fbpx Utskrivningsklare pasienter har skapt store utfordringer i Kristiansund Hopp til hovedinnhold

Utskrivningsklare pasienter har skapt store utfordringer i Kristiansund

Eksteriørbilde fra Kristiansund sentrum
UTFORDRINGER: Kristiansund har klart å få ned antall overliggerdøgn i 2019 sammenliknet med fjoråret, som beskrives som ekstremt krevende. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Helse Møre og Romsdal fakturerte Kristiansund kommune for over 2750 overliggerdøgn i fjor.

– Utfordringen er viet svært stor oppmerksomhet i samtlige deler av organisasjonen, sier kommunalsjef for helse, sosial og pleie og omsorg i Kristiansund, Siv Iren Stormo Andersson.

I fjor fakturerte Helse Møre og Romsdal Kristiansund kommune for over 2750 overliggerdøgn, det vil si for utskrivingsklare pasienter som ble liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Antallet overliggerdøgn Kristiansund tilsvarer rundt 114 ekstra dager på sykehus per 1000 innbygger, Dette er høyest i landet ifølge tall Sykepleien har innhentet fra landets helseforetak.

Et ekstremt krevende år

Kommunalsjef Andersson vedgår at kommunen har hatt kapasitetsutfordringer.

Vi har heldigvis klart å håndtere utfordringene bedre i år, men vi ligger fortsatt for høyt

Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef Kristiansund

Hun forteller at 2018 var et ekstremt krevende år, særlig i første kvartal.

– Vi har heldigvis klart å håndtere utfordringene bedre i år, men vi ligger fortsatt for høyt, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Utfordrende sykehusdrift

Samhandlingssjef Lena Waage i Helse Møre og Romsdal forteller at den høye andelen utskrivningsklare pasienter tidvis har representert en betydelig utfordring for driften av Kristiansund sykehus.

Tross store utfordringer har det ifølge Waage vært et meget godt samarbeid mellom sykehuset og kommunen om problemstillingen.

– Fra kommunen har det vært iverksatt tiltak for å øke kapasiteten for å avhjelpe situasjonen. Det har blant annet blitt kjøpt kapasitet fra nabokommunene, sier Waage.

En krevende driftssituasjon er en belastning både for pasienter og personalet

Lena Waage, samhandlingssjef Helse Møre og Romsdal

– Hvilke konsekvenser får det store antallet utskrivningsklare pasienter for sykehuset, ansatte og for pasientene selv?

Når antallet utskrivningsklare pasienter er høyt, tidvis samtidig med overlegg på sengepostene, så får det konsekvenser for sykehuset sin beredskapssituasjon. En krevende driftssituasjon er en belastning både for pasienter og personalet.

700 millioner kroner

Siden 2012 har norske kommuner måttet betale helseforetakene fra dag én dersom de ikke tar imot utskrivingsklare pasienter som har krav på et tilbud fra kommunen.

Ordningen ble innført i forbindelse med samhandlingsreformen og er hjemlet i  Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nærmere beskrevet i  Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

En kartlegging Sykepleien har gjennomført, viser at norske kommuner de siste tre årene er blitt fakturert for til sammen over 150 000 overliggerdøgn etter denne ordningen.

Totalt dreier det seg om innbetalinger på rundt 700 millioner kroner fra kommunene til sykehusene i denne perioden.

Mange pasienter til hjemmet

Kommunalsjef Andersson i Kristiansund forteller at kommunen overfører et høyt antall pasienter til hjemmet, som følge av mangel på institusjonsplasser.

– Utfordringen da kan blant annet være at vi bruker opp kapasiteten vår på disse og ikke klarer å fange opp gradvise funksjonsfall godt nok. Dette fører igjen til at pasientene for ofte blir «svingdørspasienter». Svært syke pasienter

Andersson påpeker at pasienter kan være svært syke når de skrives ut fra sykehusene og legger ikke skjul på at det internt diskuteres hva sykehuset definerer som en utskrivningsklar pasient.

– Her har helseforetaket definisjonsmakten alene.

Kommunalsjefen forteller at de fra kommunens side har gjort mye for å bedre situasjonen med overliggerdøgn.

Det å erkjenne ansvaret vårt for de utskrivningsklare pasientene, har vært en forutsetning for å komme videre

Siv Iren Stormo Andersson, kommunalsjef i Kristiansund

Blant annet har Kristiansund kjøpt sykehjemsplasser i tre nabokommuner. De har forsøk med innsatsteam der rehabilitering i hjemmet vektlegges og har iverksatt tiltak for å avdekke forverring i hjemmet for å unngå unødvendige innleggelser.

– Det å erkjenne ansvaret vårt for de utskrivningsklare pasientene, har vært en forutsetning for å komme videre. Dernest har det vært viktig for oss å holde fast på og verdsette det gode samarbeidet med helseforetaket.

Bedring i år

Samhandlingssjef i Helse Møre og Romsdal, Lena Waage, forteller at de nå ser en bedring av situasjonen,

I inneværende år er det et lavere antall utskrivningsklare pasienter ved sykehuset i Kristiansund sammenliknet med fjoråret, sier hun.

Waage understreker at det er for tidlig å hevde at problemstillingen med høyt antall pasienter som venter på tilbud fra Kristiansund kommune har funnet sin varige løsning.


NB: Kartet er basert på innsamlet data fra norske helseforetak. Det knyttes usikkerhet til enkelte tall, og innbetalte beløp kan ha blitt tilbakebetalt til kommunene i ettertid. Sykepleien tar forbehold om feil og mangler.

Artikkelen fortsetter under kartet.


Betaling for overliggerdøgn

Norske kommuner er pliktige til å betale en døgnpris til helseforetakene for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud.

Ordningen ble innført fra og med 1. januar 2012 i forbindelse med samhandlingsreformen og er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og nærmere beskrevet i Forskrift om kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter.

Prisen per overliggerdøgn per pasient reguleres gjennom statsbudsjettet og har utviklet seg slik de siste årene:

  • 2019: ​4885 kroner
  • ​2018: ​4747 kroner
  • ​2017: ​4622 kroner
  • ​2016: ​4505 kroner​
  • 2015: ​​4387 kroner
  • ​2014: 4255 kroner

Tidligere omfattet ordningen kun somatiske pasienter, mens fra og med 2019 inkluderes også pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling.

Kilder: Helsedirektoratet, Lovdata.no

Les også:

Tre av ti sykepleiere frykter ukentlig å gjøre feil som skader pasienten

Bildet viser en apoteker/hjemmesykepleier/sykepleier som legger medisiner oppi en dosett. Ved siden av står flere pilleesker.
KAN BLI FEIL: Sykepleierne peker blant annet på for mange oppgaver eller for høyt pasientbelegg når de kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten. Foto: Erik M. Sundt

Skam, skyldfølelse og tap av autorisasjon er noen av konsekvensene sykepleiere er redde for.

Det kommer frem i en undersøkelse Sykepleien har gjort blant sykepleiere som er medlemmer i Norsk Sykepleierforbund. (Se faktaboks nederst)

I undersøkelsen forteller sykepleierne blant annet om angsten for å gjøre feil og når de sist gjorde en feil som potensielt kunne skadet pasienten.

Flere av sykepleierne forteller også om hendelser som førte til personskade, for noen med døden som følge. 

Frykter skadelige feil

I undersøkelsen svarte 1782 sykepleiere på spørsmålet: «Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier?» 

Slik svarte de:

  • Ukentlig eller oftere: 3 av 10
  • Flere ganger i måneden: Nærmere 2 av 10
  • Månedlig eller sjeldnere: Drøyt 4 av 10
  • Aldri: Rundt 1 av 10

​​​​​​Peker på lav bemanning

Er det så noe spesielt som kjennetegner de situasjonene hvor sykepleierne ofte frykter å gjøre feil? På spørsmålet «Tenk på arbeidssituasjonen din nå. Når du opplever redsel for å gjøre feil, er da noen av følgende forhold til stede?»   kunne sykepleierne krysse av på flere alternativer.

Om lag halvparten krysset av på «for lav bemanning» eller «for høyt pasientbelegg», eller det at de har for mange arbeidsoppgaver som forhold som er til stede når de kjenner på denne redselen. Her kunne sykepleierne sette flere kryss.

1 av 10 svarte at det ikke er noen spesielle forhold til stede.

Drøye 3 av 10 (35 prosent) i utvalget som helhet svarte at det siste året hadde gjort en feil – inkludert forglemmelser – som potensielt kunne påført en pasient skade. Halvparten av sykepleierne svarer at de har gjort en slik feil for mer enn ett år siden, og 15 prosent oppgir at de aldri har gjort dette. 

Halvparten av dem som minst ukentlig ofte kjenner på frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten, sier også at de selv har gjort en potensielt skadelige feil det siste året.

Les mer: NSF-leder Eli Gunhild By: – Svarene overrasker meg ikke

Hadde for mange arbeidsoppgaver

Sykepleierne ble videre bedt om å tenke tilbake på sist gang de gjorde en feil, inkludert forglemmelse, som potensielt kunne påført en pasient skade.

De fikk så en liste med elleve påstander, samt spørsmålet: «Var noen av disse faktorene til stede da?»

De fleste krysset av på at de hadde for mange arbeidsoppgaver. Deretter at det var for stort pasientbelegg på avdelingen i forhold til bemanningen.

Skyldfølelse, skam og rettslig ansvar

Sykepleierne fikk videre spørsmålet: «Tenk deg at du har gjort en feil som har skadet en pasient. Hva slags konsekvenser for deg selv er du mest redd for?»

Her kunne de med egne ord beskrive konsekvenser de er redde for dersom de hadde gjort en feil og skadet en pasient. Vel 1200 sykepleiere valgte å svare på dette spørsmålet.

Skyldfølelse etter å ha påført noen skade gjentas av mange av sykepleierne. Rettslig ansvar, miste jobben og det å miste autorisasjonen er konsekvenser sykepleierne i undersøkelsen frykter. 

Mange skriver at de er redde for ikke å klare å jobbe mer etter en slik tenkt hendelse og beskriver at de frykter å miste troen på egen vurderingsevne eller egen fagkunnskap.

Noen frykter for eget rykte, dårlig selvtillit, kjeft eller å bli uglesett. «Oppslag i TV med stemme», beskriver en av sykepleierne som den konsekvensen vedkommende er mest redd for dersom pasienten hadde blitt skadet ved en feil.

Flere svarer at de tenker mer på pasienten eller pårørende enn hva det vil ha å si for dem selv.

«I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt»

Dette skriver noen av sykepleierne om konsekvenser de frykter:

  • «Dersom min feil gir pasienten uopprettelige skader, så tror jeg at jeg blir så psykisk knekt at jeg ikke lenger greier å jobbe som sykepleier.»
     
  • «Det verste er å leve videre med visshet om at en har skadet noen. I forbindelse med anestesi kan jo feil bli fatalt.»
     
  • «Skammen over å være en som har gjort en alvorlig feil. Dårlig samvittighet for å ha påført skade.»
     
  • «Tanken på at dette er noens sønn, bror, venn eller kjæreste. Samtidig er jeg redd for min lisens.»
  • En annen skriver at vedkommende ikke er redd for konsekvenser for seg selv, men peker samtidig på den personlige ansvarsfølelsen:

    • «Er ikke redd for konsekvenser for meg. Jeg ville hatt store problemer med å leve med at jeg har skadet noen fordi jeg var stressa, hadde sovet lite mellom vakter eller fordi vi var for få på jobb. Ville aldri tilgitt meg selv for å ha skadet en pasient på jobb. Om jeg gjør en feil, så skal jeg straffes for det, for det skal ikke skje, og det er mitt ansvar å gi forsvarlig behandling/pleie i det jeg gjør. Om jeg hadde gjort en feil, så hadde jeg nok sluttet i jobben, jeg har ingen tiltro til at arbeidsgiver ville sagt «men det var kanskje fordi vedkommende hadde jobbet lange tunge skift, dårlig bemannet, uten mulighet til å spise, ha flere pauser».

    De som oftest frykter å gjøre feil som kan skade pasienten, oppgir å jobbe i somatiske sykehus, sykehjem og i hjemmesykepleie. De som oppgir at de jobber i helsestasjon og skolehelsetjeneste, eller med psykisk helsevern og rus, frykter sjeldnere å gjøre slike feil.

Hvor jobber du/Kjenner du ofte frykt

Svarene Hvor jobber du? koplet med spørsmålet med Kjenner du ofte frykt for å gjøre feil som kan skade pasienten i jobben din som sykepleier? N=1782

Snakker om feilene på jobben

Blir feil snakket om, og blir pasientene grundig opplyst om feil? Flertallet av sykepleierne mener det. Flertallet mener at de selv er flinkere til å snakke om egne feil enn det andre er.

Ta stilling til påstandene.

Ta stilling til disse påstandene. 1 er helt uenig i påstanden, mens 10 er helt enig. N=1438

Les mer: Direktør i Norsk pasientskadeerstatning: – Bra man forsøker å finne årsakene til feilene

Vurderer de å slutte i jobben?

Sykepleien har også bedt sykepleierne vurdere påstandene: 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, tynger meg psykisk» og 

«Tanken på at jeg kan gjøre feil som kan få alvorlige konsekvenser for pasienten får meg til å vurdere å slutte i jobben». 

På en skala fra 1 til 10, hvor 1 er aldri og 10 er ofte, lå gjennomsnittet for sykepleierne  3,6 på hvor enige de var i påstanden om at tanken  tynget dem psykisk

På påstanden om at tanken om at de kunne gjøre feil som kunne få alvorlige konsekvenser for pasienten, fikk dem til å vurdere å slutte i jobben, var gjennomsnittet  2,6 for sykepleierne på skalaen fra 0 til 10.

Om undersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 10 000 sykepleier fra et randomisert uttrekk av Norsk Sykepleierforbunds medlemsregister.

2008 personer har besvart undersøkelsen, 1410 av dem har besvart den fullstendig.

Undersøkelsen ble sendt ut på e-post. Det ble sendt ut to påminnelser. Det ble gitt informasjon om at undersøkelsen var helt anonym og at redaksjonen tar ansvar for at kommentarer eller fortellinger som blir gjengitt ikke skal kunne føres tilbake til aktørene.