publiseres i en egen rapport som legges ut på Folkehelseinstituttets nettsider.

HAI på sykehuset? Nai takk!

St. Olavs hospital har laget en kampanje for å få ned de helsetjenesteassosierte infeksjonene – eller HAI-ene, som sykehuset har valgt å kalle det. Det er Nicola Kols som har jobbet frem HAI-kampanjen, sammen med prosjektgruppa og Seksjon for smittevern. 

– Vi håper at den litt absurde tilnærmingen til problemet vil gi folk den ekstra påminnelsen mange trenger for å huske å utføre de tiltakene vi vet hjelper for å forebygge HAI, sier hun på sykehusets nettside.

Ett av slagordene er: «HAI på sykehus? Nai takk».

Viktig for pasientsikkerheten

HAI, altså helsetjenesteassosierte infeksjoner, er en risiko for helsen til pasientene. For sykehus og helseinstitusjoner fører det til ekstra utgifter på grunn av komplikasjoner, flere liggedøgn, økt sykelighet og økt dødelighet for pasientene som blir smittet. 

– Dette er noe av det viktigste vi gjør for pasientsikkerheten, sier administrerende direktør Grethe Aasved på sykehuset nettside.

Ved forrige prevalensundersøkelse skåret St. Olav 3,3 prosent. Det er litt under helseminister Bent Høies krav på 3,5 prosent. 

– Det er flott at vi nå begynner å se resultatene av godt arbeid over lang tid. Men for å lykkes videre kreves det et kontinuerlig fokus, sier Aasved.

Ledelsen ved sykehuset håper kampanjen vil vekke oppsikt både blant ansatte, men at også pasienter og besøkende på sykehuset vil legge merke til den. 

Du kan lese mer om HAI-prosjektet ved St. Olavs hospital her.

Alle sykehus skal måle HAI

Onsdag 22. mai er det prevalensundersøkelse ved alle landets sykehus – inkludert St. Olavs hospital.

Prevalensundersøkelsene består av to deler: Én hvor noen utvalgte helsetjenesteassosierte infeksjoner registreres, og én hvor all systemisk bruk av antibiotika registreres.

Folkehelseinstituttet antar at mer enn halvparten av helsetjenesteassosierte infeksjoner kan forebygges. Håndhygiene er kanskje det viktigste, enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket. I tillegg forebygger god håndhygiene antibiotikaresistens.

Dette er infeksjonene som skal registreres:

• Urinveisinfeksjoner
• Nedre luftveisinfeksjoner (inkludert pneumoni og neonatal-pneumoni)
• Infeksjoner i operasjonsområder (overflatiske og dype postoperative sårinfeksjoner, og postoperative infeksjoner i organ/hulrom)
• Blodbaneinfeksjoner (primære og sekundære inkludert laboratoriebekreftede blodbaneinfeksjoner og klinisk sepsis hos neonatale)

Antibiotikamåling

I del to, som handler om antibiotika, skal all systemisk bruk registreres. Antibiotika er i prevalensundersøkelsen definert som:

• Antibakterielle medikamenter, inkludert metenamin
• Antimykotika
• Enkeltmedikamentene vankomycin, fidaksomicin, metronidazol og rifampicin 

Du kan lese mer om gjennomføringen av prevalensundersøkelsen på Folkehelseinstituttets side.