fbpx Dobbelt så mange helse­arbeidere tar influensavaksine i Finland etter ny lov Hopp til hovedinnhold

Dobbelt så mange helse­arbeidere tar influensavaksine i Finland etter ny lov

Bildet viser hender med hansker som skal til å sette en vaksine i en arm.
INFLUENSAVAKSINE: Her settes en vaksine mot sesonginfluensa i oktober 2018. I flere land, også i Norge, jobber helsemyndighetene for at helsepersonell skal ta vaksinen. Foto: Science Photo Library/NTBScanpix

Men nå skal loven endres fordi noen tolker den for bokstavelig.

1. mars 2017 fikk Finland ny lov om smittsomme sykdommer, som pålegger helsepersonell som jobber med utsatte grupper å være beskyttet mot meslinger, vannkopper og influensa. De som jobber med spedbarn må i tillegg ha vaksine mot kikhoste. For andelen som tar influensavaksine er det en markant økning fra før og etter loven trådte i kraft.

– Om lag 41 prosent i spesialisthelsetjenesten tok influensavaksine i 2014, sier Hanna M. Nohynek, sjeflege ved avdeling for smittevern og vaksiner ved Instituttet for helse og velferd i Finland.

– Nå tar 84 prosent vaksinen.

Les også: Finland pålegger helsepersonell å ta vaksiner

En er oppsagt og tre saker for retten

Loven omfatter dem som jobber med barn under ett år, eldre over 65 år og mennesker med hjerte- og lungeproblemer som krever medisinering, diabetes, kroniske lever- og nyresykdommer og sykdommer som gir nedsatt immunforsvar. I praksis vil de aller fleste som jobber på et sykehus komme i kontakt med disse pasientene. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har beskyttelse.

– Hva skjer med dem som jobber med spesielt utsatte pasienter og som ikke vil ta vaksine?

– Det varierer fra sykehus til sykehus, og til og med fra avdeling til avdeling, sier Hanna Nohynek.

– Noen viser forståelse, mens andre har vært veldig strenge. I ett tilfelle er en helsearbeider blitt sagt opp. Vi er også gjort kjent med at tre saker skal opp i retten. Derfor er myndighetene i gang med å omformulere loven for å unngå slike ekstreme tilfeller, som heller ikke var hensikten med loven.

Skal ikke miste jobben

– Problemet med loven, sier Marjaana Pitkäpaasi, som er lege med spesialisering i infeksjonssykdommer ved Helsingfors universitetssjukhus, er at den kan tolkes som at de som ikke er vaksinert ikke lenger får beholde jobben sin. Det var ikke hensikten. Vi vil ikke at ansatte skal miste jobben.

Ved nyansettelser er det derimot mye lettere å stille krav om vaksiner. 

– Vi vil ikke si til folk: Du skal ta vaksinen. Men vi kan stille krav om hva som kreves for å jobbe med spesielt utsatte pasienter. Vi krever også at sykepleierstudenter skal ha beskyttelse mot meslinger, vannkopper og influensa, og kikhoste ved kontakt med spedbarn. Ved å gjøre det, gjør vi dem oppmerksom på hva som kreves i praksis, og vi gir dem en mulighet til å revurdere yrkesvalget dersom de absolutt ikke vil vaksinere seg.

Les også: Uvaksinerte risikerer jobbnekt i helsevesenet

Bildet viser Marjaana Pitkäpaasi.
SATSER PÅ FRIVILLIGHET: Marjaana Pitkäpaasi er for loven, men er fornøyd med at 96 prosent på hennes sykehus har tatt vaksine frivillig. Foto: Katja West

Farligere å mangle sykepleiere

Men Pitkäpaasi understreker at man må være rasjonell i omgang med loven.

– Også i Finland mangler vi sykepleiere. Dersom en arbeidsgiver sier nei til å ansette en sykepleier som ikke er vaksinert, og dermed har for få sykepleiere, er det farligere for pasientene enn at arbeidsgiver ansetter en sykepleier som ikke er vaksinert.

– Har det vært mye oppmerksomhet rundt pålegget om vaksiner i Finland?

– Loven har fått en del negativ oppmerksomhet. Noen tolker den som vaksinetvang. Det har blant annet vært en Facebook-gruppe som heter «jagbeslutarsjälv», men også en Facebook-gruppe som heter «jagskyddarpatienten», eller på finsk «minäsuojaanpotilasta», som har langt flere tilhengere. Jeg synes det er bra med diskusjon, og nå blir loven myknet opp fordi vi ser at den er blitt tolket for strengt.

Bildet viser demonstranter utenfor Finlands parlament.
PROTESTERER MOT LOVEN: Demonstrasjon foran Finlands parlament i april 2018.

Må være enkel å få tatt

I regionen der Pitkäpaasi jobber er ikke tvang tema. Regionen omfatter selve universitetssykehuset og helsetjenesten i regionene Helsingfors og Nyland, med flere lokalsykehus. Til sammen er det 24 000 ansatte her.

– Vår tilnærming er at ansatte skal ville ta vaksinen, sier hun.

Sykehuset har siden 2010 jobbet målrettet for å få de ansatte til å ta influensavaksine.

– Vi informerer om fordelene med vaksinen, hvilke konsekvenser influensa kan få for pasientene, og vi gjør den lett tilgjengelig, sier Pitkäpaasi.

– Blant annet blir 60 prosent av vaksinene satt av helsepersonell ute på enhetene. 40 prosent får vaksinen på massevaksinasjonsstasjoner, for eksempel ved utgangen av kantinen, forteller hun.

– Sist jeg fikk den, satt jeg i telefonen da en sykepleier kom inn med vaksine. Via blikkontakt samtykket jeg til å ta den. Hun brettet opp ermet mitt, satte vaksinen og fylte ut registreringsskjema. Alt mens jeg fortsatte å snakke i telefonen og gjøre jobben min. Så enkelt kan det gjøres.

96 prosent tok vaksinen – uten tvang

Innsatsen har gitt resultater. I sesongen 2017/2018 tok 96 prosent av de ansatte her influensavaksine. Med ansatte regnes de som er i jobb, og ikke de som er i for eksempel svangerskapspermisjon.

– Det har vært hard jobb, men uten bruk av tvang, understreker Marjaana Pitkäpaasi.

Epidemiolog Eeva Ruotsalainen har hatt ansvaret for vaksinasjonsprogrammet og i flere år jobbet systematisk for å øke andelen vaksinerte. Arbeidet har hatt støtte helt opp i toppledelsen.

– Når jeg ser på mitt eget sykehus, er jeg tilhenger av frivillighet. Men når jeg ser på hele Finland, mener jeg vi trenger loven. At andel influensavaksinerte doblet seg etter at den ble innført, mener jeg bekrefter det. Jeg bifaller også at loven mykes opp. Å vaksinere seg må bygge på en felles forståelse for hvorfor det er viktig. Det er klokt av helsemyndighetene å unngå tvang.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.