Barn døde på nyfødt­intensiv med uforsvarlig arbeids­belastning

Bildet viser en baby som blir massert på den høyre foten.
IKKE TID TIL AVVIK: Sykepleiernes arbeidssituasjon har vært så belastende at det burde vært skrevet avvik etter hver vakt. Det ble ikke gjort fordi det ikke var tid til å melde avvik innenfor vanlig arbeidstid.

Et seks uker gammelt barn døde, og Helsetilsynets konklusjon er klar: Helsehjelpen var ikke forsvarlig. En del av årsaken var for lav bemanning.

Helsetilsynet dro på tilsynsbesøk etter at et seks uker gammelt barn døde på nyfødtintensiven ved et norsk sykehus. Nå er tilsynssaken ferdigbehandlet, og konklusjonen er klar: Barnet fikk ikke forsvarlig helsehjelp.

Også sykehusets ledelse får refs, fordi arbeidsbelastningen på de ansatte ved avdelingen er så høy at de ikke har mulighet til å utføre oppgavene sine på en forsvarlig måte.

Av hensyn til pårørende, og for å ivareta taushetsplikten, vil ikke Helsetilsynet si hvilket sykehus eller intensivavdeling tilsynssaken kommer fra. Fungerende avdelingsdirektør for varsler og operativt tilsyn i Helsetilsynet, Mona Kaasa, håper likevel andre kan ta lærdom av innholdet i rapporten.

Uforsvarlig

Helsetilsynets undersøkelse viste blant annet at nyfødtintensiven ved dette sykehuset hadde hatt stor utskifting av sykepleiere de siste årene. Høy turnover førte til at sykepleierne som var igjen, måtte gå doble vakter eller påta seg ekstra arbeid på fritiden.

Nyfødtintensiven har også høy vikarbruk. Mange av vikarene er ikke godt nok kjent med avdelingens rutiner, og flere har ikke den spesialkompetansen som trengs, ifølge tilsynsrapporten.

Dette skjedde

Barnet som døde, og som utløste tilsynssaken, hadde en medfødt alvorlig og svært komplisert hjertefeil. Barnet ble hjerteoperert ved fem ukers alder, men en ukes tid etter operasjonen fikk barnet symptomer på infeksjon, som ble behandlet med antibiotika.

Barnet ble utskrevet en lørdag ettermiddag. Allerede natt til søndag returnerte foreldrene med barnet til nyfødtintensivavdelingen, fordi de syntes barnet var blitt dårligere.

Vakthavende overlege, som kjente pasienten godt, mente at barnets tilstand ikke hadde endret seg vesentlig fra utskrivelsen. Det ble tatt blodkultur, gitt intravenøs væske og startet opp antibiotikabehandling. Neste formiddag ble barnet akutt dårlig. Til tross for intensiv behandling døde barnet samme kveld.

Kjent problem

Men dette er ikke første gang tilsynsmyndighetene har vært på besøk ved denne avdelingen.

På bakgrunn av flere bekymringsmeldinger om arbeidsforholdene gjennomførte Fylkesmannen for noen år tilbake et tilsynsbesøk ved den samme nyfødtintensivavdelingen. Fylkesmannen konkluderte allerede den gang med at avdelingen over tid var drevet på et for høyt risikonivå med hensyn til sykepleiefaglig kompetanse og bemanning. Fylkesmannen fryktet at dette kunne ha konsekvenser for pasientsikkerheten.

Helseforetaket forsikret Fylkesmannen at de ville ta grep, og at de blant annet hadde økt sykepleierbemanningen fra 40 til 50. I tillegg skulle sykehuset øke andelen spesialsykepleiere og styrke den interne opplæringen og kompetanseoppbyggingen.

Ekstern evaluering

Avdelingsledelsen ved sykehuset har etter dette gjennomført en ekstern revisjon med fagpersoner fra Sverige og Danmark. Konklusjonen var at beleggsprosenten lå på et konstant høyt nivå, og at plassforholdene var så trange at det i seg selv kunne øke risikoen for feil i behandlingen.

I tillegg pekte også denne rapporten på at både sykepleier- og legebemanningen hadde meget stor vaktbelastning og alvorlige problemer med arbeidsmiljøet over lengre tid.

Igjen måtte sykehuset sette inn tiltak. 

Blitt verre

I intervjuene med Statens helsetilsyn etter at barnet døde, sa flere av sykepleierne at arbeidsbelastningen snarere hadde blitt verre enn bedre de siste årene, og at bemanningssituasjonen ved avdelingen burde vært meldt i avvikssystemet.

«Dette ble imidlertid sjelden gjort fordi de da måtte ha meldt avvik nærmest etter hver vakt, og fordi det ikke var tid til å melde avvik innenfor vanlig arbeidstid», står det i rapporten.

Helsetilsynet skriver videre at sykepleiergruppen var preget av slitasje og følte det var nytteløst å si fra om arbeidsforholdene.

«Etter vår vurdering er slik oppgitthet en risiko for pasientsikkerheten, men ikke uventet etter at utfordringene hadde vedvart over så lang tid uten at ledelsen hadde greid å finne gode nok løsninger», står det i tilsynsrapporten.

Dårlig kommunikasjon

Et annet område som ble tatt opp i Helsetilsynets rapport, var dårlig kommunikasjon mellom leger og sykepleiere.

Sykepleierne fortalte at noen leger ikke tok deres faglige vurderinger på alvor. De følte de kunne bli avfeid hvis de stilte spørsmål, og overhørt hvis de hadde innvendinger. Sykepleierne mente på den måten at deres observasjoner ikke ble tatt hensyn til.

Konsekvensen er at sykepleierne vegrer seg for å stille spørsmål til legene, eller å ta opp faglig uenighet.

«Sykepleierne var også forsiktige med hva de skrev i journalen, særlig hvis de var uenige i legenes vurderinger, fordi de var redd for ubehageligheter», står det i rapporten.

Disse utfordringene hadde vart over lengre tid, og denne opplevelsen ble også støttet av enkelte av legene. Avdelingsledelsen var godt kjent med utfordringene, og ifølge Helsetilsynet har sykehuset satt inn tiltak for å gjøre noe med dette.

Les også: