Nå blir tittelen «helsesykepleier» oftere brukt enn «helsesøster»

Daniel Ims, seksjonssjef i Språkrådet
RASKT BYTTE: Seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet synes innføringen av den nye, kjønnsnøytrale yrkestittelen «helsesykepleier» har gått raskere enn forventet.

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt, sier Daniel Ims i Språkrådet.

Det tok et halvt år fra tittelen «helsesykepleier» ble offisielt innført, til den overtok som den dominerende benevnelsen i norske medier.

I sommer ble det nemlig for første gang registrert flere forekomster av ordet «helsesykepleier» enn av «helsesøster» hos medieovervåkingstjenesten Retriever.



Raskere enn forventet

– Vi trodde det ville gå raskt, men kanskje ikke raskt.

Det sier Daniel Ims, som er sjef for seksjonen for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet.

Han tror det er flere grunner til at innføringen av den nye tittelen har gått såpass hurtig.

– En viktig målgruppe for tittelen er barn og unge, som raskt tar nye ord i bruk.

Han mener det også bidrar at det er snakk om en formell yrkestittel. Det gjør at ordet inkluderes i offentlige dokumenter og partiprogram.

– Det hjelper nok også at viktige grupper, som Norsk Sykepleierforbund og politikere, ønsket endringen.

Foreslått i 2009

Tittelen «helsesykepleier» dukket faktisk opp så tidlig som i 2009. Dette var nemlig et av drøyt 40 forslag som kom inn da Sykepleien ba sine lesere om å komme med kjønnsnøytrale titler for yrkene «jordmor» og «helsesøster».

I 2015 vedtok Norsk Sykepleierforbund å jobbe for kjønnsnøytrale titler. I slutten av mai 2018 vedtok det som den gangen het Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund å anbefale «helsesykepleier» som ny kjønnsnøytral yrkestittel på sine medlemmer.

Ved nyttår 2019 ble altså den nye tittelen offisielt innført.

Gikk forbi i sommer

I mai 2018 registrerte medieovervåkingstjenesten Retriever den nye tittelen i 13 artikler, mens den gamle dukket opp hele 611 ganger. Det vil si at «helsesøster» den gang ble brukt i drøyt 98 prosent av omtalene av yrkesgruppen, sammenliknet med 2 prosent for «helsesykepleier».

Juli i år passerte derimot den nye tittelen den gamle i bruk, i alle fall i avisspaltene. Da ble det registrert 308 artikler med «helsesykepleier», sammenliknet med 229 med «helsesøster».



Fornøyd faggruppe

– Vi er enige med Språkrådet her: Dette har gått raskere enn vi ventet.

Det sier Kristin Sofie Waldum-Grevbo, som er leder i Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

Hun sier seg veldig fornøyd med gjennomslaget den nye tittelen har fått og tror mye medieomtale og en viss debatt om tittelen har bidratt.

– Det ble dermed ikke så mye behov for informasjon fra sentralt hold som det ellers kunne vært. Vi hadde likevel en kampanje der vi brukte våre informasjonskanaler og samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet for å få informasjonen ut til alle kommuner. 

– Hender det at du selv forsnakker deg og sier «helsesøster» i dag?

– Nei, det tror jeg ikke. Det ordet bruker jeg eventuelt bare når jeg snakker om yrket i historisk sammenheng.

Les også:

Ni mannlige helsesykepleiere i farta

Portrett av helsesykepleierstudent ved Oslomed, Anders Jungersen Andresen
STUDENT: Anders Jungersen Andresen studerer for tiden til helsesykepleier ved Oslomet. Drømmen er å jobbe med ungdom.

Etter navnebyttet fra helsesøster til helsesykepleier har langt flere menn søkt seg til studiet. Nåløyet er trangt, men totalt er det ni som har fått studieplass i år.

Da Sykepleien i fjor foretok en kartlegging, fant vi totalt 11 mannlige helsesøstre, som tittelen lød den gangen, i arbeid ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten her i landet.

Siden har et par flere kommet til, og i år har ytterligere ni fått plass ved linjer som kvalifiserer til jobb som helsesykepleier.

Totalt ligger det med andre ord an til at antallet menn i yrket dobles innen relativt kort tid.

Fem i Oslo

Ved høstens Samordna opptak har fire menn fått tilbud om

Les også: