Mannlige sykepleiere tjener mer enn kvinnelige sykepleiere

PRIORITERINGER: Én av årsakene til lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige sykepleiere kan ifølge professor Bente Abrahamsen være ulike prioriteringer av inntekt og arbeidstid. 

Mannlige sykepleiere tjener 24 240 kroner mer i året enn kvinnelige sykepleiere, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig viser tall fra SSB at mannlige spesialsykepleiere tjente 39 960 kroner mer enn kvinnelige spesialsykepleiere i 2017. 

Ulike preferanser kan være én av årsakene til lønnsforskjellene mellom kvinnelige og mannlige sykepleiere, tror professor Bente Abrahamsen på Senter for profesjonsstudier ved Oslomet.

Hun forteller at lønnsforskjellene kan skyldes ulike prioriteringer av inntekt og arbeidstid. Menn prioriterer i større grad høy lønn, mens kvinner oftere prioriterer muligheter for deltidsarbeid.

– Kvinner og menn tar ulike valg basert på ulike preferanser som påvirker inntekt. I sykepleieryrket, hvor inntekt er såpass bestemt ut ifra hvor mye du jobber og hvilke vakter du tar, så kan forskjellene være knyttet til dette, sier Abrahamsen.

Professoren mener det er flere mulige forklaringer bak forskjellene, deriblant arbeidstid, stillingsnivå, ansvar og ansiennitet.

– For å forklare inntektsforskjellene trengs en grundig analyse av tallmaterialet. Det er ikke vanskelig å komme med mulige forklaringer, men det trengs en analyse for ikke å gjette seg frem, sier Abrahamsen. 

Høyere månedslønn for deltidsansatte

I lønnsstatistikken til SSB for deltidsarbeid blir timelønnen ganget opp ut ifra stillingsprosenten. På den måten ser man hva lønnen ville vært i en heltidsstilling. Ifølge disse tallene fra SSB, får deltidsansatte en høyere månedslønn enn heltidsansatte i statistikken.

Ifølge SSB blir tallene for deltidsansatte påvirket av arbeidsoppgavene og tidspunktet for vaktene. Vakter i helger og på helligdager gir høyere timebetalt enn vanlige vakter på dagtid.

Ifølge Abrahamsen gir sykepleieryrket mulighet til fleksibilitet gjennom deltidsarbeid. Det at deltidsansatte har høyere månedslønn enn heltidsansatte, kan skyldes at deltidsansatte tar mange ekstravakter:

– Yrket gir gode muligheter til å hente inn ekstra inntekt gjennom å jobbe netter, helger og helligdager. Men samtidig gir det en usikkerhet på hvor stor inntekten blir hver måned, sier hun.

Kvinner mindre interessert i deltid enn tidligere

Hun forteller at blant sykepleiere jobber menn mindre deltid enn kvinnene. Men sammenliknet med andre sektorer, jobber mannlige sykepleiere mer deltid enn andre menn.

I tillegg er det mer vanlig at eldre kvinner jobber mer deltid enn yngre kvinner, ifølge Abrahamsen.

– Yngre, kvinnelige sykepleiere er mindre interessert i å jobbe deltid. Forutsetningene og normene for kvinners yrkesaktivitet har endret seg. Det er mye som tyder på at deltidskulturen i sykepleieryrket er svekket, sier hun.

Hun forteller at kvinnelige sykepleiere jobber mer deltid enn kvinner i andre yrker med like høy utdanning, men at omfanget av deltid altså er mindre i dag enn for et par tiår siden.

Lavere lønnsforskjell enn i andre sektorer

Ifølge SSBs gjennomsnittstall på kjønnsforskjellene i arbeidslivet, tjener kvinner 87 prosent av hva menn tjener. Forskjellen forklarer SSB blant annet ved at kvinner samler seg i lavtlønte yrker, men det er også flere faktorer som spiller inn.

Lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige sykepleiere er mindre enn det nasjonale gjennomsnittet for lønnsforskjellene mellom kjønnene. Blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning viser SSBs tall fra 2016 at for sykepleiere og spesialsykepleiere tjener kvinnelige ansatte 95 prosent av lønna til mannlig ansatte. 

– Mennene starter ikke på toppen

Kjersti Misje Østbakken er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun peker på flere ting som spiller inn på lønnsforskjellen mellom mannlige og kvinnelige arbeidstakere.

– Hva slags type stilling de har, har stor betydning. Generelt i arbeidslivet jobber menn ofte i stillinger som betaler bedre, sier hun.

Toppledelsen i Norge er svært mannsdominert:

– Mennene starter ikke på toppen, men tradisjonelt sett har menn hatt større mulighet til å prioritere karriere. Kjønnsrollene og arbeidsfordelingen i familien legger bedre til rette for karrieremuligheter for menn enn for kvinner, sier Østbakken.

De generelle lønnsforskjellene mellom kjønnene øker med alderen og stabiliserer seg når arbeidstakerne er rundt 40 år, ifølge Østbakken.

– Det kan handle om familiedannelse, hvor menn konsentrerer seg om arbeidet mens kvinner er litt mer hjemme i denne perioden, sier hun.

Større forskjeller i høyere stillinger

Ifølge Østbakken er det større forskjeller i høyt lønnede stillinger.

– De 20 prosent best betalte kvinnene i arbeidsmarkedet får betalt 20 prosent mindre enn de beste betalte mennene. I lavere lønnede yrker er forskjellene mindre, sier hun.

Hun forteller at gjennom studier ser man en lønnsforskjell mellom kvinner og menn på 12 prosent. Østbakken understreker at det er viktig å ta hensyn til de forskjellige sektorene i arbeidsmarkedet og se på hva man faktisk sammenlikner.

– Når vi tar hensyn til forskjellene i arbeidsmarkedet og sammenlikner forholdsvis like kvinner og menn, med lik alder, yrke og stilling, så ser vi at forskjellen er på 6,5 prosent, sier hun.

Forskjellen på 6,5 prosent finnes det lite informasjon om, ifølge Østbakken.

– Det er noe som er vanskelig å få grep om, og det kan ikke forklares av tradisjonelle økonomiske forklaringsvariabler som utdanning eller yrke. Mulige årsaker kan være ulike muligheter i arbeidslivet, ulike valg og personlige egenskaper, sier hun.

Sammenlikningen mellom sykepleier og ingeniør

I flere sammenhenger hvor likelønn nevnes, brukes en sammenlikning mellom sykepleiere og ingeniører. Det blir gjort for å vise lønnsforskjell mellom et kvinnedominert yrke og et mannsdominert yrke med like lang utdanning for å tilegne seg kompetanse.

Østbakken mener det er vanskelig å drive med en direkte sammenlikning her.

– Sykepleier og ingeniører jobber i ulike typer arbeidsmarkeder. Sykepleierne er stort sett i offentlig sektor og ingeniører stort sett i privat sektor, sier hun.

Hun påpeker at i privat sektor er lønnsfastsettelsene mindre regulert enn i offentlig sektor. Dette gir større mulighet for at tilbud og etterspørsel kan påvirke lønnsdannelsen. For eksempel ved å bruke lønn som et virkemiddel når det skal ansettes ettertraktet arbeidskraft.

Det er også er forskjell i markedsverdi mellom sektorene, og det kan påvirke lønnsdannelsen.

– Selv om arbeidet til sykepleiere har en stor samfunnsmessig verdi, er det vanskeligere å sette en markedsverdi på produktet som skapes der, enn for ingeniører i privat sektor hvor produkter kan ha stor markedsverdi, sier hun.