Sluttet som sykepleier, ble kjentkvinne: – Det er folkehelse i å gå på tur

Nyheter
Sigrid Grande
SYKEPLEIER PÅ TOPP: Sigrid Grande synes hun har havnet på rett plass.

Sigrid Grande (28) sa opp jobben ved St. Olavs hospital i Trondheim for å flytte til fjellbygda Vågå. Det ga henne muligheten til å lede folk til topps i Jotunheimen.

Spisesalen på Gjendesheim, turistforeningens hytte, er stappfull av folk som har vært på Besseggen eller på en av de andre høye toppene i Jotunheimen. Det prates mange forskjellige språk – fjellene har internasjonal appell.

Akkurat nå løper den lyshårete, spreke Sigrid Grande rundt mellom bordene og serverer forventningsfulle fjellfolk en fortjent treretters middag. Noen av disse har hun allerede hatt med seg på tur.

Sigrid Grande
TURLEDER OG KJENTKVINNE: Hva er det som driver Sigrid Grande til topps annenhver dag?

Havnet på rett plass

– Hvorfor vil du ha oss til topps?

– Det viktigste er ikke alltid å nå toppen. Men jeg vet hvordan det er å jobbe seg opp. Det er en fantastisk utsikt som jeg vil at folk skal få oppleve, sier Grande.

Hun synes det er en fin jobb å være med folk til topps.

– Jeg setter pris på både toppturer og flate områder, svarer hun på min hentydning om at tur på Hardangervidda kanskje er like bra.

Grande synes hun har havnet på rett plass. Jobben hennes er å være med som kjentkvinne og gi fjellturistene «god hjelp både før og under toppturen og dele gode historier fra livet i fjellet underveis», som det står å lese på DNTs nettside.

Hun sier hun snakker med dem om hvorfor de går i fjellet, og hvilken erfaring de har.

– De har jo selv meldt seg på turen, så jeg greier som regel å ta dem med helt frem.

Ikke for hvem som helst

– Hva er de største utfordringene med å ta folk til topps i samlet flokk?

– Jeg må passe på å ikke slite ut folk. Det kan være en vanskelig balansegang mellom et rolig tempo og framdrift. Vi skal helst gjøre turen unna på estimert tid, sier Grande.

Hun har ingen problemer med å motivere verken seg selv eller andre.

– Motivasjon har med en indre innstilling å gjøre. Jeg tenker aldri på slutten av turen, men stykker den opp. Først dit, så går vi dit, forteller hun.

Hun opplever heller ikke at folk klager eller sutrer. Folk er blide og trivelige, så det er lett å motivere seg for disse turene, ifølge kjentkvinnen.

Men det er klart at dette ikke er en sommerjobb for hvem som helst.

Her er Sigrids arbeidsuke:

  • Mandager og fredager: Knutshøe, 1517 meter over havet.
  • Onsdager: Besshøe, 2258 meter over havet. 1274 høydemeter.
  • Søndager: Rasletind, 2105 over havet.

Med over 2000 høydemeter tilbakelagt hver uke i to måneder blir det en høyde omtrent tilsvarende flyenes marsjhøyde til sammen.

– Det har gått bra, jeg har verdens beste sommerjobb, sier Grande.

Favorittfjellet

Knutshøe er Grandes favoritt.

– Det er utsikten, utformingen, og det at du må klyve litt, det er luftig.

Den blir ofte kalt for Besseggens tøffe lillebror. De som føler på høydeskrekk over Besseggen, gjør med andre ord lurt i å stå over denne høen.

Sigrid lider definitivt ikke av høydeskrekk, men har opplevd noen ganger at folk klamrer seg fast til fjellet i panikk.

– Da må jeg få dem til å fokusere oppover, jeg gir dem arbeidsoppgaver, sier hun.

Da er det enkle beskjeder som gjelder:

– Sett hånden din hit, flytt foten din dit. Ett skritt av gangen, sier Grande, som ikke huske at sykepleierutdanningen har gitt henne konkret opplæring i å hjelpe folk med høydeskrekk.

– Min styrke er at jeg klarer å være rolig og trygg, sier hun.

Luksus

– Har det hendt at du ikke har nådd frem til toppen?

– Jeg har snudd før toppen mange ganger. Det er viktig å komme seg hjem igjen også, forteller hun.

Grande setter alltid sikkerheten først og sier at hun har stor respekt for været, det er det viktigste av alt.

Hun har vært heldig på turene, det har ikke vært «store hendelser» av noe slag. Men så er hun også nøye med å gi god informasjon både før og under turen. Hun vil gjerne forebygge at skade oppstår, og informerer derfor turfølget om både bekledning, mat og riktig væskeinntak. 

– På hvilken måte preger fjellivet deg som menneske?

– Jeg tenker på skjebnene, på folk som ikke har mulighet til å gå på fjellet i hele tatt.

Grande har ikke bare sett toppene i livet, men også de dypeste daler i sin praksis på ortopedisk/traumatisk avdeling på sykehuset. Hun vet å sette pris på de mulighetene hun selv har fått.

– At jeg klarer å gå fire dager i uken i fjellet, gjør at jeg føler meg veldig privilegert, det er luksus.

Finner roen bort fra storbyen

Det er ikke bare fjellene hun har forelsket seg i. Hun og kjæresten deler kjærligheten for natur og stillhet, og de har valgt å bosette seg i Vågå. Der er veien til fjell og natur kort.

– Jeg trives best i fjellet og naturen, det er viktigere med alderen. Det føles helt rett å slå seg til ro i Vågå, sier Grande.

Til høsten har hun tenkt å studere til helsesøster med folkehelseprofil ved NTNU Ålesund.

– Om jeg får muligheten, vil jeg prøve å kombinere fjellivet med utdanningen som spesialsykepleier i min videre yrkeskarriere, sier Grande. 

Da er målet å få folk ut i frisk luft.

– Det er folkehelse i å gå på tur.

Les også: