Over 90 prosent av pasientklagene blir avvist

Nyheter
Advokat Janne Larsen
FOR FÅ FÅR MEDHOLD: – Etter mitt skjønn burde en langt høyere prosent av sakene som får avslag i Pasientklagenemnda, fått medhold, sier spesialist på pasientskadesaker, Janne Larsen.

Å vinne frem med en pasientklagesak er som å spille lotto – de aller fleste taper.

Alle pasienter som har fått skader eller plager etter behandling i helsevesenet, kan søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Pasientskadenemnda

Pasienter som får avslag på sitt erstatningskrav hos NPE, kan klage til Pasientskadenemnda. Tanken er at nemnda skal behandle saken på nytt og vurdere om vedtaket NPE har gjort, er korrekt. I fjor behandlet nemnda rundt 1500 saker. Får pasienten avslag også her, er det ikke mulig å ta klagen videre. Da må saken eventuelt prøves for domstolen.

Erfaring fra begge sider

– Jeg har tidligere jobbet i NPE og som prosedyreadvokat for Pasientklagenemnda, sier Janne Larsen.

– Så du kan trygt kalle meg spesialist på pasientskadesaker.

Nå jobber hun i advokatfirmaet Roander & Co og har til enhver tid cirka 100 pasientklagesaker på gang.

– Det viser at mange føler seg feilbehandlet i systemet. Jeg er dessuten langt fra den eneste advokaten som driver med dette, sier hun.

Vinner i retten

Larsen ønsker så langt det er mulig å unngå rettssaker, som er dyrt for både pasienten og samfunnet. I tillegg tar det lang tid, ofte mange år.

– Saker som har vært oppe i tingretten og anket videre til lagmannsretten, kan fort ta sju til åtte år før de er ferdig behandlet. Det er belastende.

– Når sakene prøves for retten, hvor ofte får pasienten medhold?

– I snitt har vårt advokatfirma vunnet mer enn 50 prosent av sakene vi har ført i retten de siste årene, sier hun.

Advokatens statistikk fra rettsvesenet avviker dermed sterkt fra Pasientklagenemndas statistikk. Når pasientene klager der, får 94 prosent avslag på klager om ansvarserstatning. I saker hvor pasienten har fått medhold i erstatning, men mener at beløpet er for lavt, får 28 prosent medhold i Pasientskadenemnda.

– Etter mitt skjønn burde en langt høyere prosent av sakene som får avslag i Pasientklagenemnda, fått medhold, sier Larsen.

    20 minutter per sak

    – Hva tenker du om at alle klagenemndene opprettholder avslag på klagen i over 90 prosent av sakene?

    – Jeg kan bare uttale meg om NPE og Pasientskadenemnda. Men statistikken viser jo at sjansen for å få medhold er forsvinnende liten, sier Larsen.

    – Hvorfor er det slik?

    – En forklaring er at Pasientskadenemnda behandler inntil 32 saker i løpet av et møte som varer omtrent en arbeidsdag. Det betyr at de i snitt bruker 20 minutter på hver klage. 

    Larsen lener seg ned og åpner et av skapdørene på kontoret. Permer og store bunker med papirer kommer til syne. 

    – En sak kan bestå at tusenvis av sider. At nemndas medlemmer har lest gjennom alt i hver sak og kan fatte et uavhengig vedtak på 20 minutter, er lite sannsynlig.

    – Er det et demokratisk problem?

    – Ja. Hvis folk mister troen på at systemet som er satt til å ivareta deres interesser, ikke fungerer, så er det et alvorlig samfunnsproblem.

    Klageprosessen er krevende

    Larsen sier at hun alltid gir pasientene en vurdering før de bestemmer seg for om de skal klage. 

    – Jeg forsøker tidlig å kartlegge om pasienten har en god sak, sier hun.

    Pasienter som kommer med en «dårlig» sak, råder hun til å la være å klage og heller konsentrere seg om å gå videre.

    – Klageprosessen er stor belastning. Behandlingstiden er lang og krevende, sier hun.

    Pasienter dør i kø

    Janne Larsen er opptatt av at saksbehandlingstiden til NPE og nemnda må ned.

    – Pasientene dør mens de står i saksbehandlingskø, sier hun.

    – Har du opplevd at noen av dine klienter har dødd i kø?

    – Ja. Flere ganger. For fire år siden tok jeg en sak hvor en kvinne havnet i rullestol etter feilbehandling. Hun hadde fått tilkjent erstatning på 400 000 kroner for at huset skulle tilrettelegges for rullestolen. Som vi alle vet, kommer du ikke langt med 400 000 kroner, så vi klaget.

    Kvinnen klarte ikke å bevege seg rundt i huset, så mens saksbehandlingstiden trakk ut, havnet hun på et sykehjem. For kort tid siden døde kvinnen.

    – Klagesaken er ikke ferdigbehandlet, men når jeg tenker på hvor mye bedre livskvalitet hun kunne hatt i sine siste leveår dersom hun hadde fått bo hjemme … Det er trist, sier Larsen.

    En annen sak handler om en ung mann med en bipolar lidelse.

    – Han søkte om erstatning og fikk et tilbud fra NPE som var riv ruskende galt. Mannen tok dette svært tungt. Vi bestemte oss for å klage til nemnda. Han hadde opparbeidet seg en tung gjeldsbyrde. Det endte med at han tok sitt eget liv mens vi ventet på at klagen skulle behandles. Jeg kan ikke si at han tok livet sitt på grunn av avslaget. Han fikk medhold i nemnda, og arvingene fikk erstatningsbeløpet, sier hun

    Behandles ikke likt

    Ifølge Larsen virker ofte utfallet av klagesaker tilfeldig. 

    – Jeg har jobbet i mange år med pasientklagesaker, og det slår meg at hvilket utfall saken får, er avhengig av hvem som er saksbehandler. Sånn skal det ikke være.

    – Jeg skulle likt å gjøre et eksperiment hvor en klagesak gikk til flere forskjellige saksbehandlere uten at de visste om det.

    Opprettholder NPEs vedtak

    Larsen sier at i de fleste sakene vedtar nemnda innstillingen som Pasientskadenemndas saksbehandler legger frem.

    – Det er ytterst sjelden at Pasientskadenemndas saksbehandler graver spesielt dypt i sakspapirene de har fått fra NPE. Det tar mye kortere tid å opprettholde NPEs vedtak og legge frem en innstilling basert på klipp og lim, enn å lage en medholdssak hvor saksbehandleren må lete frem nye argumenter for at avslaget bør omgjøres.

    Larsen mener grensen NPE har satt for hva pasienter skal tåle og leve med av plager og smerter, er altfor høy.

    – Det er ikke slik at de som klager, er de som allerede er mest ressurssterke?

    – Det er ikke mitt inntrykk. Ingen orker å gå gjennom denne prosessen for moro skyld. Jeg tror det er mange som burde klage, men ikke gjør det. Det som imidlertid har slått meg, er at det på mange måter er en homogen gruppe jeg representerer. Hvorfor har jeg aldri hatt en sak som gjelder en pakistansk kvinne, for eksempel? Er det fordi de aldri blir skadet? Eller får de ikke informasjon om klagemulighetene de har?

    Helsepersonell skal informere om at man kan klage til NPE.

    – Nesten ingen av mine klienter sier de har fått informasjon av helsepersonell om retten til å klage. De har funnet ut dette selv.

    Behandlingstiden må ned

    – Min mening er at det har utviklet seg en ukultur i systemet, sier Larsen.

    – Hvordan da?

    – Mange av dem som jobber i systemet, har vært der i en årrekke og har aldri representert skadelidte. De behandler papirer og har mistet nærheten til pasientene. Det virker på meg som om at saksbehandlerne ikke er spesielt opptatt av at pasienten får presentert saken sin slik han eller hun ønsker, spesielt ikke hvis det skulle avvike fra hva som står i journalen.

    Ifølge Larsen bør en god saksbehandler for hver sak tenke: «Dette kunne vært moren min, broren min eller faren min. Hvordan ville jeg da ha behandlet saken?»

    – Saksbehandlere må få en nærhet til saken og lete aktivt etter huller eller svakheter for å hjelpe pasienten.

    – Burde Pasientskadenemnda legges ned og klagesakene bli ført for retten? Da har pasientene større sjanse for å få erstatning?

    – Nei. Selv om jeg har mistet mange illusjoner, har jeg ikke mistet troen på systemet. Intensjonen bak både NPE og pasientskadenemnda er gode. Slik jeg ser det, har nemnda nå en gyllen sjanse til å gjenopprette det som en gang var formålet med ordningen, ettersom den er flyttet til Bergen og nye ansatte er kommet til. Pasientskadenemnda har muligheten til å kvitte seg med det jeg mener har vært en ukultur, starte med blanke ark og gjenopprette intensjonen i ordningen. Nemlig å sikre at pasientene får sine rettigheter ivaretatt.

    Får nye øyne på saken

    Rose-Marie Christiansen
    HOVEDPRIORITET: Det er trist at pasienter mister troen på systemet på grunn av den lange saksbehandlingstiden. Å få ned saksbehandlingstiden er vår hovedprioritet for tiden, sier Rose-Marie Christiansen.

    Rose-Marie Christiansen er direktør i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage).

    – Er det noen vits i å klage når over 90 prosent av sakene som kommer opp, får avslag?

    – Ja, det er absolutt et poeng å klage dersom man ikke klarer å slå seg til ro med at man har fått avslag. Klagebehandlingen er gratis, og man får helt nye øyne på saken, sier Christiansen.

    Hun sier til Sykepleien at rundt en tredel av de som søker om erstatning for en pasientskade, får medhold i førsteinstansen, som er Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

    – Det at så mange vedtak blir opprettholdt, betyr etter vår oppfatning at førsteinstansen har fattet riktige vedtak. Vi mener at saksbehandlingen i Helseklage er forsvarlig. Vi fokuserer på kvalitet i saksbehandlingen, sier hun.

    Godt forberedt?

    – Når Pasientskadenemnda behandler en sak: Hvor godt forberedt er de?

    – Sakene forberedes av sekretariatet i Helseklage og sendes ut til nemndmedlemmene tre til fire uker før nemndmøtet. Medlemmene har dermed god tid på å forberede seg før møtene holdes. Klager holdes løpende orientert om saksforberedelsen og har anledning til å komme med innspill, sier Christiansen.

    – Betyr dette at nemndmedlemmene aldri leser alle saksdokumentene, men kun innstillingen som kommer fra sekretariatets saksbehandler?

    – Nemndmedlemmene får tilsendt alle saksdokumentene som har kommet inn i sakene. Nemndas medlemmer tar på høyeste alvor at de selv skal stå inne for resultatet i sakene.

    Møter ikke pasienten

    – Har nemndmedlemmene samtaler med pasienten det gjelder, før saken behandles?

    – Pasientene kan ringe saksbehandler for en samtale. Nemnda behandler sakene skriftlig. Ingen pasienter møter frem under nemndmøtene, og i den grad det finner sted kontakt mellom pasient eller bruker og oss, skjer dette med saksbehandler. Saksbehandler skriver møtereferat når det anses som påkrevd, og dette får pasienten til gjennomlesning før det eventuelt benyttes.

    Ifølge Christiansen hender det i opp mot 10 prosent av sakene at nemnda ønsker ytterligere opplysninger før de er klar for å treffe et vedtak.

    – Da utsettes saken, og saksbehandler får i oppdrag å utrede det som nemnda ønsker. Noen ganger handler dette om at flere journaler skal innhentes, andre ganger om at de ønsker en ny sakkyndig vurdering. Atter andre ganger ønsker nemnda at saksbehandler skal innhente flere opplysninger fra klager – for eksempel om helsestatus per i dag, om tapsposter i en erstatningssak, om legeundersøkelser som har funnet sted i nyere tid, og så videre.

    Alle saker er ikke like komplekse

    Ifølge advokat Janne Larsen behandler pasientskadenemnda 32 saker på hver samling. Det gir i snitt en saksbehandlingstid på 20 minutter.

    – Er det mulig å behandle komplekse saker på så kort tid?

    – Alle saker er ikke like komplekse, og flertallet av saker behandles derfor ofte raskere. De mest komplekse sakene kan ta en til to timer i løpet av et møte. Vi har også såkalte «fastnemndmøter» der prinsipielle spørsmål behandles. Da behandler nemnda 12–15 saker i løpet av et dobbeltmøte, sier Christiansen.

    10 prosent

    – Har det noen gang skjedd at nemnda ikke har fulgt saksbehandlers innstilling?

    – Det skjer selvsagt. Som tidligere nevnt, blir i tillegg om lag 10 prosent av sakene utsatt av nemnda, fordi nemnda ønsker mer utredning enn det sekretariatet har gjort. Da med klare instrukser på hva de ønsker utredet ytterligere, sier Christiansen.

    – Er nemnda nødvendig hvis det stort sett er saksbehandlers vurdering som tas til følge?

    – Dette spørsmålet faller på sin egen urimelighet, sier Christiansen.

    Få saker havner i retten

    Advokatfirmaet Janne Larsen jobber i, får medhold i 50 prosent av sakene som havner i retten.

    – Tyder ikke det på at nemnda kanskje er for strenge når de i kun seks prosent av sakene gir pasienten medhold?

    – Det er et mindretall av saker som stevnes for retten. Av disse trekkes cirka 40 prosent av sakene av pasientene, mens 20–30 prosent forlikes. Medholdsprosenten i retten påvirkes av om flertallet av sakene gjelder ansvar eller erstatningsnivå. Historisk har rundt 67–68 prosent av sakene endt med frifinnelse for staten, sier Christiansen.

    Lang saksbehandlingstid

    Som Janne Larsen forteller, er det altså enkelte som dør mens de venter på en avgjørelse.

    – Er dette problemstillinger nemnda tar inn over seg?

    – Vi har stor forståelse for at vår saksbehandlingstid er en belastning for alle dem som venter på svar fra oss. Det er trist at pasienter mister troen på systemet på grunn av den lange saksbehandlingstiden. Å få ned saksbehandlingstiden er vår hovedprioritet for tiden. Vi jobber med balansen mellom effektiv saksbehandling og sikring av kvalitet i saksbehandlingen, sier Christiansen.

    Hun sier at Pasientskadenemnda prioriterer de eldste sakene først.

    – Det gjelder for alle områdene i Helseklage. Noen sakstyper har høyere prioritet – for eksempel der vi vet at klager er alvorlig syk. En typisk sak kan være der pasienten er i terminal fase på grunn av kreftsykdom.

    Hun sier alle som jobber i Helseklage og i nemndene, tar på alvor at lang saksbehandlingstid kan føre til at noen dør mens de venter på en avgjørelse.

    – Kjenner oss ikke igjen

    Advokat Janne Larsen sier hun opplever vedtakene i nemnda som tilfeldige og ikke rettferdige.

    – Hva er nemndas kommentar til det?

    – Dette kjenner vi oss overhodet ikke igjen i. Vi er opptatt av kvalitet i saksbehandlingen, og av at like tilfeller skal behandles likt. Vårt mål er alltid at pasientene skal få den erstatningen de har krav på.

    Larsen sier i tillegg at det er ytterst sjelden at Pasienskadenemndas saksbehandler legger frem en annen innstilling for nemnda enn den NPE allerede har fattet.

    – Hva er nemndas kommentar til det?

    – Sekretariatet gjør en selvstendig vurdering av alle saker som kommer inn til oss, og legger frem en innstilling for nemnda basert på dette. Nemnda foretar deretter sin egen selvstendige vurdering, sier Christiansen.

    Les også: