fbpx St. Olavs hospital skal bli HAI-fritt sykehus Hopp til hovedinnhold

St. Olavs hospital skal bli HAI-fritt sykehus

En hai som ligger på operasjonsbordet
INFEKSJONER: De fire store HAI-ene skal måles ved alle sykehus 22. mai. Foto: St. Olavs hospital

Med en litt absurd tilnærming håper St. Olavs hospital at de ansatte blir litt ekstra oppmerksomme på helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI).

Alle sykehus er pålagt å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk. Dette gjøres to ganger i året og det er Folkehelseinstituttet som administrerer målingene. I år er de pålagte måledatoene 22. mai og 6. november. Resultatene publiseres i en egen rapport som legges ut på Folkehelseinstituttets nettsider.

HAI på sykehuset? Nai takk!

St. Olavs hospital har laget en kampanje for å få ned de helsetjenesteassosierte infeksjonene – eller HAI-ene, som sykehuset har valgt å kalle det. Det er Nicola Kols som har jobbet frem HAI-kampanjen, sammen med prosjektgruppa og Seksjon for smittevern. 

– Vi håper at den litt absurde tilnærmingen til problemet vil gi folk den ekstra påminnelsen mange trenger for å huske å utføre de tiltakene vi vet hjelper for å forebygge HAI, sier hun på sykehusets nettside.

Ett av slagordene er: «HAI på sykehus? Nai takk».

Hai som ligger i sykehusseng
ABSURD: – Vi håper at den litt absurde tilnærmingen til problemet vil gi folk den ekstra påminnelsen mange trenger for å huske å utføre de tiltakene vi vet hjelper for å forebygge HAI, sier prosjektleder Nicola Kols. Foto: St. Olavs hospital

Viktig for pasientsikkerheten

HAI, altså helsetjenesteassosierte infeksjoner, er en risiko for helsen til pasientene. For sykehus og helseinstitusjoner fører det til ekstra utgifter på grunn av komplikasjoner, flere liggedøgn, økt sykelighet og økt dødelighet for pasientene som blir smittet. 

– Dette er noe av det viktigste vi gjør for pasientsikkerheten, sier administrerende direktør Grethe Aasved på sykehuset nettside.

Ved forrige prevalensundersøkelse skåret St. Olav 3,3 prosent. Det er litt under helseminister Bent Høies krav på 3,5 prosent. 

– Det er flott at vi nå begynner å se resultatene av godt arbeid over lang tid. Men for å lykkes videre kreves det et kontinuerlig fokus, sier Aasved.

Ledelsen ved sykehuset håper kampanjen vil vekke oppsikt både blant ansatte, men at også pasienter og besøkende på sykehuset vil legge merke til den. 

Du kan lese mer om HAI-prosjektet ved St. Olavs hospital her.

Alle sykehus skal måle HAI

Onsdag 22. mai er det prevalensundersøkelse ved alle landets sykehus – inkludert St. Olavs hospital.

Prevalensundersøkelsene består av to deler: Én hvor noen utvalgte helsetjenesteassosierte infeksjoner registreres, og én hvor all systemisk bruk av antibiotika registreres.

Folkehelseinstituttet antar at mer enn halvparten av helsetjenesteassosierte infeksjoner kan forebygges. Håndhygiene er kanskje det viktigste, enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket. I tillegg forebygger god håndhygiene antibiotikaresistens.

Dette er infeksjonene som skal registreres:

  • Urinveisinfeksjoner
  • Nedre luftveisinfeksjoner (inkludert pneumoni og neonatal-pneumoni)
  • Infeksjoner i operasjonsområder (overflatiske og dype postoperative sårinfeksjoner, og postoperative infeksjoner i organ/hulrom)
  • Blodbaneinfeksjoner (primære og sekundære inkludert laboratoriebekreftede blodbaneinfeksjoner og klinisk sepsis hos neonatale)

Antibiotikamåling

I del to, som handler om antibiotika, skal all systemisk bruk registreres. Antibiotika er i prevalensundersøkelsen definert som:

  • Antibakterielle medikamenter, inkludert metenamin
  • Antimykotika
  • Enkeltmedikamentene vankomycin, fidaksomicin, metronidazol og rifampicin 

Du kan lese mer om gjennomføringen av prevalensundersøkelsen på Folkehelseinstituttets side.

Viser en vaskehjelp i en korridor, hvor en hai "svømmer" rundt
INFEKSJONER: De fire store HAI-ene skal måles 22. mai. Da finner man ut hvor mange pasienter som på akkurat denne dagen har fått en nedre luftveisinfeksjon, urinveisinfeksjon, infeksjon i operasjonssår eller en blodbaneinfeksjon. Foto: St. Olavs hospital

Sykehusinfeksjoner Manglende kontroll av sykehusinfeksjoner

Verdens rikeste land raserer sitt eget helsetilbud både med hensyn til kvantitet og kvalitet. Gevinsten går til å holde liv i alle direktører, konsulenter og oppkonstruerte helseforetak.  Pilen peker tilbake mot et klassedelt helsesamfunn der "barfotlegene" og fattigkassa igjen må ta seg av de fattigste "kundene".

Det er stort behov for kontroll av pasientsikkerheten i helsetjenesten og for at man sikrer kontrollen gjennom eksternt tilsyn. Det er blitt sagt at amerikanske sykehus er det farligste stedet å oppholde seg på, siden det dør mer enn 110 000 pasienter av sykehusfeil i USA hvert år. 99 000 av disse dødsfallene skyldes sykehusinfeksjon (1). Den største trusselen mot pasientsikkerheten i USA er altså sykehusinfeksjon. Sykehusinfeksjoner medfører to til fem ganger lengre sykehusopphold; fem til ti ekstra liggedøgn per pasient, tre ganger høyere direkte kostnader og tre ganger så høy dødelighet sammenliknet med pasienter uten infeksjoner (1-5).

Lite registrert

Selv om sykehusinfeksjoner er en trussel mot overlevelse, pasientsikkerhet og fremmer komplikasjoner, er antallet infeksjoner og død av eller med slike infeksjoner i Norge ukjent. Tidligere ble alle sykehusinfeksjoner registrert og nasjonale tall var offentlig tilgjengelige (2,6-9). I dag er slik registrering innskrenket til bare fire infeksjonstyper som utgjør 60–75 prosent av alle sykehusinfeksjoner. Noen av de alvorligste infeksjonene som klinisk sepsis er definert helt bort og blir ikke registrert. En nasjonal oversikt over det totale antall sykehusinfeksjoner mangler derfor både ved sykehus og i sykehjem (10).

Avvik

Norske sykehus blir i realiteten ikke evaluert med hensyn til pasientens sjanse for å overleve oppholdet, sikkerhet eller pleierelaterte indikatorer. Det er hver dag mange interne avvik i våre sykehus med hensyn til sykehusinfeksjoner og faktorer som kan utløse slike infeksjoner. Viktige faktorer er manglende hygiene og renhold og manglende smittevern og sikkerhet for pasienter, personell og miljø. Avvik blir ofte ikke meldt: «Vi blir så vant til det». Hvis avvik meldes, fører de likevel ikke til grunnleggende endringer, handlinger eller respons. De kommer knapt opp til sykehusledelsen, og nesten aldri høyere opp i helsesystemet.

Sykehusinfeksjoner

I 2011 var det 900 000 pasientinnleggelser, i alt 4,4 millioner liggedøgn, ved norske somatiske sykehus, mens 430 000 fikk dagbehandling, se figur 1 (11). Nesten fem millioner polikliniske behandlinger ble gjennomført.


Blant innlagte pasienter fikk minst en av ti en sykehusinfeksjon, det vil si cirka 90 000 pasienter. Dette tilsvarer omtrent pasientbehandlingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) hvert år.
Sykehusinfeksjoner forårsaket i 2011:
Cirka 450 000 ekstra liggedøgn i norske sykehus, beregnet som ekstra gjennomsnittlig liggetid på fem døgn.
Minst 3,15 milliarder kroner i direkte ekstra kostnadene bare på grunn av forlenget liggetid (beregnet døgnpris kr. 7000).
Trolig fem til ti ganger mer i skjulte ekstra kostnader (etterkontroller, reinnleggelser, overføring til sykehjem, hjemmesykepleie, varig uførhet, erstatning for invaliditet eller død, og så videre) (3,4).
Sykehusinfeksjoner vil trolig øke i fremtiden. Dette er assosiert med større mobilitet og smittespredning mellom helsenivåene i forbindelse med samhandlingsreformen. Det er også større mobilitet og reiseaktivitet i befolkningen generelt sett. En moderat framskriving fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen vil øke, særlig antallet eldre og barn. Samtidig foregår en stor nedlegging av somatiske senger i norske sykehus; hver sjette sykehusseng er borte. Dette vil resultere i overbelegg og korridorsenger, noe som er sterkt assosiert med økt andel sykehusinfeksjoner (figur 2). Gjennomsnittet liggedøgn har for lengst nådd sin smertegrense for et godt sykehustilbud og forsvarlig smittevern (figur 3).

 


Særlig alvorlig er det at man fra 2008 til 2011 har redusert antall sykehusårsverk i somatikk. Derved reduseres antall hender ved undersøkelser, behandling og pleie i somatiske institusjoner, til tross for at behovet øker. Dette øker risikoen for smittebelastning og smittespredning. Smittebarrierer faller fort når personell har det for travelt, og kryssmitte mellom pasienter er vanlig under slike forhold.

Smittevern viktig

Sykehuset er en stor arbeidsplass. I 2011 arbeidet 99 900 personer i helsevesenet, hvorav 67 000 årsverk i somatiske institusjoner. Det er viktig at personlig smittevern blir en naturlig del av arbeidet for hver enkelt ansatt i henhold til arbeidsmiljøloven, særlig med hensyn til spredningsfare av stadig nye, alvorlige smittestoffer (12,13).
God infeksjonskontroll er en sentral kvalitetsindikator og sikkerhetsindikator i norsk helsevesen. Ledere i alle nivåer bør gjøres ansvarlige for manglende infeksjonskontroll og dårlig hygiene. Effektiv overvåkning er nødvendig for å påvise smitteproblemer og for å følge opp tiltak. Til dette arbeidet trengs en klar organisering som integrerer infeksjonskontroll i sykehusets ledelse. Økt satsing på kunnskap og informasjon, forebyggende arbeid og kvalitetssikring kan trolig redusere risikoen for alvorlige sykehusinfeksjoner betydelig. Problemet er at man ikke tar forsvarlig hensyn til dette i dag.

Litteratur


1. Klevens RM, Edwards J, Richards C, et al. Estimating health care-associated infections and deaths in US hospitals, 2002. Publ Health Rep 2007;122:160-166.
2. Andersen BM, Holta Ringertz S, Gullord Petersen T, Hermansen W, Lelek M, Norman BI, et al. A three-year survey of nosokomial and community-acquired infections, antibiotic treatment and re-hospitalization in a Norwegian health region. J Hosp Infect 2000; 44:214-223.
3. Andersen BM. Economic consequences of hospital infections in a 1,000 bed university hospital in Norway. Infect Control Hosp Epidemiol. 1998; 19: 805–7.
4. Andersen BM, Rasch M, Hochlin K, Tollefsen T, Sandvik L. Hospital-acquired infections before and after healthcare reorganization in a tertiary university hospital in Norway. J Publ Health 2009; 7: 1–7.
5. Pennsylvania Health Care 4, 2005, 2006, 2007.
6. Scheel O, Stormark M. National prevalence survey on hospital infections in Norway. J Hosp Infect 1999; 412: 331–335.
7. Andersen BM, Rasch M, Tollefsen T, Kvist J, Bentsen L: Point prevalence studies during 10 years; – study of nosokomial infections in a tertiary university hospital in Norway. J Hosp Infect 2006;64: Suppl 1: 70.
8. Andersen BM, Rasch M. Hospital-acquired infections in Norwegian long-term-care institutions. A three-year survey of hospital-acquired infections and antibiotic treatment in nursing/residential homes, including 4500 residents in Oslo. J Hosp Infect 2000; 46: 288–298.
9. Andersen BM, Rasch M. Nosokomiale infeksjoner i sykehjem i Oslo. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2371–2373.
10. Folkehelseinstituttet. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH)- våren 2012.
11. Statistisk sentralbyrå, Spesialisthelsetjenesten, somatiske sykehus. Tall tatt ut 2012.
12. European Commission. Public consultation on strategies for improving patient safety by prevention and control of healthcare-associated infections. C3-Health threats. 2012.
13. EARS-Net results 2011. European antibiotic awareness day. Summary of latest data on antibiotic resistance in the European Union. 2011.