Bortkastet utdanning

I 2011 dro Ingvild Hilling Elsbak til Australia for å studere sykepleie. Hun kom inn på sykepleierutdanningen i Trondheim, men å ha tilbrakt et år i Australia, fristet det å reise tilbake til Australia for å ta utdanningen der.

- Du hører politikere si at det er viktig å reise ut. Jeg trodde en sykepleierutdanning i utlandet først og fremst ville være et pluss, sier Elsbakk.

Tok sjansen

For å sikre seg at dette var en god idé, kontaktet hun Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Nokut og Killroy.

- SAK sa riktignok at de ikke kunne gi noen forhåndsgodkjenning, men jeg ble på ingen måte advart om at det kunne by på store problemer å få norsk godkjenning, sier hun.

Lånekeassen godkjenner den australske sykepleierutdanningen som bachelorgrad, så studielån var ikke noe problem.

- ANSA sa jeg måtte forberede meg på å ta nasjonale fag og noe ekstra praksis for å få norsk godkjenning. Den australske sykepleierutdanningen har noe mer teori enn den norske, forklarer Elsbak.

Hun hadde også fått med seg at Helsedirektoratet i 2009 ønsket å lage et studieløp for sykepleierstudenter som har tatt utdanning i land utenfor EØS.

- Oppdraget ble gitt Helsedirektoratet i januar 2009, og den nye ordningen skulle etter planen tre i kraft fra 2011, sier hun.

Elsbak anså det derfor som rimelig sikkert at hun ville få norsk autorisasjon etter å ha tatt nasjonale fag og nødvendig praksis.

Tilbake til Norge

Elsbak avsluttet sin sykepleierutdanning i Australia nå i år med toppkarrakterer, og har fått sin australske sykepleierautorisasjon.

- Jeg søkte SAK om norsk autorisasjon og forventet å få krav om at jeg måtte ta ekstra praksis og nasjonale fag. I stedenfor fikk jeg beskjed om at jeg må ta hele sykepleierutdanningen på nytt.

- Hva er begrunnelsen?

- SAK sier jeg ikke oppfyller kravene i EU direktivet. Det er jeg uenig i, og jeg har dokumentasjon som beviser det, sier hun.

Ifølge Elsbak sammenligner og setter SAK likehetstegn mellom forelesningstimer og total studiebelastning.

- Ingen norske sykepleierutdanninger har 2300 forelesningstimer. Da kan ikke SAK kreve at jeg må ha 2300 timer med kun forelesninger fra Australia for å få godkjenning i Norge. Jeg ville jo ikke oppnådd dette med en norsk skole heller, sier hun.

Ifølge Elsbak er også EU direktivet tydelig på at med de 2300 timene teoretisk undervisning regnes full studiebelastning.

- Mitt antall timer full studiebelastning med teoretisk undervisning er høyere enn kravet til EU direktivet, det er praksis-timer jeg har for lite av. SAK svarer ikke på hvorfor de sammenligner to forskjellige slags timer. Det mener jeg er brudd på forvaltningsloven. Jeg har fått svar på klagen min, det er bare det at de ikke svarer på flere konkrete punkter i klagen.

Harmonisert

Elsbak sier at det ikke virker som om saksbehandleren har gått inn i dokumentene og sammenlignet dem med innholdet i det norske pensumet. Et annet problem slik Elsbak ser det, er forskjellsbehandlingen.

- Sykepleierutdanningen i Australia er harmonisert, eller standardisert. Når SAK sier at de har fått seks søknader fra studenter som har tatt sykepleierutdanning i Australia, gitt autorisasjon til to og avslag til fire, da lurer jeg på hva det er de to godkjente har gjort som ikke jeg har gjort, sier Elsbak.

Direktør i SAK, Anne Herseth Barlo, sier til Sykepleien at de ikke kan gå inn i enkeltsaker.

- På generelt grunnlag kan vi si at alle søknader blir individuelt vurdert opp mot norsk utdanning, time for time og fag for fag. Vi opplever at studenter med tilsynelatende "lik" utdanning fra samme lærested i land utenfor EU/EØS kan komme ut forskjellig, da fagene man har valgt innenfor utdanningen kan variere, sier Barlo.

Elsbak synes også det er rart at norske sykepleierstudenter kan utveksle til australske universiteter uten at det er et problem med å få dette semesteret godkjent i Norge.

Den nyutdannede sykepleieren har ikke tenkt å gi seg.

-Jeg har studert hardt, fått gode karakterer og er mer enn villig til å bli testet på hva jeg kan. Det jeg mangler av kunnskaper er jeg innstilt på å ta i tillegg, sier hun.

Individuell behandling 

Det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer hva som skal sammenlignes i utenlandske utdanninger for å få norsk autorisasjon. 

- SAK kan ikke gi studenter som tar utdanning utenfor EU/EØS noen forhåndsgodkjenning om autorisasjon. SAKs utgangspunkt vil alltid være norsk utdanning og rammeplan som fastsettes av utdanningsmyndighetene. Når disse endrer seg, så vil våre forutsetninger også bli endret, sier  direktør i SAK, Anne Herseth Barlo.

Hun sier at SAK vurderer den enkeltes gjennomførte utdanning, innholdet og dybde i utdanningen, samt dokumentasjonen som legges ved søknad.

(tabellen under virker ikke dersom du bruker explorer som nettleser. Chrome anbefales)

Utdanningene endrer seg

- Det er svært mange universiteter og utdanningsinstitusjoner i de ulike land. Landenes fagplaner og studieplaner endrer seg fortløpende. Det varierer også hva slags, og hvor mye praksis hver søker har, sier Barlo.

I tillegg endrer også norske forhold seg jevnlig.

- Derfor gjøres en endelig og individuell vurdering av hver søknad i SAK når studiet er gjennomført og søknaden mottas hos oss, sier hun.

Ingen garanti

- Dersom det er riktig at SAK sier at Ingvild Hilling Elsbak må ta hele sykepleierutdanningen på nytt i Norge. Hvilke argumenter kan ligge til grunn for en slik avgjørelse?

- SAK gjør individuelle vurderinger av hver enkelt søker, og sammenligner fag for fag og time for time med norsk utdanning. Det er graden av avvik fra utenlandsk til norsk utdanning som avgjør hvor mange kvalifiseringstiltak man må igjennom for eventuelt å få norsk autorisasjon, sier hun.

Barlo legger til at søkerne må henvende seg til et av de norske lærestedene som tilbyr sykepleierutdanning i Norge for å få spesifisert hva de eventuelt kan få fritak for av fag.

- Hvis man må ta hele utdanningen på nytt kan det være fordi den gjennomførte utenlandske utdanningen er svært langt fra tilsvarende norsk utdanning. Det er også en utfordring at høgskolene ikke tilbyr enkeltfag, sier Barlo.

Tips fra SAK

- Hva er SAKs råd til studenter som vil reise ut for å ta utdanning?

- Vi har i et samarbeid med NOKUT, Lånekassen og ANSA laget en informasjonsside på våre nettsider som kommer med råd og tips til studenter som ønsker å studere i utlandet. Hovedelementene er:

• Sammenligne rammeplan/fagplan/studieplan for det norske studiet opp mot tilsvarende for ditt studiested slik at den utenlandske utdanningen ikke avviker for mye fra den norske utdanningen.
• Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har samme akademiske nivå som i Norge (eksempelvis Bachelor- eller Mastergrad).
• Vær oppmerksom på at den utenlandske utdanningen har minst samme lengde som den norske utdanningen.
• Vær oppmerksom på at det ikke er et stort innslag av allmennfag, eller fag som ikke er spesielt rettet mot den aktuelle profesjonen i den utenlandske utdanningen.

- Norske utdanningsinstitusjoner som tilbyr tilsvarende utdanning kan hjelpe deg med å vurdere utenlandsk fagplan eller studieplan, sier Barlo.

- Vil du anbefale studenter som vil til utlandet om å holde seg innenfor EØS området?

- Det er ikke vår oppgave å hverken råde eller fraråde noen å ta en spesiell utdanning, sier Barlo.

Dersom du har tenkt å studere i utlandet, kan det være nyttig å lese informasjonen som gis på ANSA og SAK sine hjemmesider.