Antibiotikaresistens er helsesektorens «klimakrise»

Gjennom 75 år har antibiotika blitt sett på som en vidundermedisin som har evnen til å drepe bakterier og forebygge eller behandle infeksjonssykdommer. Antibiotikaresistens er et av verdens største helseproblemer og omtales i dag som helsesektorens « klimakrise ».

Dersom vi ikke gjør noe for å håndtere situasjonen, kan vi risikere å leve i en verden uten effektive antibiotika, hvor infeksjoner som i dag anses som ufarlige, kan få dødelige konsekvenser.

Pr. i dag dør 700 000 mennesker i verden som følge av antibiotikaresistens. Hvis ikke denne trenden snur, er det estimert at antallet kan øke til ti millioner innen 2050.

Utvikling av nye antibiotika er nærmest fraværende, noe som gjør det enda viktigere å bevare de medisinene vi har til rådighet. Det er derfor behov for økt kunnskap om antibiotikaresistens for å sikre et rasjonelt bruk til de som trenger det, og i tilfeller der det er nødvendig.

Formålet med antibiotikadagen

Den årlige europeiske antibiotikadagen 18. november  markeres både i Norge og Europa. Antibiotikadagen er et initiativ fra det europeiske smittevernbyrået (ECDC) i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO).

Formålet med dagen er å øke befolkningens kunnskap om riktig bruk av antibiotika for å redusere forekomsten av resistens. Det er svært relevant for sykepleie ettersom det i hovedsak er sykepleiere som administrerer antibiotika.

Selv om antibiotikaresistens omtales som en global krise, foreligger det stor variasjon mellom land når det gjelder forbruk og resistensutvikling av antibiotika. Norge har et lavt forbruk sammenliknet med mange andre land og ligger blant de aller laveste i Europa når det gjelder forbruk av antibiotika til dyr.

En studie fra 2018 viser at det totale forbruket av antibiotika til mennesker er redusert med  24 prosent siden 2012. Det totale salget har gått ned med 3 prosent siden 2017, men det er fremdeles stor variasjon i bruken av antibiotika i primær- og spesialisthelsetjenesten. Antibiotika i sykehus utgjorde kun 8 prosent av totalt forbruk i 2018, mens andelen i primærhelsetjenesten var 84 prosent.

Antibiotikaresistens i Norge

Utvikling av nasjonale handlingsplaner er en sentral strategi for å håndtere antibiotikaresistens i Norge. I 2014 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport om hva vi vet om antibiotikaresistens i Norge, og hvilke kunnskapshull vi må dekke. Rapporten danner grunnlaget for den nasjonale strategien mot antibiotikaresistens, som ble lansert i 2015.

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Handlingsplanen angir regjeringens mål for arbeidet de neste fem årene og tiltaksområder for å oppnå disse.

Et viktig budskap ved den nasjonale handlingsplanen er å opplyse befolkningen om de helserelaterte konsekvensene antibiotikaresistens fører med seg. Det er et komplekst problem med ulike årsaksfaktorer.

Det finnes derfor ingen enkelttiltak som kan hindre utviklingen av antibiotikaresistens, men den kan bremses av ulike tiltak som har til hensikt å forebygge smittespredning.

Det pågående arbeidet mot antibiotikaresistens i Norge handler i hovedsak om tre tiltak: riktig bruk av antibiotika, effektive smitteverntiltak og økt kunnskap om antibiotika og antibiotikaresistens.

Riktig bruk av antibiotika

Når det er behov for antibiotika, bør det brukes riktig, det vil si med riktig dose, med riktige intervaller og i forskrevet varighet. Dette er viktig av tre grunner: for det første for å kunne optimalisere effekten av antibiotika, for det andre for å kurere infeksjonen som pasienten har, og for det tredje for å minimere fremvekst av resistens.

Det er også hensiktsmessig å tenke rasjonelt når antibiotika gis ettersom antibiotika i seg selv alltid modifiserer den menneskelige normalfloraen. Inntak av antibiotika vil ofte resultere i ulike bivirkninger, for eksempel diaré.

Smittevern

Selv om forekomsten av antibiotikaresistente bakterier fortsatt er lav i Norge, er bruk av effektive smitteverntiltak vesentlig for å beholde denne situasjonen. God håndhygiene er et av de mest effektive tiltakene for å forhindre spredning av resistente bakterier i helsetjenesten. Håndhygiene er også det enkleste og mest kostnadseffektive smitteverntiltaket vi har til rådighet.

Hvert år har WHO en kampanje for å rette oppmerksomheten mot nettopp dette. Kampanjen har fått navnet « Clean Care is Safer Care » og fokuserer på håndhygiene hos helsepersonell. Siden 2005 har 134 medlemsland deltatt i kampanjen, som når ut til ni millioner ansatte i helsesektoren.

Smittevern er essensielt i arbeidet for å begrense antibiotikaresistens fordi det hindrer infeksjoner i å oppstå, og på den måten begrenser det behovet for antibiotikabehandling. Det er helt avgjørende at dette arbeidet prioriteres for at forekomsten av antibiotikaresistens kan holdes på et lavt nivå.

Behov for holdningsendring

Flere studier viser at antibiotikaresistens er kjent for folk flest, men at det er behov for en endring av holdninger om riktig bruk av antibiotika.

Folkehelseinstituttet gjennomførte en spørreundersøkelse om befolkningens oppfatninger og holdninger om antibiotikabruk og -resistens. Et overraskende funn var at flere av deltakerne anser antibiotikaresistens som et reelt problem, men som ikke angår dem selv. 

En annen studie viser at befolkningen vet at antibiotikaresistens er en alvorlig trussel, men de tror det er et fremtidig problem. 

Helsepersonell bør gå frem som gode eksempler på hvorfor antibiotika ikke skal brukes når det ikke er behov for det, for eksempel ved virusinfeksjoner. På den måten kan et legebesøk uten antibiotikabehandling være positivt.

Vær varsom!

De viktigste tiltakene for å motvirke resistensutvikling er å forebygge infeksjoner og begrense antibiotikabruk gjennom et rasjonelt forbruksmønster og økt smittevern. Å gjennomføre slike tiltak stiller krav til kunnskap og bevissthet både hos helsepersonell og befolkning.

Vi har alle et ansvar for å sikre at de antibiotikaene vi har til rådighet, fortsetter å virke også i fremtiden. Det er derfor viktig å huske at antibiotika bare må brukes når det er nødvendig!