Hopp til hovedinnhold

Antibiotikaresistens er helsesektorens «klimakrise»

Antibiotikatabletter
Etter mange år med overforbruk og feil bruk av antibiotika har bakteriene blitt motstandsdyktige gjennom utvikling av resistens. Antibiotikadagen 18. november har som formål å øke befolkningens kunnskap, skriver Marte Haugen og Marielle Solberg.

Gjennom 75 år har antibiotika blitt sett på som en vidundermedisin som har evnen til å drepe bakterier og forebygge eller behandle infeksjonssykdommer. Antibiotikaresistens er et av verdens største helseproblemer og omtales i dag som helsesektorens « klimakrise».

Dersom vi ikke gjør noe for å håndtere situasjonen, kan vi risikere å leve i en verden uten effektive antibiotika, hvor infeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan få dødelige konsekvenser.

Pr. i dag dør 700 000mennesker i verden som følge av antibiotikaresistens. Hvis ikke denne trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til ti millioner innen 2050.

Utvikling av nye antibiotika er nærmest fraværende, noe som gjør det enda viktigere å bevare de medisinene vi har til rådighet. Det er derfor behov for økt kunnskapom antibiotikaresistens for å sikre et rasjonelt bruk til de som trenger det, og i tilfeller der det er nødvendig.

Formålet med antibiotikadagen

Den årlige europeiske antibiotikadagen 18. november  markeresbåde i Norge og Europa. Antibiotikadagen er et initiativ fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).

Formålet med dagen er å øke befolkningens kunnskap om riktig bruk av antibiotika for å redusere forekomsten av resistens. Det er svært relevant for sykepleie ettersom det i hovedsak er sykepleiere som administrerer antibiotika.

Selv om antibiotikaresistens omtales som en global krise, foreligger det stor variasjon mellom land når det gjelder forbruk og resistensutvikling av antibiotika. Norge har et lavt forbruk sammenliknet med mange andre land og ligger blant de aller laveste i Europa når det gjelder forbruk av antibiotika til dyr.

En studie fra 2018 viser at det totale forbruket av antibiotika til mennesker er redusert med  24 prosent siden 2012. Det totale salget har gått ned med 3 prosent siden 2017, men det er fremdeles stor variasjon i bruken av antibiotika i primær- og spesialisthelsetjenesten. Antibiotika i sykehus utgjorde kun 8 prosent av totalt forbruk i 2018, mens andelen i primærhelsetjenesten var 84 prosent.

Antibiotikaresistens i Norge

Utvikling av nasjonale handlingsplaner er en sentral strategi for å håndtere antibiotikaresistens i Norge. I 2014 publiserte Folkehelseinstituttet en rapportom hva vi vet om antibiotikaresistens i Norge, og hvilke kunnskapshull vi må dekke. Rapporten danner grunnlaget for den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble lansert i 2015.

Nasjonal strategimot antibiotikaresistens er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Handlingsplanen angir regjeringens mål for arbeidet de neste fem årene og tiltaksområder for å oppnå disse.

Et viktig budskap ved den nasjonale handlingsplanen er å opplyse befolkningen om de helserelaterte konsekvensene antibiotikaresistens fører med seg. Det er et komplekst problem med ulike årsaksfaktorer.

Det finnes derfor ingen enkelttiltak som kan hindre utviklingen av antibiotikaresistens, men den kan bremses av ulike tiltak som har til hensikt å forebygge smittespredning.

Det pågående arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge handler i hovedsak om tre tiltak: riktig bruk av antibiotika, effektive smitteverntiltak og økt kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens.

Riktig bruk av antibiotika

Når det er behov for antibiotika, bør det brukes riktig, det vil si med riktig dose, med riktige intervaller og i forskrevet varighet. Dette er viktig av tre grunner: for det første for å kunne optimalisere effekten av antibiotika, for det andre for å kurere infeksjonen som pasienten har, og for det tredje for å minimere fremvekst av resistens.

Det er også hensiktsmessig å tenke rasjonelt når antibiotika gis ettersom antibiotika i seg selv alltid modifiserer den menneskelige normalfloraen. Inntak av antibiotika vil ofte resultere i ulike bivirkninger, for eksempel diaré.

Smittevern

Selv om forekomsten av antibiotikaresistente bakterier fortsatt er lav i Norge, er bruk av effektive smitteverntiltak vesentlig for å beholde denne situasjonen. God håndhygieneer et av de mest effektive tiltakene for å forhindre spredning av resistente bakterier i helsetjenesten. Håndhygiene er også det enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket vi har til rådighet.

Hvert år har WHO en kampanje for å rette oppmerksomheten mot nettopp dette. Kampanjen har fått navnet « Clean Care is Safer Care» og fokuserer på håndhygiene hos helsepersonell. Siden 2005 har 134 medlemsland deltatt i kampanjen, som når ut til ni millioner ansatte i helsesektoren.

Smittevern er essensielt i arbeidet for å begrense antibiotikaresistens fordi det hindrer infeksjoner i å oppstå, og på den måten begrenser det behovet for antibiotikabehandling. Det er helt avgjørende at dette arbeidet prioriteres for at forekomsten av antibiotikaresistens kan holdes på et lavt nivå.

Behov for holdningsendring

Flere studier viser at antibiotikaresistens er kjent for folk flest, men at det er behov for en endring av holdninger om riktig bruk av antibiotika.

Folkehelseinstituttet gjennomførte en spørreundersøkelseom befolkningens oppfatninger og holdninger om antibiotikabruk og -resistens. Et overraskende funn var at flere av deltakerne anser antibiotikaresistens som et reelt problem, men som ikke angår dem selv. 

En annen studieviser at befolkningen vet at antibiotikaresistens er en alvorlig trussel, men de tror det er et fremtidig problem. 

Helsepersonell bør gå frem som gode eksempler på hvorfor antibiotika ikke skal brukes når det ikke er behov for det, for eksempel ved virusinfeksjoner. På den måten kan et legebesøk uten antibiotikabehandling være positivt.

Vær varsom!

De viktigste tiltakene for å motvirke resistensutvikling er å forebygge infeksjoner og begrense antibiotikabruk gjennom et rasjonelt forbruksmønster og økt smittevern. Å gjennomføre slike tiltak stiller krav til kunnskap og bevissthet både hos helsepersonell og befolkning.

Vi har alle et ansvar for å sikre at de antibiotikaene vi har til rådighet, fortsetter å virke også i fremtiden. Det er derfor viktig å huske at antibiotika bare må brukes når det er nødvendig!

Utvikling av nye antibiotika er nærmest fraværende.

De tror det er et fremtidig problem.

Antibiotikaresistens er et komplekst problem.

Norge har et lavt forbruk sammenliknet med mange andre land.

Les også:

Ny rapport: Antibiotikabruken går ned

Antibiotika
Antibiotika, intravenøs til infeksjon
Nordmenns antibiotikabruk har gått ned med 24 prosent siden 2012, ifølge ny rapport.

Torsdag ble en ny statusrapport for antibiotikaforbruk og antibiotikaresistens blant mennesker, dyr og i mat i Norge presentert. 

Rapporten NORM-NORM-VETviser at for nordmenn er den totale antibiotikabruken redusert siden 2012. Det skriver Folkehelseinstitutteti et sammendrag fra rapporten. Det er også en nedgang i bruken av antibiotika hos dyr. Ifølge Mattilsynet er det lav forekomst av resistente bakterier i norsk mat.

24 prosent ned

Bruken av antibiotika hos nordmenn har gått ned med 24 prosent siden 2012. Også i 2018 fortsatte reduksjonen med 3 prosent sammenliknet med 2017, ifølge Folkehelseinstituttet.

Antibiotikaresistens overvåkes ved systemet NORM. Det står for Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober og koordineres av Universitetssykehuset Nord-Norge for Folkehelseinstituttet på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Les også: Klebsiellajakten i Tromsø 

Rapporten konkluderer slik:

«I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier.»

Behov for detaljert kunnskap

− Det er nødvendig med en kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for dem som trenger det, sier områdedirektør Geir Bukholm til  Folkehelseinstituttets nettside.

− For å kunne iverksette effektive tiltak, er det viktig med detaljert kunnskap om antibiotikaforbruket til mennesker og dyr, samt over forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat, sier han.

Multiresistente bakterier og reisevirksomhet

Ifølge Folkehelseinstituttet påvises det en jevnt økende forekomst av multiresistente bakterier i prøver fra norske pasienter.

Dette kan ofte settes i sammenheng med reisevirksomhet eller kontakt med helsetjenester i utlandet.

Meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) registrerte 905tilfeller av MRSA-infeksjon i 2018.

Det var  763 MRSA-tilfeller registrert i 2017 og  887i 2016.