Sykepleierstudenter vil presse Oljefondet

Mens Norge har fått fart på ammingen, går det motsatt vei i enkelte fattige land. 823 000 småbarn dør årlig fordi de ikke ammes, ifølge det medisinske tidsskriftet Lancet. Det er mange. Flere enn alle barn i Norge opp til 12 år. I tillegg er det anslått at 20 000 kvinner kunne unngått kreftdød ved å amme barna sine.

Norge tjener på salg av morsmelkerstatning

Det vi kanskje ikke tenker over til daglig, er at Norge tjener store penger på at mødre velger å kjøpe morsmelkerstatning fremfor å amme, gjennom Oljefondets investeringer i denne industrien. Det ønsker Redd Barna i Norge å gjøre noe med, og har laget en kampanje som pågår i disse dager.

Rapport fra Storbritannia

Kampanjen består av en norskprodusert dokumentarfilm og en underskriftskampanje som krever at Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, stiller krav til disse selskapene, og ber dem operere i tråd med internasjonalt anerkjente regler for markedsføring av morsmelkerstatning. Det vil si Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer som kom i 1981.

Noen land, som for eksempel India, har tatt disse retningslinjene inn i loven, mens andre land ikke har gjort det. Redd Barna i Storbritannia slapp i februar rapporten «Don’t push it», som dokumenterer hvordan selskaper som produserer og selger morsmelkerstatninger systematisk bryter WHO sine retningslinjer for markedsføring.

Bruker skittent vann og utstyr

– Morsmelkerstatning er flott for dem som av ulike grunner ikke kan ammes, men i noen land ser vi at mødre påvirkes av aggressiv markedsføring til å velge morsmelkerstatning selv om det ikke er nødvendig, sier Lisa Brodshaug som er seniorrådgiver i Redd Barna.

Dette fører til tap av liv, fordi mangel på amming svekker immunforsvaret og flaskemating med skittent vann og utstyr øker infeksjonsrisikoen. Barn som ikke ammes i fattige land, har fem ganger så høy risiko for å dø av diaré, og ni ganger så høy risiko for å dø av lungebetennelse som barn som ammes, hevder Redd Barna.

Det glemte temaet for vår tid

Redd Barna har funnet eksempler på markedsføring der selskapene hevder at pulveret gir bedre immunforsvar og IQ, private helseklinikker sponses for å anbefale produktene til gravide og nybakte mødre og for å dele ut gratisprøver. I butikkene lokkes det med premier som trehjulssykler og hoppeslott hvis man kjøper x antall av morsmelkerstatningene. Alt dette bryter med WHO-retningslinjene.

«Dette er det glemte temaet for vår tid, et problem de fleste trodde hadde forsvunnet med Nestlé-boikotten på 1970 og 1980-tallet», står det i den engelske rapporten.

Den norske dokumentarfilmen viser mye av det samme i Kambodsja. Landet hadde i 2010 en ammerate på 75 prosent, men den sank med 11 prosent på fire år etter dette.

– Helsepersonell smøres

I filmen sier helsepersonell at de samarbeider med selskapene og får massevis av produktprøver som de gravide og nybakte mødrene bare kan forsyne seg med.

– Dere sier også at helsepersonell smøres, uten å vise noen dokumentasjon på det i filmen. Hvor har dere det fra?

– Det er flere eksempler på det i rapporten fra Redd Barna som kom i februar. Der har de for eksempel intervjuet 140 helsepersonell på helseklinikker og sykehus i Chile. Av dem som hadde fått besøk av representanter for selskaper som selger morsmelkerstatning, rapporterte 59 prosent at de fikk reklamemateriell, 75 prosent fikk melkeprøver og 45 prosent fikk gaver, alt er brudd på WHO-reglene, sier Brodshaug.

Oljefondet nest størst i Nestlé

– Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen og tre ganger raskere enn den globale økonomien. Det har femdoblet seg på de siste 20 årene. Dette er derfor en lukrativ investering for det norske oljefondet, sier Brodshaug.

Redd Barna har gransket de seks største selskapene i morsmelkerstatnings-industrien og funnet brudd med WHOs retningslinjer for markedsføring hos alle: Nestlé, Abbott, KraftHeinz, Danone, RB (Mead Johnson) og Friesland Campina.  

Oljefondet har investert i alle, unntatt Friesland Campina.

– Oljefondet er den nest største investoren i Nestlé, etter Apple, sier Brodshaug.

Sykepleierstudenter på filmvisning

Nå håper Redd Barna på hjelp fra den norske befolkning, deriblant oppvakte sykepleierstudenter. I forrige uke inviterte de ulike grupper helsefagstudenter til filmvisning om temaet i Oslo.

– De har deler av dette på pensum og vet om betydningen av amming. Derfor kan de være med som engasjerte borgere og påvirke oljefondet, sier Brodshaug.

Sykepleien traff tre sykepleierstudenter på premièrevisningen av filmen. De går første året av sykepleierutdanningen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole.

Fikk «boikott Nestlé» inn med morsmelka

– Jeg er overrasket over at det fortsatt er et så stort problem. Jeg hadde ikke forventet at barna døde av å bruke det fordi de ikke hadde lært om sterilisering og sånn, sier Leona Wagner.

Ingvild Engmork og Silje Gaarder nikker.

– Vi hører lite om dette i mediene. Vi har aldri hørt om at Oljefondet var inne i dette, sier de.

– Hva kan dere gjøre med det, da?

– Vi kan informere våre venner. Siden vi er sykepleierstudenter hører de på oss når det gjelder helse, sier Wagner.

– Vi skal i hvert fall skrive under på kampanjen, sier alle tre.

– Jeg har fått «boikott Nestlé» inn med morsmelka fra sykepleiermammaen min, så jeg vil fortsette med det, sier Leona Wagner.

Det samme vil Engmork. Men Gaarder vil tenke seg om litt først.

– Jeg hørte først om dette i dag og kan ikke garantere at jeg aldri vil kjøpe noe fra disse selskapene, sier hun.

– Oljefondet er konstruktive og lydhøre

– Vi har en god dialog med Oljefondet allerede. De er konstruktive og lydhøre, sier Lisa Brodshaug.

Hun har tro på at situasjonen kan bedres, særlig siden Oljefondet har barns rettigheter som et av sine tre fokusområder.

– De kan ikke bare trykke på en knapp, og å trekke seg ut er heller ikke løsningen. Da vil selskapene bare fortsette sin uetiske praksis, sier Brodshaug.

Hun har mer tro på at Oljefondet må presses til å til å utøve et aktivt eierskap og derigjennom påvirke selskapene.

– De kan få til et bransjeinitiativ hvor morsmelkerstatningsselskapene setter seg rundt bordet og kommer frem til felles kjøreregler. Men da må selskapene anerkjenne retningslinjene til WHO.

Svar fra Oljefond og industri

Oljefondet har fått muligheter til å uttale seg i filmen, men valgte å gi et skriftlig svar.

Her er fire av selskapenes svar til den engelske rapporten.