– Vi er ikke lenger legens håndlangere

Klipp, klipp. Brekk, brekk. Sykepleier Birgit Frivoll vrenger av gipsen på beinet til Mona Legernes. En blålig fot og tre sydde sår kommer til syne. Det er en uke siden hun ble operert for ankelbrudd. Forleden kjente hun at det ble klissete inni gipsen, og det begynte å svi. Derfor fant hun veien hit til frakturklinikken. Og ganske riktig, undersiden av hælen er dekket av rødsvart blod.

– Sårene ser helt fine ut. Og det blør ikke lenger, konstaterer sykepleier Frivoll.

Hun renser, sjekker sirkulasjonen og gjør klar ny gips.

Se hvordan sykepleier Birgit Frivoll gipser:

Ny bruddklinikk

Den sykepleierdrevne bruddklinikken startet opp sist høst på akuttmottaket på Drammen sykehus. Den er åpen 24 timer i døgnet. Frivoll er en av ti sykepleiere som behandler brudd. Flere er på vei.

Det er flere sykepleiere på akuttmottaket som gjør legeoppgaver: På observasjonsposten setter sykepleierne lokal anestesi på hoftebruddpasienter. Før var det anestesilegene som gjorde det. Les om dem her.

Sklei på en issvull

Mona Legernes er klar for ny gips. Det var da hun sto på miniski at hun sklei på en issvull. Skien forsvant så altfor langt til høyre, og foten sto plutselig ut i en rar vinkel. Ankelbruddet krevde operasjon.

Å bli behandlet av sykepleiere har Legernes ingenting imot:

– De er kjempeflinke og tar godt vare på oss, sier hun.

Inspirasjonen kom fra Skottland, forteller Birgit Frivoll, som er klar med den fuktige kalkgipsen:

– Vi reiste til Glasgow for å se på frakturklinikken der, drevet av sykepleiere. Vi så hvor effektivt det var.

Les om hvordan akuttmottaket fikk legene med seg

Kvalitetssjekk hos overlegen

Et viktig mål var å få ned ventetiden for pasientene. I september satte sykepleierne i gang etter å ha lært seg både å tolke røntgenbilder og gipse. Nå kommer pasientene rett på bruddklinikken via fastlege eller legevakt.

– Kommer de uten henvisning, rekvirerer vi røntgenbilder. Om vi finner brudd, setter vi i gang behandling, som gipsing og avlastning med fatle eller krykker, sier Frivoll.

Alt de gjør med pasienten noterer de i en god, gammeldags skrivebok. Dagen etter tar de med seg boken til morgenmøtet med overlegen i ortopedi. Der blir hver pasient diskutert: Vurderte de rett dagen før? Slik kvalitetssikres behandlingen.

– Blir det ofte feil?

– Det er det det ikke gjør. Overlegen er så fornøyd, sier Frivoll.

Føles gipsen for stram eller smertene for sterke, kan pasientene ringe dem på en egen vakttelefon – hele døgnet.

Bein og knokler

Typiske brudd sykepleierne behandler er i kragebein, albue og skulder.

– Og greenstick-fraktur på barn.

– ?

– Det er som å prøve å knekke en kvist full av sevje. Den knekker ikke tvert, slik en tørr gjør, forklarer Frivoll.

Det er mye som kan brekke i en kropp: Håndledd og tær. Overarmer, underarmer. Skinnebein, håndrotsknokler og fingerknokler. Fingre skades, men det er ikke alltid brudd. Droppfinger, for eksempel, vil si at første leddet henger.

– Det stabiliserer vi.

Spesialiserer seg på håndledd

– Hva behandler dere ikke?

– Luksasjon. Skuldre, albuer eller knær som er ute av ledd. De pasientene er ikke her. Og hvis håndleddet er feilstilt etter et brudd, må det dras på plass. Det tar turnuslegen – foreløpig.

Fraktursykepleierne spesialiserer seg på hver sine felt.

– Jeg har håndledd, opplyser Frivoll.

Trykker på neglesengene

Anamnese og detaljer om hvordan skaden skjedde er viktig for behandlingen. I tillegg til å tolke røntgenbildene, vurderer de også skaden klinisk. 

– Vi ser på sensibilitet, stabilitet og sirkulasjon. Sjekker om begge hendene er like varme.

Frivoll viser hvordan hun trykker på negle­sengene for å sjekke kapillærfylningene. Når hun presser på fingerneglen, tømmes de små blod­årene for blod, og huden under neglen blir hvit. Det bør ta maks to sekunder for kapillærene­ å fylles. Tar det lengre tid før huden får normal ­farge, indikerer det dårlig blodsirkulasjon.

Trenger mengdetrening

Er beinet hovent? Det påvirker i så fall stabiliteten i leddet og kan øke faren for senskader.

– Det er ikke gjort over natta å lære dette her. Vi trenger mengdetrening.

Pasienten reiser seg med nygipset fot.

– Bare ring hvis det er noe, sier Frivoll til avskjed.

Ny gipstype er på trappene

Siste nytt i gipsing er at kalk skal erstattes av trematerialet «woodcast». Det mykner når det varmes og kan formes som man vil. Den nye gipsen er giftfri og støver ikke.

– Vi slipper å bruke hansker, og materialet kan brukes på nytt. Se hvor denne kalken støver! Vi må ha rundvask flere ganger i året, forteller Birgit Frivoll.

– Er det krevende å følge med?

– Noen trenger mer tid enn andre. Vi har stort ansvar. Du er nødt til å tørre å stå i det og presse deg sjøl, ta avgjørelser du kanskje ikke er trygg på. Men vi er ikke håndlangere lenger. Vi jobber selvstendig, rett og slett.

Det kommer stadig nye turnusleger til mottaket.

– Fordi vi har bistått så lenge med gipsing, er vi en god læringskilde for turnuslegene, sier Birgit Frivoll.

Les også:

Sykepleier setter anestesi for raskere smertelindring

Fikk endelig en sykepleiervennlig sjef

Lærer akuttsykepleie "the American way"