Ville ikke jobbet langvakter selv

– Jeg ville likevel ikke ha gjort det selv, sier Elisabeth Goffeng, og sikter til å jobbe langvakter over lengre tid.

Foruten å være PhD-stipendiat ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), har hun tre års erfaring som sykepleier i barne- og ungdomspsykiatrien samt over 30 år som kabinansatt i SAS.

– Slitasje over lengre tid

– Hvorfor ville du ikke det?

– Jeg tror ikke det er fornuftig for meg. Det innebærer en stor slitasje over lengre tid, og fra før vet vi at når noen jobber over 8 timer, øker risikoen for å gjøre feil.

Langvakter på 14 timer medfører også kortere hviletid. 10 timers hvile mellom vaktene er kortere enn arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Grensen på 11 timer er satt for å sikre tilstrekkelig hvile mellom vaktene. Kortere hviletider kan lett føre til søvnunderskudd, opplyser Goffeng.

Vaktene på Vea

Men ingen av disse negative effektene klarte Goffeng og kolleger å vise da de studerte langvaktenes effekt på helsepersonellet på Vea sykehjem på Karmøy.

Der jobber de nemlig langvakter, som Sykepleien skrev om i 2014.

Hver vakt er mellom 13 og 14 timer, tre dager på, en uke fri, fire dager på og en uke fri. På stammespråket kalles det «langvakter i komprimert turnus». Alle stillingene er rundt 93 prosent. I løpet av en vakt har de pause først 30 minutter, så 15 minutter og til slutt en time hvor de kan hvile på et uforstyrret rom eller forlate området.

Målte hjerterytmen

STAMI-forskerne ønsket å se nærmere på om langvakter medførte endringer i kognitiv funksjon og hjerteratevariabilitet (HRV), og målte dette på 44 helsearbeidere som jobber på Vea sykehjem. De ble målt under arbeid, i fritiden og under søvn. I tillegg fylte de ut loggbøker i løpet av arbeidsdagen og et spørreskjema.

På grunn av forstyrrelser på målingene, ble det kun 24 personer de kunne bruke dataene fra. Studien ble publisert i Industrial Health 21. oktober i 2017.

Mest stresset første dag

Goffeng og kollegene fant ikke så tydelige utslag som man kanskje skulle forvente. De fant for eksempel ingen effekt på de kognitive testene som ville innebære økt skaderisiko, og helsearbeiderne ble ikke mer stresset i løpet av de fire dagene de deltok. Resultatene tydet også på at de fikk dekket sitt søvnbehov.

– HRV-målingene viste at de var rimelig godt restituert i løpet av natta. Det rapporterte de selv også, da de skårte seg selv på en fatigue-skala.

Forskerne fant derimot at helsepersonellet hadde signifikant høyere kardiovaskulært stress første dag på jobb sammenliknet med de påfølgende fire dagene.

– Og det var mest utslag de første timene på jobb, sier Goffeng.

Ingen overlapp

– Hva tenker du er årsaken til det?

– Sannsynligvis spiller flere forhold inn. Bare det å være i en situasjon der man undersøkes, kan oppleves stressende. Ellers kan det skyldes at de ikke hadde noe vaktskifte med overlapp, det vil si at det var ingen som hadde vært på jobb dagen før, som nå var til stede. Derfor måtte de lese seg nøye opp på hver pasient når de kom på jobb.

– I tillegg måtte de legge opp medisiner for fire dager fremover på denne første vakten. Vea har også et høyt gjennomtrekk av pasienter, noe som kan ha bidratt til stresset første dagen, fordi det da kanskje er flere ukjente pasienter.

God sykepleierdekning

– Hvorfor fant dere ikke økt skaderisiko eller dårligere søvn og kognitiv funksjon, som andre studier har vist?

– Vea skiller seg ut fra mange andre sykehjem ved at de er godt bemannet med god sykepleierdekning, få og relativt friske, oppegående pasienter og ingen ufaglærte. Vea hadde også en lege i fulltidsstilling mens studien pågikk.

Dessuten har de fleste ansatte bare ti minutters reisevei, noe Goffeng mener bidrar til å redusere belastningen.

Usikkert på lang sikt

– Kan du anbefale eller fraråde langvakter etter denne studien?

– Ut fra vår studie alene eller enkeltstudier generelt, kan vi verken anbefale eller fraråde langvakter. Denne studien bidrar sammen med flere, til å øke kunnskapen vår på feltet. Vea er et flaggskip blant sykehjem, med alle tenkelige hjelpemidler. Nytt og godt organisert med god stemning blant de ansatte. Et godt arbeidsmiljø kan i seg selv være helsefremmende.

Oppfølgingsstudie

Etter STAMI-studien, har Vea sykehjem gjort en endring i vaktplanen. Nå har de overlapp mellom teamene, slik at minst én person fra forrige vakt er på den første langvakten.

I april i år ble det derfor gjort en oppfølgingsstudie, for å se om dette har hatt noen innvirkning på stresset den første dagen. Goffeng og kolleger målte derfor HRV på nytt på 13 ansatte, sju av dem var med på den opprinnelige studien. De resterende 17 hadde enten sluttet eller gått tilbake til normalturnus.

Resultatene herfra forventes klare til høsten.