Redd Barna reagerer på at Nestlé sponset helsesykepleierkongressen

Helsesykepleierne har akkurat hatt sin fire dager lange kongress i Bodø. I pausene kunne deltakerne vandre mellom ulike utstillere som hadde betalt for å ha stands på kongressen.

Tre av disse sponsorene var fra produsenter av morsmelkerstatning, Nestlé, Hipp og Nutricia. Av bilder som Redd Barna har mottatt, kommer det frem at Nestlé var til stede med produkter som Redd Barna mener kan være brudd med WHOs internasjonale retningslinjer for markedsføring.

– Jeg har ikke sett bilder fra de andre to produsentene sine stands, og kan derfor ikke uttale meg om dem, sier Lisa Brodshaug, seniorrådgiver hos Redd Barna.

– Tøyer strikken langt

– Ifølge artikkel 5.1 i WHOs retningslinjer skal det ikke reklameres for produkter som helt eller delvis kan erstatte morsmelk, for den generelle befolkningen. Det vi ser fra Bodø er å tøye strikken langt. Det er i beste fall etisk betenkelig og i verste fall brudd på WHOs internasjonale retningslinjer, sier Lisa Brodshaug.

Både WHOs retningslinjer og norsk regelverk åpner for reklame for morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger til helsepersonell, men da må det begrenses til vitenskapelige publikasjoner og kun inneholde opplysninger av vitenskapelig og faktisk karakter.

– Kan man ikke si at reklamen/informasjonen i Bodø gjør det?

– Dette ser vi er et punkt som selskapene ofte tolker veldig kreativt. Jeg mener vi ser eksempel på det på helsesykepleierkongressen, sier Brodshaug.

Reagerer på fire ting

Lisa Brodshaug ramser opp fire ting hun reagerer på i bildematerialet Redd Barna har fått tilsendt:

– Jeg ser blant annet en brosjyre hvor det står «Et faktablad produsert av Nestlé barnemat for distribusjon av helsepersonell». Jeg mener det ikke kan tolkes på noen annen måte enn av den skal videredistribueres av helsepersonell til de som trenger informasjon om amming, altså gravide og nybakte mødre. På prinsipielt grunnlag mener jeg at en slik publikasjon bør komme fra norske helsemyndigheter, ikke fra en kommersiell aktør som åpenbart har en egeninteresse, samme hvor mye de sier at de støtter amming.

– Vi merker oss at Nestlé var til stede med produktet NAN 1, ment for nyfødte. Dette er et produkt som omfattes av norsk lovgivning på området som sier at det ikke er lov å reklamere for morsmelkerstatningsprodukter ment for barn 0–12 måneder, sier Brodshaug.

– Vi ser bilder av babyer og mor/baby som kan være i strid med bestemmelsene som gjelder for presentasjon av produktet og omgivelsene det presenteres i.

– Vi vet ikke om de deler ut vareprøver, men vi ser poser/goodiebags avbildet ved Nestlé-standen. Om de inneholder vareprøver for morsmelkerstatningsprodukter, er det ulovlig, sier hun.

– Amming under press

Redd Barna har lenge dokumentert hvordan morsmelkerstatningsindustrien opererer i lavinntektsland. Aggressiv markedsføring der får alvorligere konsekvenser på grunn av for eksempel lavt utdanningsnivå, dårlige leseferdigheter og dårlig hygiene.

– I tillegg til de helsemessige utfordringene rundt flaskemating, har vi også nå i større grad begynt å se på problematikken rundt sponsing og tilstedeværelse på helsearenaer. Vi så nylig i Myanmar mange eksempler på at industrien står klare til å «kapre» nyutdannede ernæringsfysiologer for å bli ambassadører for deres produkter, sier Brodshaug.

Hun hevder de ser tendensen også i Norge.

– Amming er under press også her, og når jordmødre bruker ordet produktnavnet NAN om morsmelkerstatning, sier det noe om at merkevarebyggingen til Nestlé er svært vellykket. En studie av sponsing i helsefagmiljøet viser at dette er svært utbredt også i USA og Europa.

Etterlyser egne retningslinjer for morsmelkerstatningsselskaper

– Men det er jo ikke alle som kan amme. Bør ikke helsepersonell vite hvilke produkter som finnes på markedet, og som kanskje kan hjelpe disse?

– Jo, og det finnes gode muligheter for å få nøytral informasjon om dette. Nestlés stand har et sterkt preg av reklame, de kommer tett på helsearbeiderne som åpner opp for påvirkning. Det er godt mulig selskapene rent juridisk kan argumentere for å være innenfor regelverket. Vi mener likevel arrangøren bør stille seg spørsmålet om dette er etisk innafor, og om dette er en praksis de ønsker å ha i sin organisasjon, sier Brodshaug.

Hun vil oppfordre Sykepleierforbundet til eksplisitt å omtale og henvise til morsmelkerstatningsindustrien i forbundets  retningslinjer for samhandling med kommersielle aktører.

– De har sitt eget lovverk, både internasjonalt og nasjonalt, sier Brodshaug.

Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, kan ikke love Brodshaug det.

– Det er ikke noe vi har tatt stilling til nå, men vi må alltid vurdere om våre retningslinjer trenger revideringer hvis nye problemstillinger oppstår, sier hun.

Savner større bevissthet

Brodshaug i Redd Barna har akkurat kommet hjem fra Vietnam og Myanmar, hvor hun hevder at sponsing og markedsføring i helsemiljøet er svært utbredt.

– Paradoksalt nok har Norge en svakere lovgivning enn disse landene, men vi har likevel tenkt at det står bedre til her. Vi synes derfor det er oppsiktsvekkende å se at akkurat det samme skjer her hjemme, sier hun.

Brodshaug sikter til at helsesykepleierkongressen ble sponset av morsmelkerstatningsindustrien.

– Markedsføring av morsmelkerstatning reduserer amming. Vi vet så mye om helsegevinstene av amming at vi bør være forsiktig med å la produsentene få innpass på arenaer hvor det burde være nøytral informasjon framfor betalt reklame. Redd Barna etterlyser en større bevissthet hos helseaktører rundt spørsmål om kommersialisering på et så viktig område som barnehelse, sier hun.

– Reklame må ikke foreligge på helsestasjonen

Leder av Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av helsesykepleiere, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, er enig i noe av bekymringen som skisseres om ammefrekvens.

– Meg bekjent handler ikke dette om at mødre har fått informasjon om at morsmelkserstatning er like bra som amming fra helsepersonell. Tidlig utskriving fra sykehus og varierende tilbud om støtte de første dagene, er en mer sannsynlig årsak, sier hun.

Forskning som i 2014 ble publisert i Sykepleien, viser at norske kvinner opplever det som er stort nederlag hvis de må gi opp ammingen.

– Vi har klare faglige retningslinjer for hva som er helsemyndighetenes anbefaling om amming, og jeg forutsetter at helsesykepleiere følger disse. Informasjon til helsesykepleiere om morsmelkerstatning er noe annet enn befolkningsinformasjon om temaet. Vi har vært tydelige på at reklame for produkter fra bestemte firmaer ikke bør foreligge på helsestasjonen. Dette gjelder produkter av alle slag, understreker helsesykepleierlederen.

Trygg på at helsesykepleiere ikke fremmer morsmelkerstatning

Waldum-Grevbo føler seg trygg på at helsesykepleiere ikke bidrar til å fremme morsmelkerstatning som et likeverdig eller bedre alternativ enn amming.

– Men det er viktig å ha kjennskap til bruken av det for dem som av en eller annen grunn trenger dette til sine barn. Da kan dialog med de ulike produsentene være et nyttig supplement. Dialogen rundt på de ulike stands inneholder også kritiske spørsmål fra helsesykepleierne, sier hun.

Waldum-Grevbo legger til at prisen for standleie ligger åpent på nettsiden deres.

– En stor del av prisen går til hotellene som krever store summer for å benytte lokalene. Utover dette er overskuddet fra standleien avgjørende for at faggrupper skal kunne arrangere faglige arrangementer med en pris deltakerne kan betale, sier hun.

Landsgruppen av helsesykepleiere er NSFs største faggruppe med nær 4000 medlemmer. Årlig støtte til faggruppens drift fra NSF er 160 000 kroner.

– Dette beløpet dekker ikke engang vedtektsfestede oppgaver som gjennomføring av minst seks styremøter i året. Vi får inn ekstra kontingent fra våre medlemmer for å kunne lønne 1,6 stilling i faggruppen, opplyser helsesykepleierlederen.

Nestlé tilbakeviser kritikken

Axel Heiberg-Andersen, kommunikasjonssjef i Nestlé Norge, svarer slik på kritikken fra Redd Barna:

– Nestlé mener at morsmelk er det beste for barnet og følger derfor som et minimum WHO-koden som er implementert av nasjonale myndigheter, også i Norge. Alle Nestlé-ansatte får opplæring i WHO-koden, også de som jobber med sensitive produkter og møter helsepersonell. Konferansen i Bodø var kun for helsepersonell, og for å gjøre disse i best mulig stand til å gi gode råd til nybakte foreldre, har vi lov til å gi helsepersonellet informasjon om produktene våre.

Til de fire punktene Redd Barna reagerte på, sier Heiberg-Andersen dette:

– Brosjyren Redd Barna henviser til, inneholder kun informasjon om amming basert på Helsedirektoratets anbefalinger. Det er korrekt at vi hadde NAN 1 på standen – for å informere helsepersonellet til stede om bruken av dette produktet. Når det gjelder bildebruken på våre produkter, brosjyrer og annet materiale, er vi svært opptatt av at disse skal være innenfor gjeldende retningslinjer. Goodiebagene som ble delt ut, inneholdt ikke prøver på morsmelkerstatning. Barnehelse er et tema som er svært viktig for oss som selskap, og vi vil invitere Redd Barna til dialog på dette temaet.