Frisk luft, kunst og samtaler erstatter piller

– Selv om det er krevende, er jeg veldig glad for at dette tilbudet finnes, sier kvinnen i 50-årene og folder hendene rundt tekoppen.

– Andre steder har jeg følt at det ikke har vært aksept for mitt ønske om behandling uten medisiner, sier hun.

Kvinnen ønsker ikke å stå frem med navn. Vi kaller henne «Helen».

For tiden er Helen innlagt ved Medikamentfritt behandlingstilbud på Åsgård ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Pasientene her har hovedsakelig bipolare lidelser eller psykoser.

Da denne avdelingen åpnet i januar i år, var det som landets første.

Må være motivert

Medikamentfritt behandlingstilbud holder til i andre etasje i rekken av sykehusbygg, som strekker seg lange og lave i vesthellinga på Tromsøya. Åsgård har huset psykisk syke siden midten av 60-tallet.

Ett av inntakskriteriene er, som navnet tilsier, at pasientene har motivasjon for medikamentfri behandling for sin psykiske lidelse.

Man skal ikke utsettes for tvangsmedisinering eller annen form for press eller overtalelse for å ta medisiner. Innleggelsene skjer frivillig. Samtidig kan ikke pasienten nektes å ta medisiner dersom det er etter eget ønske. Seks døgnplasser står til disposisjon.

Behandlingsideen er både enkel og kompleks:

Når pillene skal kuttes, må det trappes opp på andre ting.

Naturopplevelser og baking

– I formiddag har avdelingen vært på Nattmålsfjellet, forteller Eivor Meisler.

Rød i kinnene viser hun fram et bilde på mobilen: Fra toppen av fjellet, med slående utsikt over tindelandskapet ned mot Ersfjorden.

Meisler jobber som psykiatrisk sykepleier og kunstterapeut ved avdelingen. Dagens fjelltur er en viktig del av behandlingstilbudet.

Fysisk aktivitet er fast post på timeplanen tre dager i uka. Turene og aktivitetene varierer. Alt fra toppturer til å ta med kveldsmaten ut til bålplassen rett nedenfor sykehuset er aktuelle turmål.

Fra kjøkkenet lukter det nystekte kanelboller. Åpent kjøkken er også en del av behandlingstilbudet. Her kan pasientene bake og lage mat.

– Følte jeg var til oppbevaring

Helen har hatt flere innleggelser på andre avdelinger før hun kom hit.

– Jeg var innlagt på en psykiatrisk døgnavdeling i fire måneder, forteller hun.

– Da gikk jeg rundt i joggebukse og tøfler nesten hele oppholdet. Jeg sto på maksdoser på to forskjellige antipsykotika, i tillegg til beroligende medisiner og sovemedisiner.

Kondisen forsvant, blodtrykket var høyt, stoffskiftet lavt. Den fysiske formen var rett og slett elendig, forteller hun.

– Jeg opplevde at jeg var der til oppbevaring og medisinering. Jeg ble sykere av det.

Hun har slitt med angst, har vært nær psykose, og har bipolar lidelse.

Helen ser ut av vinduet, peker over mot Kvaløya. Det er ikke usannsynlig at hun i løpet av de neste ukene er på tur der et eller annet sted. 

– Nå har jeg vært innlagt her ei uke, og har allerede vært ute på tur flere ganger.

Pasientenes ønske

Pådriverne for å etablere medikamentfrie behandlingstilbud for psykisk syke har i stor grad vært pasientene selv.

– En del pasienter fortalte om store fysiske og psykiske omkostninger ved å stå på medisiner, sier Tore Ødegård, fagutvikler og psykiatrisk sykepleier ved avdelingen.

Helseminister Bent Høie påla i fjor alle regionale helseforetak å etablere medikamentfrie døgntilbud for psykisk syke. Alle diagnoser som inngår i psykisk helsevern er omfattet, forutsetningen er at behandlingen skal være forsvarlig.

Ifølge Folkehelseinstituttet er effektene av medikamentfri behandling ved psykoser usikker.

Det foregår følgeforskning ved flere av helseforetakene som tilbyr denne behandlingen.

LES OGSÅ:Følger med på utviklingen av medikamentfrie behandlingstilbud

Så langt har de hatt 24 pasienter ved avdelingen på UNN, og begynner å få erfaring med denne måten å behandle bipolare lidelser og psykoser.

Individuelle opplegg

– I forarbeidet til etableringen av avdelingen var det en tanke om at pasienten måtte være helt nedtrappet på antipsykotiske medisiner før innkomst. Det har vi gått bort fra. Nedtrapping på disse medisinene er for mange krevende, og det er en lang prosess som må være individuell, sier Tore Ødegård.

Psykiatrisk sykepleier Dora Schmidt Stendal har observert det samme.

– Det er både en fysisk og en psykisk komponent når pasienten slutter på medisiner, sier hun.

Det er ingen fasit på hvor lang tid pasienten trenger å være innlagt:

– Pasientene her har vært her alt fra dager til måneder. De fleste er her noen uker om gangen. For mange vil det være slik at de er her en periode, så reiser de hjem, men de vil komme tilbake igjen i en fase hvor de trenger det, sier Tore Ødegård.

– Noen få har blitt så dårlige når de har vært her, at de har blitt overført til akuttavdelingen. Behandlingsopplegg og plan må tilpasses den enkelte, sier han.

Kartlegge nettverk

Hvis de skal gi et råd til andre som er i startfasen med å etablere medikamentfrie behandlingstilbud til alvorlig psykisk syke, så er det nettopp det: Å ta høyde for at nedtrapping kan ta lang tid, og at ingen pasienter er like.

– En annen ting er at vi bruker mye tid på å kartlegge nettverket til den enkelte, sier Ødegård 

Det arbeidet starter i god tid før pasienten blir innlagt.

– Hvis pasienten skal greie seg uten medisiner, er det viktig at det er noen som støtter opp i hjemmemiljøet. Vi er ikke hovedbehandlere, sier han.

Ødegård sier at de støtter seg mye til Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka, som er tilgjengelig på erfaringskompetanse.no.

– Per i dag er ikke medikamentfrihet anbefalt førstebehandling ved psykoser og bipolare lidelser. Samtidig skal det legges stor vekt på pasientens valg av behandling.

– Pasienter her ønsker medisinfri behandling, og mange har store bivirkninger av medisinene. Men det er heller ikke lett å slutte.

– I dette spennet står både vi og pasientene, sier Ødegård. 

Deler egne erfaringer

Recoveryverkstedet er en viktig del av behandlingsinnholdet. Gjennom gruppesamtaler tar de opp temaer som mestringsstrategier, forståelse av psykiske lidelser, søvn, mål og drømmer.

– Formålet er å få økt bevissthet rundt egen helse, psykiske lidelse og livssituasjon, sier Tore Ødegård.

Både personalet og pasientene deltar likeverdig i gruppesamtalen, som foregår fire ganger i uka.

– Vi har som policy på avdelingen at personalet skal kunne være personlige og dele egne erfaringer fra livet, sier han.

De ansatte har sett at det bidrar til å åpne samtalene.

– I utlysningsteksten da avdelingen ble etablert, ble det spesifikt spurt etter ansatte med egenerfaring eller pårørendeerfaring med psykiske lidelser. Jeg opplever at dette er en god måte å jobbe på, sier Ødegård.

– Jeg har jobbet som sykepleier i 32 år. Gjennom årene har jeg fått en trygghet som gjør at jeg møter pasientene mer og mer som meg selv, og mindre med «sykepleierrollen». Min erfaring er at det er lettere å være til hjelp og støtte da. Vi er alle mennesker, sier Dora Schmidt Stendal. 

Kunstterapi

En ganger i uka samles pasientene på kunstrommet. Tiden her inne er dedikert til kreative uttrykksformer. I tillegg kan de som ønsker det, få individuelle timer med en av kunstterapeutene.

Både Eivor Meisler og Dora Schmidt Stendal har tilleggsutdanning i kunstterapi.

– For mange er det å skape bilder, symboler og bruke farger en måte å uttrykke og bearbeide vanskelige følelser på. Det er ikke viktig hva man skaper eller om man er flink til å tegne. Men kreativ gruppe passer ikke for alle, og ikke alle ønsker å delta, sier Schmidt Stendal. 

Egendokumentasjon

For de pasientene som ønsker det, er det mulig å skrive en egendokumentasjon som legges inn i journalen.

– Mange av våre pasienter er vant til å bli beskrevet av andre. Her ønsker vi at den enkelte deltar i å lage sitt eget behandlingsopplegg. Når jeg leser hvordan en pasient har opplevd en situasjon, åpner det også øynene for meg. Jeg kan ha oppfattet det helt annerledes, og det er viktig informasjon, sier Schmidt Stendal. 

Lager mestringsplan

Det var i vår Helen bestemte seg, og kuttet alle tabletter.

– En Ibux i ny og ne er det eneste jeg tar nå. 

Men medisinfriheten har også hatt en kostnad:

– Medisinene la et lokk over følelsene. Når jeg ikke tar dem lenger, kommer følelsene tilbake. Jeg må forholde meg til følelsene og årsaken til dem på en annen måte, erkjenner hun.

Nå jobber hun sammen med de ansatte om å lage en mestringsplan. Den skal være realistisk.

– I en akuttsituasjon kan jeg ta medisiner. Men i det daglige ønsker jeg å være uten, sier hun.