Vanskeligere å få norsk autorisasjon for våre nordiske naboer

Frem til nå har den nordiske overenskomsten gjort det enkelt for nordiske sykepleiere å få autorisasjon i alle landene. Revideringen som nå er gjort, betyr at nordiske sykepleiere som søker norsk autorisasjon, vil få utdanningen sin vurdert etter EØS-regelverket.

– De nordiske landene ble enige om at det var behov for endringer, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Anne Farseth.

– Hvorfor det?

– Det må du nesten spørre Helsedepartementet om. Det er et politisk spørsmål, sier hun.

I en e-post svarer Helsedepartementet følgende:

- I 2005 kom EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Direktivet regulerer mye av det samme som Arjeplog-avtalen, inkludert godkjenning av helsepersonell. Direktivet inneholder også en felles europeisk varslingsmekanisme for helsepersonell. Det betyr at direktivet nå overlapper Arjeplog-avtalens virkeområde. De nordiske landene har opplevd det som utfordrende å ha to overlappende regelverk på dette området. Det er bakgrunnen for at regelverket nå har blitt forenklet.

Nytt EØS-direktiv

– Når trer de nye reglene i kraft?

– Det skjer først når avtalen er ratifisert i alle de nordiske landene, sier Farseth.

– Hvor lang tid tar det?

– Det kan jeg ikke svare på, men det tar nok ikke altfor lang tid.

Farseth sier at inntil den nye avtalen trer i kraft, vil nordiske sykepleiere som søker norsk autorisasjon, bli behandlet etter den nordiske overenskomsten.

Konsekvenser

Ifølge Helsedirektoratet vil endringene i hovedsak gi konsekvenser for tre grupper:

1. De som har tatt utdanning for lenge siden, men søker norsk autorisasjon nå.
2. De som har autorisasjon fra et annet nordisk land, men som har tatt utdanningen i et land utenfor EU/EØS.
3. De som trenger turnustjeneste for å få autorisasjon, det vil si fysioterapeuter og kiropraktikere.

Sykepleiere som har autorisasjon fra et annet nordisk land, men tok utdanningen før landet fikk EU-medlemskap eller EØS-samarbeidsavtale, vil ikke lenger få automatisk autorisasjon.

– Eldre utdanninger fra EU/EØS vil bli vurdert etter regelverkets generelle system. I noen tilfeller kan det bety at søkerne først må gjennomføre en praksisperiode, sier Farseth og legger til:

– Tidligere har denne gruppen hatt rett til norsk autorisasjon uten veiledet praksis, sier hun.

Utdanning utenfor EU/EØS

De som søker norsk autorisasjon med godkjenning fra et annet nordisk land, men som har tatt sykepleierutdanningen i et land utenfor EU/EØS, vil ikke lenger bli direkte godkjent i Norge.

– Denne gruppen må enten ha jobbet i det nordiske landet de har autorisasjon i i tre år før de kan bli vurdert etter EØS-reglene. Har de ikke det, må de søke om autorisasjon i Norge på bakgrunn av utdanningen de har fra landet utenfor EU/EØS.

Farseth legger til at utdanningen da må innfri EUs minstekrav, eller de må ha en utdanning som er jevngod eller har mindre mangler sammenliknet med den norske sykepleierutdanningen.

– Søker de på bakgrunn av utdanning fra et tredjeland, må de igjennom kvalifiseringstiltak og norskprøve før de kan få norsk autorisasjon, sier Farseth. 

Grønland og Færøyene med på lasset

Nordisk overenskomst vil også, etter at de nye reglene trer i kraft, gjelde for Grønland og Færøyene

– Vi vil i tillegg sikre utveksling av informasjon og opplysninger fra tilsyn mellom Færøyene, Grønland og de andre nordiske landene. Det fortsetter vi med for at tilsynsreaksjoner i konkrete saker, og informasjon som er viktig for pasientsikkerheten, blir kjent for alle de nordiske landene. Også for Færøyene og Grønland, selv om de ikke er medlemmer av EU eller partner i EØS-avtalen, sier Farseth.